− At Junias igjen blir omtalt som Junia er resultatet av en kritisk og feministisk forskning på bibelen, sier professor i humanistisk kjønnsforskning Jorunn Økland.
Hun leder for tiden et forskningsprosjekt om kjønnsperspektiv på kanon. Kanon er skrifter, tekster eller regler som regnes som normative, autoritative og tilstrekkelige. Bibelen er et eksempel på en kanon.
Apostel=mann
− Apostelen hadde en autoritetsposisjon. Jesus’ første tilhengere og de som først misjonerte kristendommen ble kalt apostler, slik også Paulus kalte seg. Fordi det ble antatt at bare menn var apostler, antok flere bibeloversettere at Paulus viste til en mann og lagde en mannlig form av navnet, altså Junias, sier Økland.
Dermed var alle apostlene menn i de fleste oversatte versjonene av bibelen, selv om det skulle vise seg at den opprinnelige gammelgreske teksten til Paulus viste noe annet.
− Historien om hvordan en kvinnelig apostel ble gjort til mann, er et godt eksempel på hvordan en hellig tekst kan være kjønnet. Vi ser at kjønnsideologien overstyrer teksten til og med på et konkret og materielt plan. Den opprinnelige teksten ble ansett som så hellig at ikke et eneste ord skulle forandres. Likevel ble det vanlige kvinnenavnet Junia endret til Junias, et mannsnavn som ikke var i bruk, fordi tanken på at en apostel kunne være kvinne var ideologisk umulig, sier Økland.
I de fleste oversettelsene av bibelen ble derfor navnet maskulint. Også de norske biblene på 1900-tallet kalte apostelen for Junias. Apostelen ble ikke kvinne igjen før i 1998.
Åpnet for kvinnelige prester
En av grunnene til at de feministiske bibelforskerne på 1970-tallet begynte å studere apostlene i de opprinnelige bibeltekstene, var diskusjonen om kvinnelige prester. Et sentralt argument mot å tillate kvinnelige prester var at alle apostlene hadde vært menn.
− Vi ser også at kirkefedrene oppfattet Junia som kvinnelig apostel gjennom deres kommentarer til de Paulinske tekstene. Kirkefedrene var de som la grunnlaget for kirka i perioden 100-300 år e kr, og som utviklet dogmer og regler for kristendommen.
− At en av apostlene likevel var kvinne åpnet døra på gløtt for at også den katolske kirka skulle tillate kvinnelige prester, forteller Økland.
− Kvinnelige prester var nok akseptert i lutherske kirker før 1970-tallet. Men argumentet ble framført i antologien Women Priests, som omhandlet kvinnelige prester i den katolske kirke. Dette var en svært sterk bevegelse på 1970-tallet, på mange måter virket en åpning for kvinnelige prester nærmere da enn i dag. Utviklingen har gått i revers, dessverre.
Teksten der den kvinnelige apostelen dukker opp er i Paulus' første brev til romerne. Her presenterer han en lang liste av mennesker han hilser.
Rom. 16.6:
«Hils Maria som har arbeidet så mye for dere. 7 Hils Andronikos og Junia, mine landsmenn, som har sittet i fengsel sammen med meg. De har et godt navn blant apostlene og kom til tro på Kristus før meg..»
Slik er bibelens ord i dag, men Junia ble altså omtalt som Junias i denne passasjen i de fleste versjoner av bibelen fram til nylig.
Språklig forvirring
Da de feministiske bibelforskerne, med Bernadette Brooten i spissen, gikk til kildene for å finne ut om apostlene bare hadde vært menn, måtte de finne ut mer om selve språket gammelgresk og om det greske samfunnet på den tiden.
− Et sentralt argument for at Junia er det riktige var at forskerne fant ut at mannsnavnet Junias ikke fantes i Hellas på den tiden. Kvinnenavnet Junia var derimot et vanlig navn, forteller Økland.
En av årsakene til at navnet kunne tolkes på flere måter var det greske skriftspråket. Gammelgresk, språket Paulus skrev sitt brev på, ble skrevet med store bokstaver og uten mellomrom. På gresk er det aksentene som utvetydig viser den feminine formen av navnet. Siden store bokstaver ikke har aksenter på gresk, kunne man altså ikke skille mellom manns- og kvinneformen av Junia(s) i de tidlige utgavene av bibelen.
Da disse skriftene i tidlig middelalder ble skrevet på nytt med små bokstaver, ble navnet aksentuert på en feminin måte. I den første trykte versjonen av den greske bibelske teksten i 1516, var apostelen en kvinne. Men det var da. I de fleste oversettelsene var hun fortsatt en mann
Standardversjonen ble viktig
På 1800-tallet vokste det fram en gren innenfor bibelforskning der man gikk tilbake til de opprinnelige grunntekstene. Det vil i praksis si de eldste håndskriftene av bibeltekstene. Dette er avskrifter, fordi originalene ble tidlig tapt. Forskerne ville finne den mest autentiske versjonen av bibelen på originalspråket. Målet var å lage en standardversjon.
− Tidligere var det de ulike oversettelsene som var de viktigste tekstene, men etter hvert ble disse standardversjonene viktige for teologer, og nå er det den versjonen av bibelen som har den høyeste statusen, forklarer Økland.
Endrer ord
Teologen Erwin Nestle fra Tyskland var en av disse som forsket på bibelen på originalspråket på begynnelsen av 1900-tallet.
− I hans versjon av standardbibelen fra 1928, ble navnet Junia skrevet maskulint, som Junias, uten at dette ble kommentert av Nestle. Vanligvis vil endringer i standardteksten kommenteres av bibelutgiverne, men denne endringen tror jeg ble tatt så for gitt, at han ikke trengte å føre noe bevis for det, sier Økland.
− Vanligvis i forskning på betydningen av viktige tekster, er det tolkningen og bruken av disse tekstene vi forsker på. Men her ser vi en endring til og med på et materielt nivå. Det var ikke bare forståelsen av apostler som ble utfordret, men selve ordet i den hellige teksten ble endret, avslutter Økland.
Jorunn Økland er senterleder og professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo.
Hun har ledet forskningsprosjektet «Canonicity, Gender and Critique: The Hermeneutics of Feminism and Canon Transformations» som er støttet av Norges forskningsråds Program for kjønnsforskning. Programmet har sin avslutningskonferanse 19.april.