I år feirer vi at kvinneretten, med sitt formål om å beskrive, forstå og forbedre kvinners stilling i retten og samfunnet, har eksistert i 50 år som et eget fag ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
I forbindelse med feiringen har vi reflektert mye over hvilke strukturelle muligheter og kriterier for suksess som har preget og preger kvinneretten som forskningsfelt og undervisningsfag i fortid, nåtid og framtid.
En fruktbar allianse
Det juridiske fakultets innføring av kvinnerett som eget undervisningsfag for 50 år siden utløste ressurser som gjorde forskning og undervisning på feltet mulig.
Bakgrunnen var blant annet alliansen mellom kvinnelige studenter og kvinnelige ansatte. De jobbet for å sette kvinners stilling i retten og i samfunnet på agendaen, i sammenheng med debatten som pågikk om ny studieordning.
De argumenterte for hvordan et nytt kvinnerettsfag kunne bidra til å realisere fakultetets målsetting om en problemorientert og tverrfaglig forskning og undervisning som gikk på tvers av privatrett, offentlig rett og rettssosiologi. Dermed fikk de gjennomslag for et omstridt forslag.
Likestillingsbølgen ga vind i seilene
Eksterne faktorer som også bidro til å gi forslaget vind i seilene, var overgangen til oljeøkonomi med debatt om politiske og rettslige reformer. Disse forandringene skapte en endret «kontrakt» eller relasjon mellom borger og stat, og borgere imellom, særlig mellom kvinner og menn innad i familien og på arbeidsmarkedet.
En annen faktor var den internasjonale kvinne- og likestillingsbølgen som slo innover Norge. Den nye kvinnebevegelsen, som mange av forslagsstillerne var med i bidro til økt oppmerksomhet på likestillingskampen. I tillegg satte FNs internasjonale kvinnetiår sitt preg på offentlig likestillingspolitikk.
Samfunnsmesig betydning
Vi kan regne det som en suksess at kvinneretten har gitt opphav til egne fag, som likestillings- og diskrimineringsrett og internasjonal kvinnerett, samtidig som kvinnerettslige temaer og perspektiver integreres i stadig flere juridiske fag.
Et annet tegn på denne suksessen er at temaer og perspektiver som kvinneretten har framhevet inngår i den offentlige debatten. For eksempel har Tove Stang Dahls analyse av voldtekt som en krenkelse av kjønnsfriheten satt dype spor som grunnpremiss for nyere norsk lovgivning.
At diskrimineringslovgivningen gjelder på alle livs- og samfunnsområder, henger sammen med kvinnerettsforskningens fokus på forholdet mellom den private og offentlige sfære.
«Kvinnerettslig forskning har gang på gang vist at rettsregler som er kjønnsnøytrale i sin utforming kan ha kjønnede konsekvenser i praksis.»
Viser kjønnede konsekvenser
Kvinneretten ved UiO har altså hatt betydelig påvirkningskraft i å forme jurister, i forståelsen av sentrale rettigheter og i rettsutvikling også utenfor landets grenser, i tett samarbeid med sivilt samfunn.
Kvinnerettslig forskning har gang på gang vist at rettsregler som er kjønnsnøytrale i sin utforming kan ha kjønnede konsekvenser i praksis.
Dette er bakgrunnen for at vi spør oss om hva som skal til for at kvinneretten skal kunne fortsette å utvikle forståelser av forholdet mellom kvinner, kjønn og rett i en tid med store internasjonale og nasjonale sosiale og politiske endringer, ikke minst i form av motstand mot hardt tilkjempede rettigheter.
Videreutvikling av kunnskap
Vi mener det er tre kriterier for at kvinneretten skal kunne lede an i å videreutvikle kunnskap om retten og samfunnet også framover:
Det første kriteriet er at potensialet til kvinneretten blir best realisert gjennom å inkludere empirisk kunnskap, slik kvinnerettslig forskning gjennom hele historien har vært forbundet med arbeidet i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). En slik kobling er godt ivaretatt gjennom JURKs forankring som et praksisbasert forsknings- og undervisningsfag ved UiO.
Det andre kriteriet er at kvinnerettslige temaer og perspektiver blir ivaretatt i sin fulle dybde og bredde. Utfordringene ved dette handler om at noen temaer blir bedre ivaretatt enn andre når markedet eller politiske prioriteringer får styre hvilken forskning som får gode kår.
Hva skal til for å sørge for at de temaene og perspektivene som kanskje ikke er så «salgbare», men som kan vise seg å være svært viktige for framtiden, blir forsket på? Et sentralt felt som i kraft av Fakultetets og Forskningsrådets mainstreaming-strategi faller mellom flere stoler er feltet seksualitet, reproduksjon og helse.
Det tredje kriteriet handler om at alle fag trenger å utvikles på egne premisser gjennom spesialisering. Når kvinnerettslige temaer og perspektiver spres til andre fag og institusjoner, får de på kort sikt mer betydning for jusutdanningen og samfunnsutviklingen. Men om slike bidrag skal følge med i tiden må kvinnerettslige spesialister kunne følge forskningstemaer som ikke tydelig har kortsiktig verdi for andre fag og samfunnet utenfor. Hva som er verdien av forskning vet man først på lengre sikt, og innovativ forskning gjenkjennes ofte ikke som relevant av ikke-spesialister i sin samtid.
Debattinnlegget er en redigert versjon, og ble først publisert hos Khrono.
