− Tilbakeslaget for kvinnesaken i Egypt henger sammen med at deler av kvinnebevegelsen har hatt et nært samarbeid med det tidligere regimet og den autoritære staten under president Mubarak, forteller professor Al-Ali.
Hun har studert kvinnebevegelser i Egypt, Irak og andre land i Midtøsten, og er til daglig professor i kjønnsforskning ved SOAS, School of Oriental and African Studies, ved Universitetet i London.
Gjennom flere år har deler av kvinnebevegelsen i Egypt kjempet fram anerkjennelse for kvinners rettigheter. Autoritære stater i Midtøsten, som Mubaraks Egypt, har innført kvinnevennlige reformer så lenge dette ikke har truet regimets posisjon, forklarer Al-Ali.
Det er vanskelig å få gjennomslag for endringer i ettpartistater som er autoritære. Derfor valgte deler av kvinnebevegelsen å alliere seg med regimevennlige kvinneorganisasjoner, som den tidligere presidentfruen Suzanne Mubaraks kvinneorganisasjon.
− Men nå ser vi langtidseffekten av denne strategien. Etter at det gamle regimet har falt, har kritikerne av kvinners rettigheter kalt denne loven for «Suzie’s lov». Dermed blir den sett på som en del av det forrige autoritære regimet, noe som har svekket den. Dette på tross av at en bred kvinnebevegelse hadde brukt flere år på å kjempe fram denne loven, sier Al-Ali.
Seksuell trakassering begrenser handlingsrom
I februar 2011 falt regimet til president Hosni Mubarak etter en bred folkelig protest i gatene. Tahrir-plassen var sentrum for begivenhetene. Al-Ali har intervjuet flere kvinnelige aktivister i Egypt, om deres deltakelse i protestene som førte til Hosni Mubaraks fall og om den politiske mobiliseringen i etterkant.
− Under den egyptiske revolusjonen i dagene før Mubaraks fall, deltok kvinner fra alle sosiale klasser i protestene i gatene. Kvinnene sier at de følte seg tryggere enn noensinne.
Hun forteller at situasjonen etter Mubaraks fall i Egypt har vært preget av økende militarisering, og økende bruk av vold. Seksuell trakassering av kvinner er et voksende problem. Trakasseringen begås av både sivile menn og av politiet og militæret.
− Nå er den seksuelle trakasseringen så omfattende at den er med på å begrense kvinners muligheter til å delta i protester, sier Al-Ali.
− Det politiske handlingsrommet har dermed blitt mindre for kvinner. Dette gjelder også det fysiske handlingsrommet, for det har blitt vanskeligere for kvinner å gå ut i gatene.
Også politiet og militæret
Den omfattende seksuelle trakasseringen av kvinnelige demonstranter begynte kort etter revolusjonen. 8. Mars 2011 markerte et skille for kvinnelige aktivister i Egypt i følge Al-Ali. Dette var bare kort tid etter Hosni Mubaraks fall. Da ble kvinnene som samlet seg til markering av kvinnedagen behandlet svært voldelig av politiet.
− Denne hendelsen var et sjokk for mange kvinnelige aktivister som hadde deltatt i protestene på Tahrir-plassen kort tid før. Hendelsen markerte også et skifte i Egypt, sier Al-Ali.
Kvinnene som ble arrestert av militæret den dagen ble utsatt for vold og for såkalte «jomfrutester».
− Dette viser hvordan kvinnelige demonstranter ble behandlet annerledes enn mannlige demonstranter av politiet og militæret. De ble begge utsatt for vold, men kvinnene ble i tillegg utsatt for seksuell trakassering.
En av de kvinnelige demonstrantene gikk til rettsak mot legen som utførte de såkalte jomfrutestene i fengslet. Men han ble dessverre frikjent fordi han bare fulgte militærets ordre.
Seksuell trakassering blir offentlig diskutert
− Islamister bruker den seksuelle trakasseringen som argument for at kvinner ikke bør delta i protestene i gatene, for det kan skade kvinners ære.
Al-Ali forteller at kvinner blir angrepet av grupper av menn. Disse danner en ring rundt en kvinne og angriper henne. Noen av disse angrepene virker planlagte, og flere av aktivistene Al-Ali har intervjuet beskylder islamistene eller det forrige regime for å stå bak disse overfallene.
− Jeg mener at dette er et bredere spørsmål. Vi må se seksuell trakassering i en sammenheng med kvinners rettigheter og vold mot kvinner generelt i det egyptiske samfunnet.
− En bra ting som har kommet ut av dette, er at man for første gang diskuterer seksuell trakassering offentlig i Egypt. Tidligere har man ikke kunnet gjøre det, sier Al-Ali.
− En annen positiv utvikling er at det også er mange menn som snakker om dette. Noen mannlige aktivister er for eksempel opptatt av at det er en viktig del av revolusjonen å bekjempe vold og trakassering av kvinner.
Lang historie
− Det er viktig at vi husker på at egyptiske kvinner ikke begynte å organisere seg i 2011. Kvinnebevegelsen har en lang historie i landet.
I Egypt oppsto kvinnebevegelsen oppsto rundt århundreskiftet, på begynnelsen av 1900-tallet, og var en viktig del av motstanden mot koloniherredømmet. Grunnleggeren Hoda Shaarawi var sentral på denne tiden, og hun er fortsatt en kjent figur i Egypt.
Al-Ali mener at kvinnebevegelsen i Egypt er viktig for den videre utviklingen i landet.
− Kvinnebevegelsen i Egypt har helt fra starten gått i front for å styrke sivile rettigheter.
Nadje Al-Ali er antropolog og forsker ved SOAS, School of Oriental and African Studies, University of London.
Hun holdt innlegget «A Feminist Reflection on Protest, Mobilization and Change in the Middle East» på den danske kjønnsforsknings- konferansen i København 13. april.