− Den helt klare tendensen er at menn som har falt utenfor økonomisk og helsemessig tidlig i voksenlivet, i større grad ender opp uten barn og samlivserfaring, sier Kenneth Aarskaug Wiik.
Han er sosiolog og forsker ved Statistisk sentralbyrå, og har gjennomført en analyse av hvordan lav sosioøkonomisk status, sykdom og narkotikabruk påvirker menns status på samlivsmarkedet.
− Det er i det hele tatt forsket ganske lite på menn og familie, sier Wiik.
− Hadde noen spurt hvilke menn som ender opp uten samboer og barn for bare noen år siden, hadde vi ikke kunnet si noe særlig.
Havner utenfor
Wiik har analysert data fra spørreundersøkelsen Arbeid, livsstil og helse, som følger et utvalg unge voksne i seks runder fra de var mellom 17 og 20 år i 1985, til de var godt over 40 i 2010.
– Det viste seg at de av mennene som var uten barn og samlivserfaring i midten av 40-årene, hadde dårligere økonomi og helse samt høyere rusbruk enn de som hadde barn og samlivserfaring, forteller Wiik.
– De som levde under denne formen for utenforskap tidlig i voksenlivet, hadde større risiko for å ende opp uten partner og barn. Det ser altså ut til å være noe som forfølger deg og som er vanskelig å bryte ut av, sier forskeren.
I Wiiks analyse fremgår det at mennene som led av angst eller depresjon, hadde aller høyest sannsynlighet for å være uten noen som helst samlivserfaring når de var i midten av 40-årene. De som hadde størst tilbøyelighet til å være barnløse, var menn med lav utdanning eller som misbrukte narkotika.
Ond sirkel
Funn fra tidligere studier har også vist tydelige sammenhenger mellom utenforskap og familieetablering. Undersøkelser viser blant annet at sannsynligheten for å begå lovbrudd og leve kriminelle liv reduseres for menn når de får partner eller barn.
– På den måten kan man si at det er en ond sirkel, mener Wiik.
– Utenforskap øker risikoen for fravær av samliv og barn, mens samliv og barn reduserer risikoen for utenforskap.
Flere studier har dessuten pekt på at parforhold og barn påvirker livskvaliteten positivt. Både norske og internasjonale studier viser at et stabilt parforhold har positive innvirkninger på både helse, livskvalitet og livslengde for kvinner og menn.
– Mange studier har faktisk vist at nettopp for menn er særlig det å ha en partner viktig for deres subjektivt opplevde lykkenivå, forteller Wiik.
– For kvinner er både partner og barn viktig for lykkefølelsen, men i størst grad barn. I flere studier kommer partner ut som viktigere for menn enn for kvinner, sier han.
Et kvinnespørsmål
Forskning på menn som familieindivider er relativt nytt, forteller Wiik.
– Det meste av familieforskningen som er gjort, har fokusert på kvinner. Familie har tradisjonelt blitt behandlet som et kvinnespørsmål, og dette var en tendens helt opp til 1990-årene, sier han.
– Det vi har forsket på tidligere når det gjelder menn og familieetablering, har nesten bare dreid seg om hva inntekt og utdannelse har å si for mennene. Samlet sett vet vi fortsatt ganske lite om hva som er avgjørende for menns familieadferd, mener Wiik.
Av samme grunn vet man lite om konkrete forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder faktorer som spiller inn på familieadferd og familieetablering.
− Men noen ting kan vi fastslå, sier Wiik.
– Når det gjelder utdannelse, viser tidligere norske studier at det for kvinnenes del er størst sannsynlighet for å bli barnløs dersom de har veldig høy utdannelse. Sannsynligheten for barnløshet er også større for kvinner hvis utdannelsen er veldig lav, forteller Wiik.
− For menn slår ikke høy utdannelse ut på samme måte, men lav utdannelse øker sjansen for barnløshet også for menn.
Vet lite om årsaker
Wiiks undersøkelse av materialet bekreftet i stor grad forventningene til hva han ville finne. Men et overraskende funn handlet om nettopp utdanningsnivå.
– Det ser ut til at lav utdannelse faktisk økte sjansen for å ha samlivserfaring, forteller Wiik.
– Til tross for at denne gruppen risikerer barnløshet mer enn andre. Dette var stikk motsatt av hva jeg forventet, sier forskeren.
− En mulig årsak kan være at disse mennene er tidligere ute med å gifte seg eller etablere sitt første samboerskap enn menn som tar høyere utdannelse.
Årsakene til disse tendensene er det forsket lite på, forteller Wiik.
– Det er stort rom for videre studier på dette området, og årsakssammenhenger vet vi lite om. Det kunne også vært interessant med studier som undersøker om disse mønstrene endres over tid. For eksempel er det mye som tyder på at sammenhengen mellom utdanning og samlivsinngåelse endres etter hvert som flere tar høyere utdanning, avslutter Wiik.
Forskeren
Kenneth Aarskaug Wiik har doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo, og jobber som forsker ved Statistisk sentralbyrå.
Han forsker på familiedemografi med fokus på blant annet sosioøkonomiske forskjeller ved samlivsinngåelse.
Aktuelle lenker
Artikkelen
Artikkelen «Får de kone og barn? Om marginaliserte menn og familieetablering» står på trykk i antologien Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv, som ble utgitt på Gyldendal Akademisk i august.
