I 2020 ble det tillatt med eggdonasjon i Norge, men donor må være ukjent de første 15 årene av barnets liv. – Man har lagt seg på en linje som begrenser hva en familie er og kan være, sier forsker Ingvill Stuvøy.

At kvinnens eget ønske for seg selv og sitt livsløp skulle være veiledende synes uhørt, umoralsk, skriver Gunhild Maria Hugdal.

Norge har fått ny bioteknologilov. – Maktrelasjoner settes på spill når man endrer og organiserer reproduksjon, sier forsker Kristin Engh Førde.

Barnløshet blant menn i Norge er høyere enn blant kvinner. Dersom menn opplever barnløshet som negativt, er det et samfunnsproblem, skriver Astrid Grasdal og Kjell Erik Lommerud.

Professor i global helse og abortforkjemper. Johanne Sundby har gjort sin egen barnløshet til karrierevei og brøytet veien for forskerspirer fra hele verden.

Statsministeren oppfordrer til at vi skal føde flere barn, samtidig lever mange alene. Hvordan finner menn og kvinner kjærligheten, og hvilken rolle spiller kjønn på kjærlighetsmarkedet?

Hva er er så galt med å være singel? I 2003 intervjuet Kilden Tone Hellesund om hennes forskning på single kvinner. 15 år senere er samfunnets ideal om det gode liv fortsatt tett knytta til parforholdet, mener hun.

Når vestlige par får sine etterlengtede barn, sitter indiske surogatmødre igjen med en følelse av at de har gitt mer enn de har fått. Surrogati kan aldri bli en vinn-vinn-situasjon, mener antropolog Kristin Engh Førde.

Debatten om reproduksjonsteknologi i Norge utfordrer grensene for hva vi ser på som et naturlig svangerskap.

De blir kastet ut i overgangsalderen i 20-årene, mister muligheten til å få biologiske barn, og sliter med sexlivet. Men de snakker ikke om det. For mens brystkreft er business, er gynekologisk kreft tabu.

Jo tidligere i livet menn havner på kjøret med rus, får dårlig økonomi eller blir syke, desto større er sjansen for at de i voksenlivet forblir alene, uten partner eller barn.  

Hvordan kan man være både en tilstedeværende forelder og en suksessfull arbeidstager? Dette spørsmålet har norske kvinner stilt siden 1970-tallet. Nå er det mennenes tur.

Stadig flere russere får barn ved hjelp av en surrogatmor. Offisielt er surrogati en «altruistisk handling», men i realiteten er det store penger involvert, ifølge russisk forsker.

En dramatisk økning i kvinners yrkesaktivitet til tross: Dagens unge kvinner får omtrent like mange barn som mødrene sine. Karrierekvinnen som velger bort barn eller utsetter barnefødsler til de er 40, er en mediemyte mer enn en utbredt realitet, ifølge SSB-forskerne Trude Lappegård og Turid Noack.

Frihet står sentralt for kvinner som velger bort å få barn. Men livsvalget er kontroversielt, og mange kvinner møter sterke reaksjoner på det. Det har blitt vanskeligere å være barnfri, mener Tove Ingebjørg Fjell.