Færre kvinnelige eksperter i nye Dagsrevyen

Nesten halvparten av de «vanlige menneskene» i NRKs Dagsrevyen, de som representerer seg selv og sine erfaringer, er kvinner. Tallet har økt siden 2009. Men bare 22 prosent av makteliten, de som er på nyhetene i kraft av sin stilling eller sin posisjon, er kvinner. Tallet har gått ned – i 2009 lå det på 25 prosent.

 ‒ Menns og kvinners stemmer gis ulik verdi i nyhetsfortellingene. Det er et mønster som går igjen i alle norske nyhetsmedier, sier Turid Øvrebø, førstelektor i journalistikk ved Høgskulen i Volda.

Totalt sett utgjør kvinner i underkant av en tredjedel av nyhetssubjektene i norske medier, ifølge en rekke undersøkelser.  

‒ I jubileumsåret der vi feiret at det var 100 år siden kvinner fikk stemmerett, var menns stemmer fortsatt verdt dobbelt så mye for nyhetssendingene.

Subjektive kvinner, objektive menn

Øvrebø har sammenlignet nyhetene på NRKs Dagsrevyen i 2009, og i 2013. Resultatene presenterte hun på Nordic Gender and Media forum som nylig ble avholdt i Bergen.

I 2010 utvidet Dagsrevyen sendingen sin med 15 minutter, og ville med dette gå mer i dybden på nyhetssakene og ha flere gjester og minidebatter.

Øvrebø har blant annet sett på kvinners og menns posisjon og rolle i sendingene, og finner at i 2013 er det:

• Større andel kvinner totalt sett, 32 prosent mot 28 prosent før omleggingen
• Flere kvinnelige journalister, 43 prosent mot 32 prosent før omleggingen
• Flere såkalte vanlige kvinner, 48 prosent mot 36 prosent før omleggingen
• Færre elitekvinner i 2013, 22 prosent mot 25 prosent før omleggingen

‒ Tallene viser en klar forskjell i bruken av kvinnelige og mannlige stemmer. Kvinner bidrar først og fremst med egne, subjektive erfaringer, mens menn får bære frem mer objektiv kunnskap og kompetanse, sier Øvrebø.

‒ Tallene viser også at kvinnelige politikere er de desidert mest attraktive elitekvinnene i Dagsrevyens nyheter.

I politikerkategorien er 42 prosent kvinner, og 58 prosent menn.

‒ Det betyr en forsterket effekt i forhold til andre ekspert- og maktkilder, der man altså er ekstra dårlige på å bruke kvinnelige kilder, påpeker Øvrebø.

Kvinner velger ikke kvinner

Funnene speiler Øvrebøs studie fra 2004 av nyhetsproduksjon i Dagsavisen. Til tross for ny kvinnelig ledelse med uttalte mål om å nå like mange kvinner som menn, gikk antallet kvinnelige kilder i avisen ned etter at kvinnene inntok redaktørposisjoner.

‒ Mønsteret er tydelig.  Menn bidrar i langt større grad enn kvinner til å gi nyhetene autoritet og gjennomslagskraft, sier Øvrebø.

I flere studier har hun funnet samme mønster – aktørene som går for å være tyngre har gjerne flere kvinnelige journalister, men flere mannlige kilder. Kommersielle kanaler og løssalgsaviser har gjerne færre kvinnelige journalister, men flere kvinnelige kilder.

I en undersøkelse fra 2009/2010 sammenliknet Øvrebø kildebruk og kjønn i TV2Nyhetene og NRKs Dagsrevyen. TV2nyhetene hadde den gangen færre kvinnelige journalister, men brukte flere kvinnelige kilder enn Dagsrevyen.

En annen undersøkelse som sammenlignet løssalgsaviser med abonnementsaviser fant at halvparten av journalistene i Dagsavisens redaksjon var kvinner, mens tre av fire kilder var menn. Dagbladet lå i den andre enden av skalaen med mer enn en tredel kvinner blant sine kilder.

‒ Det er ingen ting som tyder på at kvinnelige journalister favoriserer kvinnelige kilder, konkluderer Øvrebø.

Les også: Kjønn i Dagsavisen

Forsidepikens tilbakekomst

Basert på forskning over en periode på 10 år presenterte Øvrebø fem kjønns-trender hun mener vi vil se mer av i nyhetsproduksjon fremover. Foruten at hun tror forskjellen i verdien av mannlige og kvinnelige kilder vil holde frem, ser hun det hun kaller en gjenoppstandelse av forsidepiken fra 1960-tallet.  

En av Øvrebøs studenter har analysert Dagbladets avisforsider fra høsten 2013. Til tross for at dette var samme periode som stortingsvalget, fant studien at en majoritet av kvinnene som ble avbildet på forsidene var navnløse. Forsidepikene deltar som illustrasjoner i saker som handler om helse, livsstil eller forbruk.

«Lillepiken og den voksne mannen» er en annen trend. Det er snakk om nyhetsankerparet, som særlig på kommersielle kanaler har en betydelig aldersforskjell mellom mannen og kvinnen. Øvrebø mener det speiler samfunnets forestilling om idealparet som en kombinasjon av kvinnelig ynde og mannlig tyngde.

Her har det imidlertid skjedd store endringer på NRKs Dagsrevyen, understreker Øvrebø. Der er det ikke lenger noen påfallende aldersforskjell mellom kvinner og menn. 

Den siste trenden er konstruksjonen av den kvinnelige heksa. Hun som har for sterke meninger eller snakker for høyt.

‒ Det minner om kampanjene mot oss unge kvinneaktivister på 70-tallet. Vi ble beskrevet som svært lite sexy, slemme og stygge. Aggresjonen mot meningssterke kvinner har tatt av i sosiale medier, sier Øvrebø. 

Behov for bedre tall

At det er viktig å telle menn og kvinner i media ble stadig gjentatt på kjønn- og mediekonferansen i Bergen, som var organisert av Nordicom, Nordisk informasjonssenter for medie- og kommunikasjonsforskning.

Da Nordicom tok fatt på prosjektet hadde de ikke selv slike tall. I arbeidet med å samle inn statistikk har det blitt klart at de nordiske landene har svært ulike og usystematiske måter å samle inn slike data på.

Nordicom har i forbindelse med kjønnskonferansen publisert rapporter om kjønn i journalistikken, filmbransjen, reklamebransjen og spillbransjen. Men de understreker at tallene de har samlet inn ikke nødvendigvis er sammenlignbare over landegrensene, og at de er mangelfulle.

I NOU Politikk for likestilling 2012:15 anbefaler utvalget at det bør utvikles en årlig mediemonitor som dokumenterer mangfold i mediene, både i forhold til innholdet og de som jobber i og leder mediene.

Les også: Kvinnelige politikere får stadig mer tyn i media

Studere nyhetsredaksjonene

En som derimot har telt kjønn i media systematisk over flere år er medieforsker Elisabeth Eide. Hun har holdt i den norske delen av The Global Media Monitoring Project (GMMP) som startet i 1995.

Hvert femte år teller over 100 land antall kvinner og menn i mediene i løpet av en hel dag. Studien tar også for seg hva slags roller kvinnene og mennene tildeles i mediene, og hvorvidt de presenteres på kjønnsstereotypt vis.

‒ Det gir noen halvpålitelige resultater, kommenterer Eide, som sammen med kolleger skal i gang med GMMP igjen neste år.

Norge gjør det litt bedre enn snittet i de fleste kategoriene, ifølge Eide. Siste rapport fra 2010 viste at kvinner i snitt utgjør 24 prosent av nyhetskildene. I Norge er tallet omtrent en tredjedel.

Tall er viktige, det er nødvendig å gang på gang bevise og utfordre den grove misrepresentasjonen media står for, mener Eide. Men det holder ikke å bare telle kvinner og menn. 

Eide etterlyser blant annet flere studier i nyhetsredaksjonene, det hun kaller medieantropologi.

‒ For å svare på hvorfor dette skjer må du være til stede i en redaksjon over tid, og kartlegge det som skjer. Hva er ryggmargsrefleksene, hvorfor blir det sånn, hvordan foretas valg?

Mer enn kjønn

Det holder dessuten ikke å bare se på kjønn i form av antall menn og kvinner. Eide vil ha inn flere dimensjoner der det er mulig: klasse, alder, etnisitet, seksualitet, funksjonsnedsettelse og religion. I tillegg trengs et transnasjonalt perspektiv.

‒ Mediene lider av det Gayatri Chakravorty Spivak kaller å ville «redde brune kvinner fra brune menn». Tradisjonen med å skrive om særlig kvinner fra andre verdensdeler som undertrykte og i behov av vår hjelp står sterkt.

For å endre den skeive representasjonen av blant annet kjønn i media er det dessuten nødvendig at journalister utvikler det Eide kaller «media gender literacy». Journalistene må ha grunnleggende kunnskap om og analytiske evner i forhold til kjønn og mangfold.

Her er det viktig å komme inn tidlig i utdanningen av journalister, mener Eide. Men selv ikke på journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus der hun selv er professor, får studentene mer enn noen timers undervisning om temaet.

Det speiler ikke interessen hos studentene: Åtte masterstudenter og sju bachelorstudenter skal i vår skrive semesteroppgaver om medier, journalistikk og kjønn. Professoren tror resultatet kan bli en antologi.

Mediekrise og likestillingsrevers 

Eide er bekymret for at kjønnsperspektivet i media, og forskning på temaet, ikke har de beste kår for tida. Media er i krisetilstand, i verden og i Norge. Det kuttes og sies opp og legges ned, og det kommersielle aspektet står stadig sterkere.

Samtidig foregår det et skifte fra statsfeminisme til en mer liberal frihetsretorikk.

‒ Fritt-valg-feminismen er på anmarsj, og etter valget ser vi muligens en reversering av statsfeminismen. Det tror jeg vil vise seg å være ugunstig for mange. At vi nå har en regjering som ikke ser at medier trenger statsstøtte, og at media er et sosialt gode, vil føre til underskudd i bemanningen. Og det igjen kan gjøre det vanskeligere å ta opp kjønn, mener Eide.