Kjønnsavdelingen episode 2: Media

I norske medier er det en stor overvekt av mannlige kilder. En undersøkelse medieforsker Elisabeth Eide utførte i 2014 viste at 72 prosent av dem som uttalte seg som kilder til de store avisene var menn. Selv om det er et mer likestilt bilde i underholdningsprogrammer på TV, er det særlig når det er behov for eksperter at mediene tyr til menn.

– Du trenger faktisk ikke være professor for å uttale deg om et emne, sier Eide til Kjønnsavdelingen.

Hun er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag ved HiOA, og forteller at så lite som en femtedel til en fjerdedel av ekspertisen i mediene er kvinner. Samtidig uttaler kvinner seg oftere som privatperson.

Medievegring og frykt for netthets

I norske redaksjoner er det nær kjønnsbalanse. Over 40 prosent av medlemmene i Norsk Journalistlag er kvinner. Bildet er annerledes i toppen, hvor det er overvekt av menn. Eide tror det kan være flere grunner til dette, men at interesser kan forklare noe.

– Undersøkelser viser at kvinner er opptatt av å generere journalistisk innhold.

I tillegg kan det være hardt å ytre seg i offentligheten, og frykten for netthets kan også spille inn. Aina Landsverk Hagen, sosialantropolog og netthetsforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA, har funnet at halvparten av norske journalister har opplevd netthets. En fjerdedel av de kvinnene som opplever dette får seksualisert eller kjønna hets.

– Det er når det blir så ubehagelig at du begynner å endre på meningene dine, eller velge andre temaer å dekke. Da mener jeg at man har fått en ytringsskade, eller det man kan kalle knebling, sier Landsverk Hagen.

Hagen understreker at det særlig er unge kvinner som hetses. Kvinnelige journalister i alderen 25–35 år opplever dobbelt så mye hets som sine mannlige kollegaer.

Se også: Unge kvinner er dobbelt så utsett for netthets som menn

«Ekle» mediefeminister

Forfatter Marta Breen og skribent Ronja Perez Møystad har begge opplevd slik hets. Breen forteller at det svært ofte går på utseende og handler om sex.

– Enten er de opptatt av å fortelle at de vil knulle oss. Eller alternativ to, at de ikke vil knulle oss. De er også veldig opptatt av å fortelle oss når de føler det: at man er stygg og ekkel. Og for det tredje: at de synes det er rart at noen andre har lyst til å knulle oss. Det kommer jevnlig: Hvordan kan du ha en mann, du som har sånne meninger!

– Det er veldig klassisk, og noe jeg ikke tror veldig mange menn i offentligheten opplever, sier Breen.

Ronja Perez Møystad fikk mye kritikk da hun skrev sitt første debattinnlegg i 2016. Hun er bekymret for dem som skremmes fra offentligheten.

– Det er mye snakk om at det er så mange unge jenter som sier de vil i offentligheten. Men vi vet jo ikke hvor resten er. De som skrev en gang, men aldri mer – fordi de ble skremt bort.

– Jeg tror det er viktig å støtte hverandre. Så får man lyst til å skrive igjen, sier Møystad.

Stereotypier om skeive og innvandrere

Ifølge Elisabeth Eide er det viktig å ta høyde for faktorer som etnisitet, alder og sosial posisjon når vi snakker om likestillingsutfordringene i media. Leder i Skeiv Verden Nora Mehsen er enig. Som leder i Skeiv Verden opplever hun ofte at journalister vil ha kontakt med skeive muslimer som er undertrykte, slik at de kan fortelle en lidelseshistorie.

– Å bestemme seg for et narrativ på forhånd, og så bare finne noen som kan bekrefte dette narrativet, gjør jo at vi får en veldig skjev representasjon av erfaringer. Det er et mangfold blant skeive med innvandrerbakgrunn, men noen erfaringer får veldig mye større plass enn andre.

I Kjønnsavdelingens episode om media kan du høre Madeleine Schultz fra Agenda Magasin intervjue Marta Breen, Ronja Perez Møystad og Nora Mehsen, i tillegg til intervjuer med Elisabeth Eide og Aina Landsverk Hagen.

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon og på Soundcloud.