Den uutforskede næringslivsmannen

De fremste mannlige yrkene innen det nye borgerskapet på slutten av 1800-tallet var lege, teolog og jurist. Det var disse borgerskapsyrkene den mannlige handelsstanden i Christiania sammenliknet seg med da de etablerte det første handelsgymnasiet i Norge i 1875.

‒ Handelshøyskolene var viktige for å gi den mannlige handelsstanden en kjønns- og klasseidentitet på linje med andre menn i borgerskapet, sier Eirinn Larsen, historiker og seniorforsker ved Senter for næringslivshistorie ved BI. 

Der andre studier har lagt vekt på at handelshøyskolene kom som en respons på krav om mer kunnskap i næringslivet, har Larsen forsket på temaet fra et kjønns- og klasseperspektiv.

Formalisert utdanning, yrkesdiplomer og titler ble stadig viktigere for den borgerlige mannens sosiale identitet, profesjonelle status og legitimitet i samfunnet.

En etablert kjønnsblindhet

Næringslivshistorikere flest forsker heller på for eksempel utviklingen av finansmarkeder, finanskriser, skipsfart og multinasjonale bedrifter. Faget har lenge vært dominert av oppdragsforskning der bedrifter betaler forskere for å skrive deres historie.

De er dessuten i stort sett menn, og de forsker på en mannsdominert bransje. Akkurat det er de ikke så opptatt av. 

‒ Det mannlige kjønn oppfattes som det universelle kjønn, det som næringslivshistorikere flest ikke viser behov for å forklare eller undersøke nærmere, sier Larsen.

Hun bidrar med kapitelet om kjønnsperspektiv i boken Næringsliv og historie, som er skrevet for å feire 25-årsjubileet til BIs Senter for næringslivshistorie.

‒ Hvordan man konstruerer seg selv som næringslivsmann og leder er et veldig relevant forskningstema, mener Larsen.

For i det mannsdominerte næringslivet kan du ikke være mann på hvilken som helst måte.

‒ Det handler om hva som er etablerte gode ledelseskvalifikasjoner, og hvordan lederne oppfører seg og lever sine liv. De kulturelle kodeksene de må leve etter. Kan man være ugift og bli toppleder, være avholdsmann og toppleder?, spør forskeren.

Med blikket ensidig festet på de store suksessfulle bedriftene, har dessuten kvinners mer småskala forretningsvirksomhet falt under radaren til faget.

‒ Man har vært opptatt av en liten gruppe menn på toppen, og rammevilkårene for beslutningene de tar. Dette er det dominerende perspektivet i norsk næringslivshistorie, sier Larsen.

Kvinnelig rutinearbeid, mannlig hjernearbeid

Næringslivshistorie som fag ble formelt etablert i 1927, da den første professoren i Business history ble utnevnt ved Harvard Business School i USA. Den nøytrale bedriften sto i fokus helt frem til 1990-tallet, da de første kjønnsanalysene kom. 

Larsen trekker frem amerikanske Angel Kwolek-Follands bok Engendering business fra 1994, en studie av den interne arbeidsdelingen i den fremvoksende finansnæringen i USA mellom 1870-1930.

Næringslivshistorikere hadde til da hevdet at hierarkiene i bedriften ble styrt av rasjonelle og nøytrale markedskrefter. Kwolek-Folland viser at hierarkiet også handler om kjønn.

Bedriftene ble i stadig større grad preget av kvinnelige kontorarbeidere, ledet av menn. I tråd med dominerende ideer om kvinners og menns forskjellige natur og kjønnshierarkier gjorde kvinnene uselvstendig rutinearbeid som funksjonærer, mens mennene drev med selvstendig hjernearbeid i ledelsen.

Kvinnelighet som fag

Det speiler funn fra Larsens forskning på handelsutdanningens utvikling.

Den lavere utdanningen som besto av kortere kurs for de som ville jobbe i butikk og på kontor rettet seg etter hvert mot jenter. Den høyere handelsutdanningen rettet seg mot menn, og var lenge forbeholdt menn. Her skulle morgendagens næringslivsmenn og ledere utdannes.

På 1950-tallet økte fokuset på egne kvinnelige sekretærskoler. Disse skulle lokke kvinnene som ville jobbe på kontor, så de sluttet å søke seg til handelsgymnasene.

De norske handelsgymnasiene hadde nemlig blitt fulle av kvinner. Det var ingen ideell utvikling, ifølge rektor Kåre Foss ved Oslo Handelsgymnas. Det samfunnet trengte var kvalifisert kvinnelig kontorhjelp, mente han.

På sekretærskolene fikk elevene blant annet opplæring i kvinnelighet; hudpleie, stemmebruk, og hvordan sitte pent. De økonomiske og administrative fagene ble redusert til fordel for språk og stenografi.

‒ Handelsutdanningen ble dermed en sterk premissleverandør for forestillinger om kvinners rette plass i forretningslivet i den norske etterkrigstiden, sier Larsen. 

I og med at sekretærutdanningen ikke kvalifiserte til lederstillinger har den ikke blitt regnet som del av handelsutdanningen, og dermed ikke vært av interesse for næringslivshistorikerne.

Laber interesse blant kvinnehistorikere

Men det er ikke bare næringslivshistorikerne som har vært uinteressert i kjønn. Kvinne- og kjønnshistorikerne har ikke villet ha noe med næringslivet å gjøre heller.

Larsen var på 90-tallet student av Ida Blom, en pioner innen kvinnehistoriefeltet. Velferdsstaten sto i fokus i dette miljøet, og var også tema for Larsens hovedfagsoppgave.

Da hun så bestemte seg for å skrive doktorgrad om betydningen av kjønn og maskulinitet i utviklingen av høyere handelsutdanning i Frankrike og Norge var overraskelsen stor.

‒ De skjønte ikke hva det var. Mange fikk en idé om at jeg var litt blå, politisk. Som om det er relevant, sier Larsen.

‒ Det er mye galt med næringslivet, men vi kommer ikke bort fra at det er en viktig institusjon i samfunnet, ikke bare for å tjene penger men også for kulturen. Næringslivet er en mektig skaper av kjønnsnormer. Og sentral i produksjonen av ulikhet. Da er vi forpliktet til å gå inn og studere disse maktsentra.

Larsen mener grunnen til at den første generasjon kvinnehistorikere ikke var opptatt av næringslivet er at de var del av 70-tallsfeminismen, som var både statskritisk og markedskritisk.

‒ Statskritikken ble erstattet av statslojalisme, men markedskritikken har bestått.

‒ Det er en tydelig normativ side ved kvinnehistorien som ikke går overens med næringslivshistorie. Man har liksom ikke villet skitne til hendene sine med det.

1880-årenes feminiserte handelsstand

Da historien om likestilling i Norge skulle skrives i forbindelse med stemmerettsjubileet i 2013, var Larsen en av tre forskere som bidro med sitt perspektiv; næringsfrihet som likestilling.

Der næringslivshistorien tradisjonelt fokuserer på eliter og de store bedriftene har Larsen forsket på småskalaforretninger. Det er her vi finner forretningskvinnene.

‒ Når du inkluderer butikken på hjørnet som del av handelshistorien og likestillingshistorien, får du et helt annet blikk, sier Larsen.

To viktige lovendringer ga alle voksne kvinner uten mannlige forsørgere tilgang til økt deltakelse i forretningslivet på 1800-tallet: Håndverksloven av 1839 ga «svagelige kvinner» over 40 år rett til å produsere varer mens Handelsloven av 1842 ga begrenset rett til å drive handel.

Til tross for at de ikke har kunnet henvise til data, har historikere som Francis Sejersted allikevel konkludert at denne liberaliseringen hadde lite å si for kvinners forretningsvirksomhet.

Overraskelsen var derfor stor da Larsen undersøkte offentlig statistikk over antall kvinner og menn med handelsbevilgning i perioden 1876-1906. Ved utgangen av 1880-årene sto kvinner for nesten 40 prosent av Kristianias nye handelsberettigede, og over 50 prosent mellom 1891-1902.

Det er snakk om en feminisering av deler av handelsstanden, mener forskeren.

Mer kjønnslikestilling førte det også til, selv om målet med 1842-loven var å skåne staten og familiefedre fra forsørgeransvaret overfor ugifte døtre og søstre.

Les også: Historien om likestillingslandet

Stort sug etter fortiden 

På Handelshøyskolen BI er faget «Bedriften» obligatorisk for alle bachelorstudenter. Det er snakk om over 4000 studenter i året. Faget er en av målgruppene til boken Næringsliv og historie.

‒ Næringslivshistorien er ikke et viktig og stort fagmiljø i BI-sammenheng, men det er viktig når man ser det som en del av en dannelse, mener Larsen.

‒ Økonomi og ledelse er kjernefagene, men den økonomiske historien gir nødvendige perspektiver for å forstå både fortiden og samtiden.

Boken retter seg også mot historiefaget generelt. En påminnelse om at næringslivshistorien er en del av historiefaget på linje med andre disipliner, som kvinnehistorien, og arbeidslivshistorien.

Og det er ikke bare kjønn som representerer den nye vendingen i boka. 

‒ Det er en del temaer der som ikke ville vært med for noen år siden, tror Larsen.

‒ For eksempel skriver Trond Berg om den norske arbeidslivsmodellen, og Harald Espeli om jordbrukspolitikken.

Larsen har mange prosjekter i gang, og kjønn er integrert i dem alle.

‒ Suget etter fortiden er stort. Det er et stort oppdragsmarked, sier hun.

‒ Jeg blir mer og mer kvinne- og kjønnshistoriker. Det har kanskje ikke så høy status, men det er stor etterspørsel etter det.