Hør podkasten i hvilken som helst podkastapp på telefonen din, eller nederst i saken.
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en av de store likestillingsutfordringene i Norge. Fremveksten av velferdsstaten har spilt en viktig rolle for likestilling, med utviklingen av blant annet barnehage, eldreomsorg og foreldrepermisjon for både mødre og fedre. Men, hvorfor er det så mange kvinner som arbeider i velferdsstatens tjenestetilbud?
Deltid og kvinneyrke
I helsesektoren er bruken av deltidsstillinger utbredt. Sektoren er sterkt kvinnedominert, noe som betyr at det er kvinner som arbeider mest deltid. Det får betydning for inntekt, karriereutsikter og pensjonsinnsparing. Ifølge tall fra SSB jobbet 39,9 prosent kvinner deltid i 2015, mot 16,8 prosent av menn.
– Det er en skam, og det er fragmentert og lite fremtidsretta, sier Eli By, leder i Norsk sykepleierforbund.
Hun viser til de mange prosentstillingene som lyses ut for sykepleiere rundt om i landet. 10 prosent fast stilling på sykehjem, 52,5 prosent vikariat på sykehus – det er ikke uvanlig.
By får støtte av Lars Berrum, først og fremst kjent som komiker, men utdannet sykepleier med flere års erfaring fra både sykehjem og sykehus. Han tror hverken arbeidspresset eller arbeidsforholdene ville godtas i mannsdominerte yrker.
– De sykepleierne jeg kjenner, jobber i et gir som, hvis det hadde et mannsdominert yrke, ikke hadde gått. De presser på, og tar belastningene på sin emosjonelle kappe. Det ville ikke gått hvis det var menn, mener Berrum.
Les også: Italienske menn velger sykepleie
Velferdsstat i krise?
Ifølge undersøkelser fra TNS Gallup har køene i helsevesenet utgjort en av hovedbekymringene til nordmenn de siste årene. Sosialantropolog Halvard Vike mener helsesektoren er preget av overveldende forventninger.
– Det er store forventninger i befolkningen, og det er et viktig politisk tema. Det er blitt vanlig å bruke disse tjenestene for å vinne politisk oppslutning, sier han.
Siden 1960-tallet har helsesektoren ekspandert, og det er en utbredt tanke at veien til et bedre samfunn hviler på flere og bedre tjenester, slik som eldreomsorg.
Vike ser at konsekvensene er at sykepleiernes arbeidskraft strekkes, og at tjenestene organiseres og styres ovenfra, med et mål om stadig effektivisering.
Les også: «Snille» damer i grådig jobb
Omsorgsarbeid med lønn i himmelen
Julia Orupabo, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, trekker den kjønna tradisjonen i sykepleieryrket tilbake til Florence Nightingale.
– Hun sa at enhver kvinne som utdanner seg til å bli sykepleier gjør det som er naturlig for henne å gjøre som kvinne, sier Orupabo.
Husmoridealet og omsorgsfilosofien var tidligere sentral i yrket, og sykepleierne skulle følge et kall. Lønn behøvde de ikke, for den skulle de få i himmelen.
Til tross for at diskursen om sykepleie er annerledes i dag, er fortsatt omtrent 90 prosent av sykepleierne kvinner. Dette har også konsekvenser for hvordan helsesektoren styres, hevder Halvard Vike.
– En forventer at sykepleiere er tilgjengelige, skal yte, og ikke la pasienter i stikken. Det betyr igjen at tradisjonen for deres lojalitet og forpliktelse er opphav til en måte å tenke politisk om sykepleiertjenester på som skiller seg fra normale yrker.
I Kjønnsavdelingens episode om velferdsstaten kan du høre Madeleine Schultz fra Agenda Magasin intervjue Eli Gunhild By og Lars Berrum, i tillegg til intervjuet med Halvard Vike og Julia Orupabo.
Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, Stitcher, Breaker, Overcast, Acast, Beyondpod, Pocketcast e.l.
Følg Kjønnsavdelingen på Soundcloud, iTunes, Facebook og Instagram.
Kjønnsavdelingen er en podkast om kjønn og likestilling. Podkasten inviterer kjønnsforskere og samfunnsdebattanter til å diskutere akutelle utfordringer i et kjønnsperspektiv.
Episodene fra våren 2017 ble produsert i samarbeid mellom Kilden kjønnsforskning.no og Agenda Magasin, og var støttet av Fritt Ord.
