For å lykkes med integrering må politikken ha et kjønnsperspektiv

Integreringspolitikkens utfordringer er kjønnede. Ta for eksempel flyktningers deltakelse i yrkeslivet. Forskning fra Frischsenteret viser at mellom 60 og 70 prosent av mennene kommer i jobb. Imidlertid gjelder dette kun mellom 40 og 50 prosent av kvinnene. Selv dersom man kontrollerer for bakgrunnsvariabler er kjønnsforskjellen i yrkesdeltakelse blant flyktninger større enn i befolkningen forøvrig.

På sin vei inn i arbeidslivet rammes altså kvinner hardere av å være flyktning enn sine menn, og hardere av å være kvinne enn sine norske medsøstre. 

Les også: Tøffere for innvandrerkvinner å bli i jobb

Gutter sliter mer på skolen

I skolen har jentene i snitt bedre resultater enn guttene. Blant minoritetsungdom er denne kjønnsforskjellen langt større enn i befolkningen som helhet. Minoritetsgutter rammes altså hardere av å være gutt, enn det norske gutter gjør.

Guttene har friere tøyler i lokalsamfunnet, men opplever mer avvisning fra samfunnet rundt.

Det viser blant annet Monika Rostens doktoravhandling, basert på feltarbeid i ungdomsmiljøene på Furuset. Hun finner at jentene utsettes for sosial kontroll i nærmiljøet, men heies fram av storsamfunnet, tar utdanning og finner seg trygge jobber og stabil inntekt. Guttene på sin side har friere tøyler i lokalsamfunnet, men opplever mer avvisning fra samfunnet rundt.

Kjønnede integreringstiltak

Når kjønn og minoritetsbakgrunn virker sammen oppstår det komplekse mønster av barrierer mot inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Dette er barrierer integreringspolitikken har som mål å bryte ned.

En nærliggende idé kan være å møte kjønnede utfordringer med kjønnsspesifikke tiltak. Dette gjør IMDi i noen grad. Jobbsjansen er et eksempel på et opplæringstiltak som har som mål å få hjemmeværende kvinner som står langt fra arbeidslivet inn i utdanning eller jobb.  

Hovedregelen er likevel at IMDis virkemidler er uavhengige av kjønn. Dette betyr ikke at kjønnsperspektivet ikke har vært med og preget utformingen av politikken.

Introduksjonsstønad

Et eksempel på dette er introduksjonsstønaden, som gis til deltakere på introduksjonsprogrammet, det toårige opplæringsprogrammet for nyankomne flyktninger. Før introduksjonsstønaden ble innført fikk nyankomne flyktninger i all hovedsak sosialhjelp.

Penger i hånda har vist seg å gi kvinner større kontroll over husholdningsutgiftene.

I motsetning til sosialhjelp gir introduksjonsstønaden kvinner inntekt i kraft av å delta på opplæring, og de får denne stønaden uavhengig av hva ektefellen deres tjener. Penger i hånda har vist seg å gi kvinner større kontroll over husholdningsutgiftene, og et forbruk som i større grad gagner familien og barnas framtid.

Introduksjonsstønaden er altså kjønnsuavhengig, men kjønnsperspektivet er likevel sterkt til stede i utformingen av den.

Opplæring med kjønnsperspektiv

Selve opplæringen i introduksjonsprogrammet er på samme måte preget av et kjønnsperspektiv, uten å være kjønnsdelt. Menn og kvinner lærer om likestilling, barneoppdragelse og om kampen mot vold i nære relasjoner.

Mange flyktninger kommer fra land som ifølge Verdensbanken har lovverk som begrenser kvinners rett til å jobbe og delta i samfunnslivet. Det har da liten hensikt å lære kvinner hvilke rettigheter de har i det norske samfunnet, om ikke mennene deres får høre det samme. 

Ulik effekt for kvinner og menn

Selv om virkemidlene i prinsippet er kjønnsuavhengige kan vi se at de i praksis får ulik betydning og effekt for kvinner og menn.

Kvinner deltar for eksempel i mindre grad enn menn deltar på arbeidspraksis som en del av introduksjonsprogrammet, og kommer også sjeldnere i jobb etter endt introduksjonsprogram.

Kjønnsperspektivet i forskningen har bidratt til å synliggjøre et komplekst og kjønnet sett av utfordringer.

Minoritetsrådgiverne, ansatt ved ungdoms- og videregående skoler for å motvirke negativ sosial kontroll og tvang, rapporterer at over 80 prosent av henvendelsene kommer fra jenter. Dette til tross for at mange gutter også utsettes også for sosial kontroll, karakterpress og tvangsekteskap. Vi vil jobbe for at disse tiltakene skal være relevante og effektive for alle som trenger dem, uavhengig av kjønn.

Forskning med kjønnsperspektiver trengs

Kjønnsperspektivet i forskningen har bidratt til å synliggjøre et komplekst og kjønnet sett av utfordringer. Dette er helt avgjørende når IMDi skal utforme en integreringspolitikk som når ut til de som trenger det, med virkemidler som gir resultater. For å få til det kommer vi til å trenge mer forskning med kjønnsperspektiv.

Så takk for bidraget så langt, lykke til videre, og gratulerer til Kilden kjønnsforskning.no med jubileet!