Ishockey er en idrett som i stor grad er preget av tradisjonelle maskulinitetsidealer. Spillere går hardt i kroppen på hverandre med et høyt aggresjonsnivå. Man ser spillere som kaster hansker og hjelm og går til direkte konfrontasjon med motstanderen, for deretter å møte opp til intervju etter kampen med blåveis og kanskje en tann i minus.
Mye av forskningen som er gjort på maskulinitetsuttrykk i moderne ishockey, kommer fra USA og Canada. Den viser en kultur som ikke bare er røff på banen, men også på bakrommet. Spillerne fremstår som arrogante festløver som aktivt objektiverer kvinner, snakker negativt om homofile, og lever et liv preget av uansvarlighet og høyt alkoholinntak.
Sterke aggressive partygutter
Nå har forskere ved Nord Universitet gjort en studie på maskulinitetsformer i norsk og svensk ishockey, for å nyansere forståelsen av moderne ishockeyspillere.
– Ishockey i Nord-Amerika er veldig populært og kommersialisert, hvor man gjerne har en stereotypisk forestilling av ishockeyspillere som sterke og aggressive partygutter, sier Anne Tjønndal.
Hun er førsteforfatter av artikkelen «Hockey Dads, Party Boys and Devoted Players?», publisert i desember 2022.
– Utgangspunktet vårt var å prøve å nyansere denne maskulinitetsforståelsen av menn som spiller ishockey.
Tjønndal undersøkte, sammen med Frida Austmo Wågan og Daniel Alsarve, hvordan ishockeyspillere i Norge og Sverige fremstiller seg selv på sosiale medier. De var særlig interessert i fremstillinger av maskulinitet, og ønsket å undersøke uttrykk for hegemonisk maskulinitet.
– Vi bygger på Raewyn Connells definisjon av hegemonisk maskulinitet. Det dreier seg om at noen maskulinitetsuttrykk rangeres over andre og dominerer, både kvinner og andre menn. Eksempler på det er at man fremhever kvaliteter som styrke og aggressivitet.
– Er det noe av det samme som kalles toxic masculinity?
– Ja, det er nok en del likhetstrekk mellom det mange kaller giftig maskulinitet og hegemonisk maskulinitet.
Funnene i studien nyanserer bildet av ishockey som en sport dominert av hegemonisk maskulinitet, sier Tjønndal.
– Jeg syns det var ganske overraskende å se at en god del av de norske ishockeyspillerne postet såpass personlige bilder som uttrykte en annen måte å forstå maskulinitet på.
Svenske spillere har flere følgere
Forskerne gjorde en kvantitativ innholdsanalyse av de 100 siste Instagrampostene fra til sammen 21 spillere fra Vålerenga Ishockey og Frölunda HC, klubbene med flest følgere i henholdsvis Norge og Sverige. Til sammen utgjorde det 1580 poster, hvor de analyserte bilde, beskrivelse, antall kommentarer og likerklikk.
Forskjellene på Norge og Sverige var påfallende. Ishockey er en nasjonalsport i Sverige, det innebærer høyere profesjonalisering og kommersialisering enn i Norge. Det kommer tydelig frem i tallmaterialet, forteller Tjønndal.
De voksne norske ishockeyutøverne har flere poster og bilder som går på familie, barn, kjærlighet og nærhet.
– Spillerne i Sverige har gjennomgående flere følgere og hyppigere innlegg enn spillerne i Norge, sier hun.
– Det vi også ser er at innleggene til de svenske spillerne er likere det vi finner i nordamerikanske studier. De spiller på fysikk, styrke, festing og fine kjærester – som selvfølgelig er jenter. I det norske utvalget var det større variasjon.
Det er et stort spenn i følgere blant spillerne som er med i studien. Den mest fulgte kontoen har over 30 000 følgere, mens den minst fulgte 946.
– Hvordan vurderer dere forholdet mellom spillere med mange følgere og som ligger nærmere influencer-kategorien, mot spillere som har en mindre aktiv og mer personlig konto?
– Det er store forskjeller der. De som er nærmere influencere har profesjonaliserte kontoer med sponsoravtaler og mye sportslig innhold. I den grad det deles fra privatlivet kan man tenke seg at det er ganske nøye planlagt og oppstilt, svarer Tjønndal og fortsetter:
– Men det er også interessant når man studerer maskulinitetsuttrykk: Hva er det man tenker er salgbart når man bygger merkevare på sosiale medier?
Norske spillere poster oftere familie
Særlig blant de eldre norske spillerne er det variasjon i maskulinitetsuttrykkene, hvor man ser en mer intim og nær fremstilling av spillerne, sier Tjønndal.
– De voksne norske ishockeyutøverne har flere poster og bilder som går på familie, barn, kjærlighet og nærhet. Det er fortsatt innenfor en heteroseksuell ramme, men på en måte som uttrykker mykhet og nærhet på en helt annen måte enn det vi ser i det svenske materialet.
– Hva med de yngre norske spillerne?
– De er likere de svenske spillerne, bortsett fra at de svenske er mer aktive på Instagram.
Funnene førte forskerne til en hypotese om at å det profesjonalisere og kommersialisere ishockey fører til trangere og mer tradisjonelle maskulinitetsuttrykk. Tjønndal understreker at det er for tidlig å konkludere med dette, men at det bør forskes mer på.
– Vår studie har et begrenset datasett fra ishockey i Norge og Sverige, så det er litt voldsomt å trekke konklusjoner. Men våre data viser at kommersialisering har en innvirkning på maskulinitetsuttrykkene i ishockey.
Motsatt i fotball
Professor i idrettssosiologi ved NTNU, Arve Hjelseth, sier det er en interessant studie, og at det er viktig å studere former for maskulinteter i idretten.
– Det er en interessant studie fordi hockey assosieres veldig med tradisjonell maskulinitet. Det er en form for røffhet og hardhet i idretten som lenge ble ansett for å være særegen maskulin.
Hjelseth kaller hypotesen om at kommersialisering fører til trangere rammer for maskulinitet interessant, og forteller at det skiller seg fra utviklingen i fotballen.
– Det er veldig interessant hvis dette stemmer i ishockey, for det er motsatt av fotballen. Den voldsomme kommersialiseringen av fotball på 1990-tallet bidro heller til å utvide rommet for maskulinitetsformer blant spillerne, sier han.
– Man åpnet opp sporten for flere i befolkningen, og fikk dermed nye publikumsgrupper å appellere til. Da får man metroseksuelle figurer som David Beckham, som har et helt annet maskulinitetsuttrykk enn det som var vanlig i fotballen før 90-tallet.
Hjelseth poengterer at idretten har en stor innflytelse på populærkulturen, og at idrettsprofilene har stor innflytelse på tilhengerne, og at det derfor er viktig å forstå mer om hvordan identitetsformer skapes og begrenses i forskjellige idretter.
– Problem hvis det blir en tvangstrøye
For Tjønndal, Wågan og Alsarve var det viktigste å nyansere bildet fra nordamerikanske studier.
– Er det et problem i seg selv hvis hockeyspillerne har en røff og aggressiv maskulinitetsform?
Vårt formål har vært å nyansere forskningen som eksisterer om maskulinitetsuttrykk i ishockey.
– Det er jo bare problematisk hvis det er en tvangstrøye og hvis det går på bekostning av andre, for eksempel homofile ishockeyspillere, sier Tjønndal.
– Det er et stort spenn i maskulinitet, akkurat som det er med feminitet, og det må være greit.
Problemet er hvis et uttrykk eller en maskulinitetsform blir så dominerende at det ikke er rom for andre alternativer, eller at du må spille ned alternative maskulinitetsuttrykk for å sikre sponsoravtaler, mener hun.
– Vårt formål har vært å nyansere forskningen som eksisterer om maskulinitetsuttrykk i ishockey. Og vi ser det som et positivt hovedfunn at vi ser en endring.
