– For å forstå hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, må vi se på helheten i livet kvinner lever, sier Beret Bråten, førsteamanuensis ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitet i Oslo.
Bråten har skrevet kapittelet «Kvinners sykefravær – et mysterium?» i Ulikhetens drivere og dilemmaer sammen med Ragnhild Steen Jensen, forsker ved Fafo.
Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og kapittelet handler om hvorfor det er så vanskelig å svare på årsakene til dette.
Kjønnsforskjellene i sykefravær har lenge vært et forskningstema. De fleste studiene har vært kvantitative, og de har tatt for seg fire ulike forklaringsmodeller: kvinnehelse, at kvinner og menn lever ulike liv, yrke- og arbeidsforhold, og holdninger.
– Ingen av disse modellene forklarer fullt ut hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, sier Bråten.
– Vi argumenterer for at kvinner må ses på som mer en individer om vi skal forstå kjønnsforskjellen i sykefravær. I tillegg til å teste hypoteser, må vi ta i bruk kvalitative tilnærminger for å gjøre dypdykk i folks liv.
Forskningen må gå dypere
Kapittelet tar til orde for en fortolkende tilnærming til problemstillingen.
– I kvantitative studier driver man med hypotesetesting. En hypotese kan for eksempel være at kvinner har andre holdninger til sykefravær, og at dette kan forklare noe av kjønnsforskjellene, forklarer Bråten.
– En fortolkende tilnærming handler om å ta et dypdykk i livet til kvinner for å forstå hvordan kvinner lever livene sine i forhold til familie, privatliv, fritid og arbeid.
– Dette innebærer dybdeintervjuer med kvinner, hvor man prøver å drøfte seg frem til en økt forståelse for hvordan kvinner lever livene sine.
Kvinners høye sykefravær er et strukturelt problem.
I kapittelet analyserer Bråten og Steen Jensen to av intervjuene de har utført for et annet forskningsarbeid.
– Vi hadde begge intervjuet kvinner i arbeidslivet om kombinasjonen av omsorgsarbeid og lønnsarbeid og vi ville se hvordan dette hang sammen med sykefravær.
– Kapittelet vårt gir ikke noe svar på hva som er grunnen til kvinners høyere sykefravær, men vi vil vise hvordan man kan kombinere fortolkende tilnærminger med kvantitative studier for å få en økt forståelse av hvordan kvinner opplever å være i arbeid.
Kvinner har dobbel byrde
En hypotese som er blitt testet er hvor vidt kvinners rolle som omsorgsgiver bidrar til å øke kvinners sykefravær. At kvinner ofte er både arbeidstaker og primær omsorgsgiver blir gjerne beskrevet som en dobbel byrde, noe som kan bidra til at kvinner oftere blir sykemeldt enn menn.
Testing av dobbelt byrde-hypotesen har vist at denne ikke fullt ut forklarer kjønnsforskjellene i sykefravær. Bråten trekker frem betydningen av omsorgsarbeid som noe kvantitativ forskning ikke nødvendigvis klarer å fange kompleksiteten av.
– Man tar ikke høyde for at omsorgsarbeid er veldig sammensatt. Hvordan man opplever det å være omsorgsgiver avhenger av hvilken type partner man har, om man har barn, hva man synes om å være omsorgsgiver, hvor krevende omsorgsrelasjonene er, hvor stor totalbelastningen er, hvilken jobbsituasjon man er i eller hvordan arbeidsmiljøet er, forteller hun.
– En kvantitativ tilnærming som kun måler hvor vidt kvinner har mer omsorgsarbeid enn menn, og hvor vidt dette kan forklare forskjellen i sykefravær, vil ikke kunne fange opp slike nyanser.
Nytt prosjekt om kjønnsforskjeller i sykefravær
Arnstein Mykletun er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT. Han leder et prosjekt ved Nordlandssykehuset som nylig ble tildelt 11 millioner av Forskningsrådet. Prosjektet skal forske på kjønnsforskjeller i sykefravær (se faktaboks).
– Gapet mellom kvinner og menns sykefravær er blitt gradvis større de siste tretti årene, og vi har ikke et godt svar på verken hvorfor kvinner har høyere sykefravær, eller hvorfor forskjellen øker.
Man har for eksempel forsket på om det er mer sykefravær i kvinnedominerte yrker, men dette er ikke tilfelle. Ifølge norsk registerforskning har en mannlig sykepleier sykefravær mer som andre menn, ikke som sine kvinnelige sykepleierkolleger, forklarer Mykletun.
– Noe av årsaken kan skyldes kjønnsforskjeller i holdninger til helse, sykefravær eller balansen mellom arbeid og hjem, sier han.
– Kanskje menn synes det er mer stigmatiserende med sykefravær enn kvinner? Eller det kan være kvinner i større grad lytter til kroppens signaler og ber om sykemelding når de føler behov for det.
Det kan være komplisert å dokumentere dette med kvantitativ forskning, forklarer han.
– Det er betydelig større etterspørsel blant kvinner enn menn etter psykologhjelp og hjelp for muskel- og skjelettlidelser. I HiANOR-prosjektet er mer enn to tredjedeler av henviste pasienter kvinner, og vi vil teste om tilbudet egner seg til å redusere noe av kjønnsforskjellen i sykefravær, forklarer han.
Mykletun forteller at de i hovedsak vil bruke kvantitative metoder og ganske store datasett, med rundt 3500 personer, som inkluderer både sykemeldte og ikke-sykemeldte.
– I tillegg vil vi bruke kvalitative metoder. For eksempel planlegger vi å kjøre noen kvalitative intervjuer blant enkelte som svarer på vårt standardsspørreskjema. Slik kan vi undersøke hvorvidt meningene, synspunktene, holdningene, plagene og erfaringene deres kommer godt fram i besvarelsene.
Forskningsprosjektet ved Norlandssykehuset er i oppstartsfasen og består av tre arbeidspakker:
- Den første er en metastudie av tidligere forskning.
- I andre arbeidspakke bruker forskerne eksisterende data fra pågående kliniske studier fra HiANOR-prosjektet, som undersøker effekten av tjenestene tilbudt av Helse i Arbeid (HiA). HiA er i hovedsak et tilbud for personer med psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser og het tidligere «Raskere tilbake». Data fra HiANOR-prosjektet skal brukes til å teste hypoteser om årsaker til kjønnsforskjeller i sykefravær.
- I tredje arbeidspakke skal forskerne undersøke om et tverrfaglig behandlingsopplegg (som i HiANOR) kan bidra til å redusere kjønnsforskjellen i sykefravær.
Sykefravær er et samfunnsproblem
Bråten påpeker at det er viktig å ha et samfunnsperspektiv når man forsker på kvinner og sykefravær.
– Hvis sykefravær blir ansett som et individuelt problem faller ansvaret for å ikke bli sykemeldt på kvinnen, og løsningen vil ligge hos fastlegen, sier hun.
– Kvinners høye sykefravær er et strukturelt problem, som kan handle om at kvinners kropp og kvinners lidelser har blitt forsket på i mindre grad enn menns.
Hvorfor folk blir sykemeldt eller trygda er veldig sammensatt.
Bråten viser til at store deler av samfunnet og arbeidslivet i tillegg er innordnet med mannen som utgangspunkt.
– Derfor er det viktig at forskningen tar innover seg kvinners sammensatte opplevelser av det å leve og å være i arbeidslivet.
At sykefravær, og trygd, blir omgjort til et individuelt problem er noe vi også ser i den pågående debatten om trygdeordninger, forteller Bråten.
– Hvorfor folk blir sykemeldt eller trygda er veldig sammensatt, noe de som er sykemeldt eller på trygd stadig prøver å få frem. Da blir det for lett å si at folk må komme seg opp om morgenen, avslutter hun.
