Pappaperm endrer ikke gjenstridige kjønnsroller

– Vi fant ingen sammenheng mellom ulike modeller for familiepolitikk og menns orientering mot familien, forteller Maria Olsson som er forsker i sosialpsykologi ved Universitetet i Tromsø.

Olsson disputerte i vår med en doktoravhandling om kvinners underrepresentasjon i statusyrker og menns underrepresentasjon i ubetalt omsorgsarbeid.

Pappaperm påvirker ikke menns planer

En av studiene i avhandlingen bygger på kvantitative data fra 37 land der nesten 14000 menn og kvinner i alderen 18–30 år ble spurt om sine familie- og karriereprioriteringer. Målet var blant annet å finne ut hvordan likestillingspolitikk, likestilling i arbeidsmarkedet og kulturelle holdninger til kjønn påvirker deres planer for å ta ut foreldrepermisjon.

– Man vet jo at fedrekvoten påvirker om og hvor mange menn som faktisk tar ut forelderperm, sier Olsson.

– Vår forskning viser imidlertid at den ikke har påvirket unge menns planer og prioriteringer før de planlegger å stifte familie.

Hun har blant annet undersøkt hva som gjør menn mer omsorgsorienterte i dagliglivet og hvilke planer de har for å ta ut perm før de får barn.

– Et annet viktig funn var dessuten at menn med tradisjonelle holdninger til kjønn planlegger å ta ut mindre foreldrepermisjon når de i fremtiden skal ha barn og at kvinner i samtlige land planla å ta ut mer perm enn hva menn gjorde.

– Hvordan vil du forklare at en farsvennlig familiepolitikk ikke påvirker unge menns holdninger til å ta ut permisjon i fremtiden?

– Min forskning peker på hvordan tidlige familieorienteringer påvirker menns karriereambisjoner. De planene og ambisjonene vi har i 18-årsalderen farger oss for resten av livet, sier Olsson.

Les også: Minoritetsmenn vil være nærværende fedre

Fedre som ikke tar fedrekvote stigmatiseres

Kjønnsforsker og professor i sosiologi ved NTNU, Berit Brandth har sammen med kollega Elin Kvande forsket på fedrekvotens kulturelle betydning i flere år. Deres forskning går på mange måter på tvers av Olssons funn. Brandth mener fedrekvoten har virket normdannende.

– Når flere undersøkelser av den norske fedrekvoten har påpekt at den er blitt en norm, er det på grunnlag av at over 90 prosent av fedre tar hele eller deler av den, sier hun.

– Det er blitt en selvfølge å ta kvoten når du blir far – som en del av den sosiale kontrakten. Å ikke ta den, er nærmest stigmatiserende og et tegn på at du er en dårlig og umoderne far.

Brandth viser til funnene i en masteroppgave som har sammenlignet svar fra norske og tyske fedre.

– Mens tyske fedre var opptatt av å begrunne valget om å ta fedrekvoten, stilte de norske seg nærmest uforstående til spørsmålet om hvorfor. For dem var det selvsagt.

Les også: Fulltidspappa i fulltidsjobb

Olsson avviser ikke at det at fedrekvote er tilgjengelig i enkelte land kan gi utslag, men på et overordnet nivå viser studien ingen effekt av fedrekvoten, forklarer hun:

– Det er viktig å påpeke at dette er basert på sammenligninger på tvers av land og kulturer. Det er mulig at disse familiepolitiske initiativene kan ha en effekt i enkelte land.

Kvinnelige rollemodeller har begrenset effekt 

I år etter år har Norge sammen med de andre nordiske landende skåret høyest på globale likestillingsindekser. Indeksene måler kvinners representasjon i utdanning, arbeidsmarked og politikk, samt deres reproduktive helse. I fjor lå Norge på tredjeplass blant 156 land. Men det er et «men», ifølge Olsson:

– I Norge er arbeidsmarkedet mer kjønnsdelt enn i land som skårer lavere på likestillingsindekser, sier hun.

– Og det er interessant, for i Skandinavia har vi en idé om at vi er så likestilte. Og det er vi jo i forhold til representasjon av menn og kvinner i arbeidsmarked, politikk og utdanning. Men når vi ser nærmere på de ulike sektorene fortsetter kvinner å være overrepresentert i omsorgsyrker og menn i toppledelse.

Det har også vært et politisk mål å rekruttere flere kvinner til realfag og høystatusyrker. For å nå dit har man også her fokusert på betydningen av sterke kvinnelige rollemodeller. Idéen er at kjønnsstereotype forestillinger om hva kvinner egner seg til ikke skal skape hindre.

Kjønnsroller i hjemmet holder kvinner tilbake

I arbeidet med avhandlingen gikk Maria Olsson igjennom eksisterende forskning som har vurdert hvordan effektive tiltak bør utformes.

– En konklusjon var at det ikke bare er negative stereotyper som holder kvinner tilbake, men også kjønnsroller i hjemmet, forklarer hun.

Forestillinger om at menn er bedre egnet til topplederstillinger eller at kvinner er bedre omsorgsgivere påvirket også menns og kvinners permisjonsplaner.

– Vi ser allerede blant tenåringsjenter at flere resonerer slik at de anerkjenner egen dyktighet innen realfag, men ikke ser for seg at en karriere innen feltet kan passe med deres forestilte familieprioriteringer.

Det er en direkte sammenheng mellom karriereambisjoner og fremtidige familieorienteringer. De kvinnene som oppga å ha høye karriereambisjoner oppga også at de forventet å bruke mindre tid på familien.

Karrierevalg påvirkes av samspill med partner

Samtidig viser Olssons forskning også at kvinnene selv er bundet av kjønnstradisjonelle forestillinger om hva godt morskap er.

– Forestillinger om at menn er bedre egnet til topplederstillinger eller at kvinner er bedre omsorgsgivere påvirket også menns og kvinners permisjonsplaner, forklarer forskeren.

Hun tror man bare kan øke kvinners interesse for utradisjonelle karrierevalg dersom man anerkjenner at kvinners vurderinger skjer i samspill med deres partnere.

– Så lenge menn ikke tar like mye ansvar på hjemmebane og kjønnsroller endres på måter som får menn til å bli mer omsorgsorienterte, vil ikke kvinner velge annerledes.

Det handler om «fedring»

Berit Brandth sier seg enig. Selv om fedrekvoten er normdannende, løser den ikke alle likestillingsmessige utfordringer.

 – Ofte stilles det altfor store forventninger til hva fedrekvoten kan utrette. Den løser ikke utfordringer når det gjelder kvinners forhold til arbeidslivet. Kanskje handler den ikke først og fremst om likestilling, men om «fedring», det vil si måten farskap praktiseres på? funderer hun.

Hvis fedre tar permisjonen på heltid uten at mor er hjemme samtidig, får den størst betydning.

Brandth og Kvandes forskning tyder på at fedrekvoten mest av alt har betydning for farskapet eller fedres omsorgsansvar og -praksis.

 – Hvis fedre tar permisjonen på heltid uten at mor er hjemme samtidig, får den størst betydning. Det er altså knyttet en del betingelser til hva den fører til av resultater, og disse betingelsene vil variere fra land til land, fastslår hun.

Les også: Fleksibilitet ødelegger fedrekvoten

Tidlig oppmuntring til omsorg 

Det har vært gjort flere forsøk på å snu menns og kvinners kjønnstradisjonelle valg, for eksempel ved å rekruttere flere menn til omsorgsyrker. I 2020 var 10 prosent av ansatte i norske barnehager menn. Det har lenge vært et politisk mål å øke andelen til det dobbelte. Det har man begrunnet med barns og eldres rett til og behov for menns tilstedeværelse og omsorg.

Av Maria Olssons avhandling fremkommer det at slike tiltak bare har begrenset effekt på å få gutter til å bli mer omsorgsorienterte:

– Min forskergruppe gjorde en studie blant norske barnehagebarn i alderen fire–seks år, og der fant vi at det ikke hadde mye å si for barnas omsorgsorientering om de hadde menn rundt seg i barnehagehverdagen, forteller Olsson.

Omsorgsorientering ble målt ved at forskerne stilte spørsmål om hvilken jobb barna ville ha når de ble store eller om de kunne tenke seg å være hjemme med egne barn.

Gutter må føle at de mestrer omsorg

– Det som var viktig for barna var overraskende nok ikke om de hadde mannlige barnehagelærere rundt seg til daglig, men hvordan de oppfattet seg selv, sier hun.

– Det var heller hvorvidt de så seg selv som omsorgsfulle personer som avgjorde hvilke forestillinger de hadde om fremtiden.

Man må jobbe mer aktivt med at gutter selv engasjerer seg i omsorgsadferd. De må kjenne en mestringsfølelse.

Olsson og kolleger fant ut at de guttene som sa de trøstet eller hjalp andre barn også oppga at de kunne tenke seg å være hjemme med egne barn når de ble store. Dette har betydning for politikkutformingen på likestillingsfeltet, mener hun:

– I Norge forsøker man å oppmuntre omsorgsadferd hos gutter. Mine funn viser at det kanskje ikke hjelper å si at «andre gutter kan gjøre det også», men at man må jobbe mer aktivt med at gutter selv engasjerer seg i omsorgsadferd. De må kjenne en mestringsfølelse.

Arv eller miljø?

I mange land, også i Norge, ser forskere at gutter fra ung til voksen alder er mindre familie- og omsorgsorienterte enn kvinner. Ifølge Maria Olsson vet vi ikke så mye om hvorfor det er slik.

Kan en forklaring på de gjenstridige kjønnsrollene rett og slett være at folk bare velger mer i tråd med sine biologiske disposisjoner?

– I og med at jeg har forsket på kjønnsforskjeller kommer jeg ofte i kontakt med evolusjonspsykologiske forklaringer. Disse går ut på at menns og kvinners preferanser påvirkes av en historisk kjønnet arbeidsdeling der menn var jegere og kvinner sankere, forklarer Olsson.

– Dette skal etter sigende forklare hvorfor de også i dag velger tradisjonelt og hvorfor kjønnsforskjeller iblant er større i likestilte land som Norge. Men dette fenomenet kan også være et resultat av sosialpsykologiske prosesser. I realiteten kan vi ikke avgrense presist hva som er arv og miljø.

Trange kjønnsroller spiller inn 

Olsson understreker imidlertid at biologiske kjønnsforskjeller selvfølgelig påvirker vår adferd.

– Mange kvinner kan jo føde barn og det skaper visse roller, så klart. Å føde barn har konsekvenser for kvinnens kropp, og det er ikke det samme for heteroseksuelle menn som ikke kan det, sier hun.

– Menn og kvinner er ulike til et visst nivå, men vi vet også at menn kan være like gode foreldre som kvinner. Ofte er det sosiale prosesser og trange kjønnsroller som hindrer menn i å vise omsorg.

Les også: Nabolaget påvirker fødselstallene