Vi kan ikke ta fri forskning for gitt

Kunnskapen og den frie akademiske samtalen er under press. Ikke alle forskere opplever at de kan uttale seg fritt, og noen forskningsfelt, blant annet kjønnsforskning, er mer utsatt for kritikk enn andre. 

I Kildens nyhetsmagasin er ytringsfrihet i akademia et tema vi etterstreber å skrive om jevnlig. I 2022 hadde vi en artikkelserie om ytringsfrihet i akademia, med intervjuer av forskere fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. Utgangspunktet var en rapport skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning, som blant annet viste at forskere frykter kritikken fra kolleger i sitt eget fagfelt mer enn kritikk fra samfunnet ellers. 

Mange andre steder i verden ville man heller fått til svar at forskere frykter myndighetene. Vi har lenge sett hvordan forskere flere steder i Europa, og kjønnsforskere i særdeleshet, gradvis får sin frihet innskrenket. I mange østeuropeiske land har kjønnsforskere blitt anklaget for å fremme en «kjønnsideologi». Med Donald Trump har dette angrepet på den frie forskningen også nådd USA.

Siden Trump tiltrådde som president i januar, har han gått  til angrep på alle føderale mangfolds-, likestillings- og inkluderingsaktiviteter i høyere utdanning og forskning. Blant ordene som har blitt flagget, altså merket som problematiske i forskning, finner vi blant annet «kvinne», «kjønn», «gravid person» og «LHBT». 

Det er svært skremmende å se hvordan USA, et samfunn som hevder å ha demokrati og ytringsfrihet som bærebjelker, i løpet av noen uker bli utsatt for en politikk vi forbinder med totalitære stater. 

Dette rammer også flere deler av akdemia. Trump-administrasjonen har blant annet forlangt at Middle Eastern, South Asian, and African Studies Department ved Columbia University skal underlegges direkte administrasjon i minst fem år, og har stanset tildelinger på flere milliarder på grunn av protester ved universitetet mot bombingen av Gaza. I tillegg har administrasjonen nektet klimaforskere i NASA å delta i FNs klimapanel.  

Angrepet på akademisk frihet fra Trump-administrasjonen møter heldigvis stor motstand internasjonalt. Her hjemme vekker tiltakene uro og bekymring både hos forskere og myndigheter. Mari Sundli Tveit, direktør for Norges forskningsråd har også tatt sterkt avstand til det som skjer, hun peker blant annet på at de store kuttene i forskningen i USA kan gjøre tilgangen til databaser vanskelig også for norske forskere og medføre stans i forskningssamarbeid.

Det er svært skremmende å se hvordan USA, et samfunn som hevder å ha demokrati og ytringsfrihet som bærebjelker, i løpet av noen uker bli utsatt for en politikk vi forbinder med totalitære stater. Dette viser at vi aldri må ta for gitt, men fortsette å kjempe for, inkludering, mangfold, likestilling og ytringsfrihet – i akademia og ellers i samfunnet.

I Kildens nyhetsmagasin har vi invitert kjønnsforskere og forskere med kjønn og, eller likestilling som arbeidsfelt, til å skrive i en kronikkserie om temaet. De første innleggene i serien, skrevet av Ragnhild Hennum, dekan ved juridisk fakultet ved UiO, og urfolksforsker ved Senter for samiske studier, Torjer A. Olsen, er allerede publisert. 

Denne kronikkserien har vært planlagt en stund, men lite ante vi hvor aktuelt dette temaet skulle bli.