Mange barnløse menn er foreldre i praksis

– Jeg tror mange blir litt overrasket over hvor vanlig det faktisk er, sier Axel Peter Kristensen

Han er tidligere stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO), og har skrevet doktorgrad om hvorfor stadig flere forblir barnløse. 

Trenden han viser til kalles «sosialt foreldreskap». Det vil si å være i et forhold med en partner som har barn fra før. Ifølge Kristensen vil rundt én av tre oppleve dette innen de er 45 år.

Ett av funnene i doktorgraden er at mange som i statistikken regnes som barnløse – særlig menn – i praksis kan ha barn tett på i hverdagen.

– Funnene kan nyansere bildet av hvem de barnløse er. Det er ikke nødvendigvis bare menn med lav inntekt, lav utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet, slik mange kanskje tenker, forklarer Kristensen.

Tok tak i et paradoks

Kristensen tok utgangspunkt i et kjent paradoks: Vi forklarer ofte lave fødselstall med økonomisk usikkerhet. Da skulle vi forvente det motsatte i Norge. Likevel faller fødselstallene også her.

I 2024 lå det norske fruktbarhetstallet på 1,44 barn per kvinne. Det er 0,5 færre enn i 2009, som var et toppår for fødsler. Norge ligger dermed under snittet i OECD-land.

– Det som gjør det interessant i Norge, er at vi egentlig gjør det relativt bra økonomisk. Vi har en sterk økonomi og lav arbeidsledighet, sier Kristensen.

Så hvorfor faller fødselstallene likevel?

Likestilling = høy fruktbarhet?

De nordiske landene har lenge blitt sett på som et unntak i Europa. I likhet med andre land, sank fødselstallene i Norge. På 1980-tallet nådde de et bunnpunkt. Men så, utover 1990-tallet, pekte pilene oppover. 

En vanlig forklaring var at de nordiske landene har rause velferdsordninger: Permisjon, barnehage og andre tiltak som gjør det lettere å kombinere jobb og familie, forklarer Kristensen. I dag går rundt 97 prosent av norske barn i barnehage, ifølge tall han refererer til i avhandlingen. 

– Lenge tenkte man at høy fruktbarhet og likestilling hang sammen. 

Men rundt 2009 snudde utviklingen – uten at familiepolitikken endret seg dramatisk.

Så hva kan da være grunnen?

Økonomi viktig forklaring

I doktorgraden peker Kristensen på ulike forklaringer. En av dem er økonomisk usikkerhet, særlig arbeidsledighet. 

Ved hjelp av registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøkte han både om folk selv var arbeidsledige, og om de bodde i områder med høy arbeidsledighet. 

Resultatene var som han forventet: 

– Vi ser at de som bor i kommuner med høy arbeidsledighet, har lavere sannsynlighet for å få barn. Og hvis du er arbeidsledig selv, er sannsynligheten også lavere.

– Så det har noe å si hvor de bor – og ikke bare om de selv står i jobb? 

– Ja, både egen situasjon og stedet man bor spiller inn. Hvis du selv er arbeidsledig, blir usikkerheten mer direkte. Men også høy ledighet rundt deg kan gjøre at framtida føles mindre trygg. Samtidig tyder funnene på at det viktigste er om du selv står i jobb.

Påvirker menn mest

Funnene antyder at arbeidsledighet påvirker menn og kvinner ulikt.

– For kvinner som allerede har ett barn ser vi faktisk at arbeidsledige har høyere sannsynlighet for å få barn nummer to. Det finner vi ikke blant menn.

– Og hvordan forstår du det?

– I mange samfunn er mannen fortsatt hovedforsørger. Hvis det stemmer, vil det å ha jobb og inntekt være viktigere for menns beslutning om å få barn, svarer Kristensen.

Gjorde eksperiment

Økonomi spiller altså en rolle. Men hva med hvordan folk opplever framtiden?

For å undersøke dette gjennomførte Kristensen et eksperiment. Deltakerne ble delt i grupper og fikk presentert enten et positivt eller et negativt bilde av den økonomiske framtiden. Deretter ble de spurt om hvor sannsynlig det var at de ønsket å få barn.

– De som ble eksponert for et mer negativt framtidsbilde, rapporterte lavere ønske om å få barn.

Det er ikke bare hvordan vi objektivt sett har det som betyr noe

Ifølge Kristensen peker dette på noe viktig:

– Det er ikke bare hvordan vi objektivt sett har det som betyr noe, men også hva vi tenker om framtiden. 

Han mener slike subjektive vurderinger har fått for lite oppmerksomhet i tidligere forskning.

Stadig flere menn barnløse

Samtidig er stadig flere menn barnløse. 

På 1990-tallet lå kvinner og menn på omtrent samme nivå, forteller Kristensen. I dag er forskjellen langt større. Rundt 25 prosent av menn i Norge får ikke egne barn innen de er 45–50 år, mot om lag 13 prosent av kvinnene.

– En vanlig forklaring er at menn med lav utdanning og inntekt i større grad faller utenfor partnermarkedet. Særlig i takt med at kvinner i snitt har fått høyere utdanning, forklarer Kristensen.

Men ifølge Kristensen er ikke det hele bildet.

Stadig flere er sosiale foreldre

En viktig del av forklaringen kan ligge i det forskerne kaller sosialt foreldreskap. Altså det å være sammen med en partner som har barn fra før.

– Nesten en tredel av deltakerne i studien har vært i et slikt forhold, sier Kristensen.

Og flere menn enn kvinner er sosiale foreldre, legger han til. 

Et sentralt funn er at sosiale foreldre har lavere sannsynlighet for å få biologiske barn.

– Hvorfor det?

– Det vet vi ikke sikkert. Vi har ikke spurt dem, så vi må tolke funnene, sier Kristensen.

Han peker på to mulige forklaringer:

– Du kan være sammen med en partner som allerede har barn, og som ikke ønsker flere. Da må du velge om du vil bli i forholdet.

– Eller det kan være at behovet for barn allerede er dekket Du har barn i livet ditt. Du er ikke nødvendigvis barnløs i praksis, selv om du er det på papiret.

Gjelder særlig menn

Effekten er tydeligst blant menn.

– Vi finner en ganske tydelig kjønnsforskjell, svarer Kristensen: 

– Sannsynligheten for å forbli barnløs er høyere for menn som har vært sosiale fedre, enn for kvinner som har vært sosiale mødre.

– Betyr dette at mennene i større grad aksepterer å ikke få egne barn?

– Ja – det finnes studier som tyder på at det betyr mer for kvinner enn for menn å få barn. 

Du er ikke nødvendigvis barnløs i praksis, selv om du er det på papiret.

Han gir et eksempel:

– For kvinner handler det oftere om det kroppslige. Det å være gravid og føde. Det kan gjøre ønsket om egne barn sterkere, tror han.

Forskning fra flere vestlige land, inkludert Norge, viser også at kvinner oftere oppgir at de vil ha flere barn enn det menn gjør. 

Til slutt peker Kristensen på et mer grunnleggende poeng:

– Det å være barnløs er ikke nødvendigvis det samme som å ikke ha barn i livet sitt.

Avviser at familiepolitikken er en forklaring

Anne Lise Ellingsæter, professor emeritus ved Institutt for sosiologi of samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, har forsket på familiepolikk. Hun skrev nylig en forskningsartikkel om den norske debatten om fødselstall. Den viser hvordan det i Norge siden 1970-tallet har vært utbredt bekymring for fallende fruktbarhet. 

– Hva mener du er de viktigste forklaringene på at andelen barnløse menn har økt såpass mye de siste tiårene?

– Økningen skyldes delvis demografiske faktorer, blant annet flere arbeidsinnvandrere som har barn registrert i andre land, svarer Ellingsæter i en e-post.

Hun legger til at barnløshet øker mest blant menn med lav utdanning. 

– Den samme tendensen gjør seg nå også gjeldende blant kvinner

Fødselstallene nådde et toppunkt rundt 2008, før de begynte å falle igjen. I hvilken grad er det grunn til å tro at endringer i familiepolitikken siden den gang kan ha påvirket utviklingen i fertilitet?

– Forskning har ikke kunnet identifisere klare drivkrefter bak nedgang i fødselstallene - årsakene antas å være sammensatte. Men det er bred enighet om at familiepolitikken neppe er en forklaring på nedgangen, svarer Ellingsæter. 

Opplevelse av økonomi er klassebasert 

Eirin Pedersen er forsker ved OsloMet. I likhet med Kristensen har hun undersøkt hvordan folks opplevelse av egen økonomi virker inn på barnløshet. 

Hennes forskning viser at hva som gir økonomisk trygghet varierer mellom samfunnsklasser.

– Blant høyt utdannede handler det ofte om å være ferdig med studier, ha en stabil og karriererelevant jobb, eie bolig og ha en økonomisk buffer. For andre er det viktigste å ha nok inntekt til å dekke utgiftene når man får barn, forklarer hun.

– Finnes det tiltak eller politikk som kan gjøre folk tryggere på å få barn?

– Et tiltak som kan treffe bredt, er å sikre at alle barn har rett til barnehageplass når foreldrepermisjonen er over. Da kan foreldre faktisk være i arbeid, sier Pedersen. Hun peker også på bedre tilrettelegging i arbeidslivet, som kortere arbeidstid for småbarnsforeldre, svarer Pedersen.

Mange bonusfedre ønsker også barn

Pedersen synes det er bra at Kristensen setter søkelys på sosialt foreldreskap.

 – Det er veldig fint å løfte frem betydningen av bonusbarn og bonusforeldre, og at disse kan ha stor betydning for hverandre. 

Samtidig kan det å bli sammen med en partner som allerede har barn fra før ha flere utfall, ifølge henne. I deres datamateriale fra 2009 fant de for eksempel at flere steforeldre fikk mer lyst på egne barn når de ble en del av en familie. 

– De så på det det å få et eget, biologisk barn sammen med partner ville gi dem en større tilhørighet til familieprosjektet de allerede inngikk i og investerte tid og krefter i.