Arkiv

Redselen for og vissheten om at vi risikerer å bli utsatt for vold, er noe kvinner bærer med seg også i ’likestillingslandet Norge’. Hva er mest effektivt hvis så skulle skje? Stikk av, er et utbredt råd. Ikke provoser, er et annet. Men hvorfor ikke lære kvinner å sette grenser og slå igjen? Professor Liz Kelly har med penger fra EU forsket på utbredelsen av selvforsvarskurs for jenter og kvinner i Europa.

Berit Ås ble hyllet for sin innsats som teoretiker, feminist, aksjonist og politiker da mer enn hundre norske og nordiske venner samlet seg for å feire hennes 75–årsdag med forskerseminar.

Distriktslegekonenes betydning har både vært undervurdert og underkommunisert, hevder Aina Schiøtz i boken Doktoren - Distriktslegenes historie 1900 – 1984. Schiøtz har skrevet boken om mennene og kvinnene bak distriktslegeordningen. Hun beskriver en streng og opphøyd mannskultur og en tilpasningsvillig kvinnekultur.

- Et viktig problem i dag, både i Pakistan og i Norge, er konflikten mellom retten til religionsfrihet og retten til likestilling, sier den pakistanske juristen Shaheen Sardar Ali. Hun har forsket på forholdet mellom internasjonale kvinnerettigheter og islam.

I sin dr.polit.-avhandling i sosiologi beskjeftiger Ulla-Britt Lilleaas seg med manns- og kvinnekropper som 'møter veggen' og/eller får det som av legene kalles diffuse lidelser. En viktig grunn til problemene er at kroppene alltid er i beredskap, mener hun. Kvinners kroppslige beredskap handler om å alltid være ’på alerten’ og være sensibel for andres behov. Menns beredskap handler om å alltid være tilgjengelige for jobben .

Om lag 90 prosent av FNs medlemsland har sluttet seg til (ratifisert) FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner (kvinnekonvensjonen). Norge ratifiserte i 1981. Det innebærer at kvinnekonvensjonen forplikter Norge folkerettslig i forhold til andre land.

Psykolog Vibeke Moe gjorde noen overraskende funn i sitt doktorgradsarbeid. Da hun og kollega Kari Slinning undersøkte en gruppe barn der mødrene hadde brukt rusmidler i svangerskapet, fant de at dette gikk mest ut over guttene.

KILDEN og Kjønnsforskningsprogrammet ’Kunnskap, grenser, endring’ oppfordrer kvinnelige forskere og kvinne- og kjønnsforskere i Norge til å registrere seg som evaluerere for EU prosjekter. EU forskning har opprettet en database over forskere som har kompetanse til vurdere søknader om forskningsfinansiering til EUs 6. rammeprogram. Rammeprogrammet, som har et samlet budsjett på mer enn 17.5 millioner euro, tilbyr finansieringsmuligheter for forskning innenfor syv prioriterte temaområder.

Jeg heter Maren og går i niende klasse på Nordberg Ungdomsskole. Jeg har jobbet på likestillingssenteret og KILDEN i en uke p. g. a arbeidsuka. I løpet av denne tiden har jeg vært på møter og lært om hva folk gjør her. Siden jeg nå vet litt mer om kvinne og kjønnsforskning, så ville jeg høre om hva andre niende klassinger trodde dette var. Derfor spurte jeg 4 jenter (Nini, Marthe, Christine og Nora) om hva de trodde kvinne- og kjønnsforskning var.

Norrøn mytologi og skeiv teori, hva har det med hverandre å gjøre? Brit Solli, arkeolog ved Universitet i Tromsø, mener en av vikingtidas fremste guder, Odin, var skeiv – og at det er på tide å ta tilbake den mangfoldigheten som vikingtida representerte både i kultur og i synet på kjønn. Solli skriver om dette og mye mer, i den tverrfaglige boka Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid.

‒ Frihet begynner med selvransakelse, med selvrefleksjon. Kvinnens fremste oppgave er å være tro mot seg selv og respektere seg selv. Sosiale reformer er nødvendig, men ikke tilstrekkelig fordi frihet ikke bare er avhengig av samfunnets respekt, men også av selvrespekt. Kristin Ørjasæter formidler i boka Camilla ‒ Norges første feminist, hva Camilla Collett talte og skrev om i ei tid hvor kvinnen skulle tie i forsamlinger.

Er kvinnesakskvinnene en særskilt sint, negativ og krigersk gjeng? Det sier i hvert fall mytene. Kanskje bidrar de selv til å bygge opp under myten? Når 8. marstog om få dager går gjennom gatene, er det med paroler som ved hjelp av metaforer, negativt verdiladete ord, understreking av alt man er imot og fokus på det negative i samfunnet – gir inntrykk av at ’kvinnesak er krig’. Det mener i hvert fall Solveig Helene Rekdal, som i sin hovedoppgave i nordisk språk, har analysert 8. marsparoler.

Trondheim er stedet å være på kvinnedagen - og i dagene før. På NTNU feirer de i år 8.mars en hel uke til ende - under overskriften: 8. mars 2003 - fjern og nær i tid og sted! Programmet spenner fra porno, via kvinnelige datahackere til uglers fordeling av oppgaver 'i hjemmet'. Her følger hele programmet.

EU er håpløse når det gjelder likestilling. Det er sant på noen områder, men slett ikke alle. De som søker EUs 6. rammeprogram om støtte til et større forskningsprosjekt- eller nettverk, må dokumentere at de har kjønnsperspektiv inkludert. Det gjelder enten prosjektet handler om bærekraftig utvikling, informasjonsteknologi, biomedisin eller kunnskapssamfunnet. I spissen for å fremme kjønnsperspektiv og likestilling i europeisk forskning står Nicole Dewandre, leder for ’Women and Science’ i EU-kommisjonen. Nylig besøkte hun Norge.

KILDEN har i det siste hatt en del saker om forskning på prostitusjon. Dette er et område hvor det er forsket lite her til lands. Men prostitusjon og trafficking er stadig i avisoverskrifter og del av den offentlige debatt. Etter at Liv Finstad og Cecilie Høigård i 1986 ga ut boka Bakgater. Om prostitusjon, penger og kjærlighet, og tok til orde for kriminalisering av sexkjøp, har det jevnlig vært diskusjoner om lovverket. 1.januar 1999 ble kjøp av sex forbudt i Sverige. Hva er begrunnelsen for og erfaringene med den svenske loven? KILDEN har spurt Margareta Winberg, svensk visestatsminister og likestillingsminister, og Gunilla Ekberg, som er jurist og svensk spesialrådgiver for prostitusjon og trafficking.

En av Tom Jones nyeste hits har tittelen ’Sexbomb’. I videoen danser mannen som fyller 63 i år, blant yppige ungjenter mens han synger henvendt til disse: ’Sexbomb sexbomb you're my sexbomb’. Kanskje er det ironisk ment. Gísli Hrafn Atlason er antropolog fra Island. Han arbeider for tida med et forskningsprosjekt om danske menn som kjøper sex av prostituerte i Danmark: Hva søker de, hvordan ser de på seg selv, og hvordan ser de på andre menn? Atlason har fått høre mange historier om menns umettlige ’sex-drive’.

5. mars 2003 åpnet KILDEN, i samarbeid med NIKK (Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning), en nettutstilling om kvinnebevegelsen på 1970-tallet, kalt "Kampdager. 1970-tallets kvinnebevegelse i ord og bilder".

En svensk undersøkelse foretatt i grunn- og videregående skole viser at 69 prosent av jentene har opplevd å bli kalt ’hore’ eller ’ludder’. Seksuell trakassering finnes i den norske skolen også, selv om vi ikke har samme tallkunnskap som svenskene. Redaktør for RadioOrakel, Marte Michelet gjør noe med det. Hun har vært med på å starte kampanjen ’Sett grenser’. Med den har hun besøkt skoleklasser og ungdomsklubber – med ett formål, å lære både gutter og jenter å sette sine egne grenser.

– Menn skal alltid ha lyst på sex. De kan si at de ikke har dagen, men ikke at de mangler lyst. Det er umandig. Menn skal drives av et overskudd på testosteron og ønske om å spre egne gener. Å være slave av driftene er viktig, og den seksuelle lysten blir aldri problematisert - sier sosialantropologen Ingrid Smette. Hun er ansatt på Pro Senteret – kompetansesenter og hjelpetiltak for prostituerte, og har laget rapporten Den seksuelle slavestand? Ein rapport om kundar i prostitusjonen.

Anna Rebecca Solevåg har vokst opp i Frelsesarmeen. Hun er soldat i armeen, har jobb som journalist i ’Krigsropet’, og hun er feminist. Hun er stolt av organisasjonen sin. Samtidig er hun kritisk. I sin hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap Likestilling i Frelsesarmeen forsøker hun å gi noen svar på hvorfor kvinner diskrimineres i en organisasjon som ønsker å gi inntrykk av at den praktiserer full likestilling. I en organisasjon der en av grunnleggerne, William Booth, skal ha sagt: ’mine beste menn er kvinner’.

Tone Stangeland Kaufman er fersk teolog. I løpet av studiet laget hun en spesialavhandling om kvinner i Indremisjonen. Helt fram til høsten 2002 var organisasjonen motstander av kvinners prestetjeneste, og kvinner ble heller ikke ansatt i ledende stillinger med såkalt hyrde- og læreansvar. Hva kjennetegner kvinner som blir i en slik organisasjon – og hva kjennetegner de som går?

Dagbladet meldte nylig at KRIPOS i en «hemmelig» rapport fastslår at om lag 30 prosent av de prostituerte i Norge er utenlandske kvinner. Som eksempel brukte de «Claudia» fra Balkan, som er 21 år og jobber på gata i Oslo. Dette er bare ett av mange medieoppslag om prostitusjon. Men hva vet vi om prostitusjon, om trafficking, om prostituerte og om kundene deres? Hva finnes av forskning på dette området?

Mediebildet og møtet med muslimer i egen hverdag gjør at interessen for å vite mer om islam har vokst til å bli etterspørsel etter allmenn, men også faktisk kunnskap. Islam mellom tradisjon og praksis heter ett av undervisningstilbudene ved Universitetet i Tromsø denne våren. Kvinneperspektivet står sentralt.

– Jeg står fortsatt soleklart på individets rettigheter. Ingen skal ha lov til å eie et annet menneske. Man skal ha frihet til å gjøre egne valg, slik Fadime kjempet for, sier Unni WIkan.

I 1959 ble Hannah Arendt invitert til Princeton University som første kvinne med rangen professor. Da hun i et intervju ble bedt om å kommentere dette, skal hun ha svart: ’I am not disturbed at all about being a woman professor, because I am pretty used to being a woman’. Hannah Arendt (1906-75) var filosof og politisk tenker, men hun kalte seg aldri feminist. Likevel er nyeste nummer av Kvinneforskning i sin helhet viet Arendt og hennes tenkning.

Nytt forskernettverk for feminisme og multikulturalisme er startet – FEMM. - Vi vil samle folk som hittil har sittet på hver sin tue og tenkt og lest rundt de samme tingene. Vi vil bidra til teoretisk skolering, men også debattere dagsaktuelle saker. På sikt har vi ambisjoner om å dra i gang et nordisk nettverk også, sier Anja Bredal, ved ISF (Institutt for samfunnsforskning).

Tromsø internasjonale filmfestival er nylig avsluttet. Her var spillefilm om svenske forskere som måler og kartlegger norske menns bevegelser på kjøkkenet, om havet og om julemorgener. Men her var også forskere som bruker film som verktøy i sitt arbeide. En av de var Toril Hanson med ’Å føde i et nordlig landskap’, om blivende mødre, jordmødre, lange avstander og kunnskap overført fra tidligere generasjoner. Hanson hører til på Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø. Her bruker de både skrevne ord og levende bilder for å presentere sin forskning.

Stemoren finnes i eventyrene. Og hun er ikke den gode fe. Hun er den onde kraften som ikke kan tåle at Snehvit er vakrere enn henne, som ikke vil la Askepott gå på ball – og som setter Hans og Grete ut i skogen. Stemødre finnes i virkeligheten også. Hvordan er hennes identitet og handlingsrom? Og hvorfor er hun så usynlig i det norske bildet av familien? Ann Vølstad har skrevet hovedoppgave i sosiologi:’Stemor, jeg?’ – stemødres identitet og handlingsrom, og vunnet pris for arbeidet sitt.

Ann Vølstad har fått prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning i 2002, for hovedoppgaven ’Stemor, jeg? – stemødres identitet og handlingsrom’.

Hva skjer i norske klasserom når barn og unge skal lære om seksualitet og samliv? Åse Røthing skal finne det ut.