Arkiv

Den iranske kvinnebevegelsen er i rask vekst. Mange av kvinneorganisasjonene har eksistert i lang tid og nye kvinnegrupper dannes hvert år. Mens den tradisjonelle kvinnebevegelsen driver humanitært arbeid, er den nye mer opptatt av kvinners status og posisjon i det iranske samfunnet. Motsetninger eksisterer, både mellom de gamle og nye kvinneorganisasjonene - og for noen, i forholdet til myndighetene.

Ellen Mortensen, professor ved Institutt for litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen, har skrevet ny bok: Touching Thought: Ontology and Sexual Difference. Hun vil berøre tanken blant annet ved å stille spørsmål om hva det betyr å være menneske, å være kvinne, å være kjønn – og om hva kjønnsforskjeller er. Hun vil ha oss til å tenke bortenfor vante kategorier og uavhengig av dem. Det kjennes umiddelbart som en litt hasardiøs øvelse, som å miste fotfeste et øyeblikk, som å hoppe i strikk.

Når man ’snakker sammen’ via tekstmeldinger mangler blikket, kroppen, ansiktsuttrykket, stemmeleiet og betoningen av ord – bare tegnene er der. Hvilke betydninger har kjønn slik det kommer til uttrykk i denne typen kommunikasjon, når man snakker og flørter med kjæresten for eksempel. Medieviteren Lin Prøitz fant at det lekes med tradisjonelt maskuline og feminine posisjoner; hun kaller han baby – og motsatt. Kanskje er det lettere å leke slik via SMS enn det er ansikt til ansikt?

En tredjedel av norske leger og halvparten av de som studerer medisin, er kvinner. Hva skjer med relasjonene i sykehuset og på legekontoret når legen skifter kjønn? Hva skjer mellom lege og sykepleier? Elisabeth Gjerberg har forsket på det.

Kvinners glede i relasjon til datamaskiner har hittil vært et lite utforsket felt. Hilde Corneliussen sporet imidlertid en sterk entusiasme og intens glede blant kvinnene fra de mange og lange pauseløse arbeidstoktene på datalabben. En ga til og med uttrykk for at hun var forelsket i datamaskinen. Hva er det da som gjør at man som regel antar at menn har en usynlig forbindelse med datateknologien som gjør at de lettere enn kvinner lærer å bruke teknologien? spør Corneliussen i sin avhandling Diskursens makt - individets frihet. Kjønnede posisjoner i diskursen om data.

– I norsk offentlighet blir kjønn og likestilling tatt for gitt. Alle er enige om at likestilling og kjønn er viktig, allikevel blir dette lite diskutert. Konsekvensen er at både kjønn og likestilling blir stående som det uproblematiske norske, sier Randi Gressgård. Nylig holdt hun innlegg om kjønn og integreringspolitikk for nettverket Feminisme og multikulturalisme (FEMM) på Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Nordlys er Nord-Norges største avis. I fjor høst jobbet det 16 kvinner her – av 48 ansatte. De 16 mente de jobbet i en ’gubbete’ avis, og bestemte seg for å dokumentere det.

Familier med kvinnelige forsørgere blir vanligvis sett på som et sosialt problem i Iran. Nå har det økende antallet kvinnelige eneforsørgere fanget oppmerksomheten til både forskere og politikere. Kvinneforskeren Nahid Motie mener at det er viktig å unngå enkle generaliseringer om disse familienes vanskelige situasjon. – Mange kvinner har klart å skape gode liv for seg selv og barna sine, mener hun.

Ny bok om kjønn og media er under arbeid. Den handler blant annet om hvordan Mette-Marit Tjessem Høiby, P. J. Harvey, innvandrerkvinner og kvinner som ’kjøpes og selges’ – skrives om. Og om de som gjør det: journalistene og redaktørene. Redaktør for boka er Erika Jahr.

Kjønnsforskningen ble i forrige uke kraftig kritistert og karakterisert med ord som akademisk okkultisme og magi. Forøvrig handlet 'angrepet' også om at fisk kan være kjønnsforvirret. Evelyn Fox Keller, en av formødrene innenfor feministisk orientert naturvitenskap, har sitt å si om hvordan kjønn er i endring - også innenfor naturvitenskapene.

Hvordan kjønnsmakt i samfunn, forskning og politikk forstås, fortolkes og problematiseres avhenger av hvilke posisjon og ståsted man snakker fra. Derfor har dansken, svensken og nordkvinnen ulike måter å se det på. Også de ulike kvinnegenerasjonene har noe forskjellig syn på saken.

Homofobi er ikke redselen for homofile, men redselen for å bli oppfattet som en som står på siden av det stereotype maskuline ideal. Homofobi er hatet som gjør unge menn og gutter ’streite’. Homofobi gjør unge menn og gutter til voldsmenn. Det mener Dr. Michael Kimmel. Nylig besøkte han Likestillingssenteret i Oslo.

Vi har bare litt likestilling i Norge, ifølge maktutrederne Hege Skjeie og Mari Teigen. I møte med andre rettigheter, er det likestillingen som må vike.

I 1882 fikk norske kvinner adgang til å studere ved universitet. I 1999, mer enn hundre år seinere, utgjorde kvinnene likevel ikke mer enn 12 prosent av professorene. Fort går det ikke, med likestillingen i akademia. Elisabet Rogg har forsket på hvorfor. Noen av svarene finnes i en fersk rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Lyst, lidelse og legitimitet – om kjønnsmakt og likestilling i akademia.

– Når homofiles muligheter til å adoptere barn diskuteres, høres det ut som homofile foreldre er noe som tilhører framtida. Men dette er ikke framtid, det er nåtid. Mange norske barn vokser opp med lesbiske eller homofile foreldre, sier Sigrun Saur Stiklestad. Hun har skrevet hovedfagsoppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo/NTNU om ungdommer med lesbiske mødre.

I can be a sex symbol, but I don’t have to be a victim. (Madonna) Hore og madonna, fristerinne og provokatør, forretningskvinne og trendskaper. Madonna er alt dette. Men er hun også en sann feminist? Ja, mener forfatteren og feministen Camille Paglia og mange med henne. Mens andre mener hun er en bløff og en markedsspekulant. I kjølvannet av Madonnas siste plate er diskusjonen i gang igjen, blant annet fordi hun under opptakten til Irak-krigen trakk tilbake musikkvideoen American Life, angivelig på grunn av krigsbildene i den.

Cand.mag-grad og hovedfag er på vei ut. Bachelor og Mastergrad kommer. Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo er i høst det eneste i landet som tilbyr et flunkende nytt Bachelor-program om kjønn, feminisme og likestilling. Nylig forelå søkertallene til dette studiet. Og her blir det trangt om plassen!

’Jeg prøver å finne meg sjæl’, sang Finn Kalvik en gang for lenge siden. Kanskje holder han på med det fremdeles. – Idealet om ’å finne seg sjæl’ er utopisk, mener Inger-Lise Lien, forsker ved NIBR og bidragsyter i boka Ungdom, makt og mening. – For alle er vi styrt av press og forventninger fra andre, og vi tør heller ikke å gjøre akkurat som vi selv ønsker. Men for noen er det ’å finne seg sjæl’ mer utopisk enn for andre.

Buffalo Bill i filmen ’Nattsvermeren’ flår sine kvinnelige ofre for å sy seg en alternativ identitet. I filmen ’Fight Club’ blir volden en løsning på Jacks ønske om å gjøre smerte begripelig. Og i ’Falling Down’ møter vi Foster som bruker volden i et forsøk på å mestre avmakten ved å være en tradisjonell mann, i et samfunn der det maskuline verdirepertoar er i rask endring. Knut Kolnar analyserer disse filmene i sin doktorgradsavhandling Det ambisiøse selv.

Få i antall, men svært innflytelsesrike i sin samtid. ’De nye kvinnene’ fra det 20. århundre hadde stor gjennomslagskraft i fremtidsoptimismens og de store tankenes tid.

Har ungdom makt? Det kommer an på hvilket samfunnsområde det er snakk om, hvor gamle ungdommene er, og hva slags sosial bakgrunn de har. Blant de yngste ungdommene er det jentene som leder an. De opplever i større grad enn guttene å ha innflytelse i skolehverdagen. Unge jenter er mer demokratisk engasjerte og deltar mer i aksjoner. Guro Ødegård, stipendiat ved NOVA, har sammen med Fredrik Engelstad redigert boken: Ungdom, makt og mening. Makt- og demokratiutredningens nyeste utgivelse.

Du ser han for deg, datanerden: Nærsynt og med briller, litt uvaska, litt ustelt, svært intelligent, mer opptatt av det som foregår inne i datamaskinen og på nettet enn i det virkelige liv – og hankjønn, definitivt hankjønn. Finnes det hunkjønn av nerden? Hege Nordli har undersøkt.

Du har kanskje møtt han - den unge 'bygdemannen'. Han med olabukser, skitten gammel baseball-lue, grønn jegerjakke, fleecegenser og rutete skjorte. Han som er lokalpatriot med arbeiderklassebakgrunn og sterk interesse for jakt og fiske. Han som velger å ikke handle og diskutere på maktas premisser. Slik vinner han autonomi – men stilt ovenfor den høyt utdannede middelklassen som har makt i formelle beslutningsorganer – taper han, mener Olve Krange, som har studert han.

1 av 6 lever i forhold der de mishandles. 1 av 3 må regne med å bli voldtatt. Det handler om kvinner i Sør-Afrika. Landet som ble fritt fra apartheid, men som langt fra er fritt for undertrykkelse og vold. Lesley Ann Foster leder Masimanyane støttesenter for kvinner i Eastern Cape. Hun er en av Sør-Afrikas fremste eksperter på vold mot kvinner. Hva er hennes forklaring på at vold mot kvinner hører til dagens orden?

– Kvinner må lyse som sankthansormer i det nasjonale og i noen tilfeller i det internasjonale nyhetsbildet, for å slippe til på portrettplass i Budstikka, sier Sonia Jensen. Hun har undersøkt kvinneprofilen i Asker og Bærum Budstikke.

Utdanningsnivået blant norske kvinner er høyt. Likevel er det svært få kvinner i næringslivets ledersjikt. Har den egalitære utdanningsordningen i Norge noe av skylden? Har den bidratt til å opprettholde kjønnsforskjellene i næringslivet snarere enn å utligne dem?

Har minoritetskvinner makt? Ja, men i begrenset grad. De har nesten ingen plass i formelle beslutningsorganer, men de har mye kontakt med politikere og byråkrater ’over en kaffekopp’ eller i telefonen. Synspunkter og forslag når fram i noen saker – som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Lydhørheten er kanskje ikke like stor i saker som er mindre kontroversielle, som adgang til arbeidsmarkedet og rasisme. Dette framkommer i en ny rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Uformelle veier til makt. Om minoritetskvinners politiske innflytelse, skrevet av Line Nyhagen Predelli ved NIBR.

- Vi har nylig institusjonalisert arbeidet med ’gender mainstraming’ ved vårt universitet. Heretter skal alle fakulteter ha kjønnsperspektiv i sin virksomhet, all statistikk skal være kjønnet, enten den handler om lederskap, vold eller økonomi. Det er Grace Bantebya-Kyomuhendo som forteller. Hun er doktor i sosialantropologi og leder avdelingen for kvinne- og kjønnsforskning ved Makerere Universitetet i Ugandas hovedstad, Kampala.

Lise Nordbrønd, daglig leder av KVINNFORSK (Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning) ved universitet i Tromsø og Gerd Bjørhovde, prorektor ved Universitetet i Tromsø, har fulgt Women’s Worlds-konferansene gjennom mange år. Nå planlegger de for Seoul i 2005.

Hersketeknikkene skal ikke leses som en ferdig teori - poenget er å gi kunnskap som er god nok for handling, mener forsker Beatrice Halsaa.