Arkiv

Vi har bare litt likestilling i Norge, ifølge maktutrederne Hege Skjeie og Mari Teigen. I møte med andre rettigheter, er det likestillingen som må vike.

I 1882 fikk norske kvinner adgang til å studere ved universitet. I 1999, mer enn hundre år seinere, utgjorde kvinnene likevel ikke mer enn 12 prosent av professorene. Fort går det ikke, med likestillingen i akademia. Elisabet Rogg har forsket på hvorfor. Noen av svarene finnes i en fersk rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Lyst, lidelse og legitimitet – om kjønnsmakt og likestilling i akademia.

– Når homofiles muligheter til å adoptere barn diskuteres, høres det ut som homofile foreldre er noe som tilhører framtida. Men dette er ikke framtid, det er nåtid. Mange norske barn vokser opp med lesbiske eller homofile foreldre, sier Sigrun Saur Stiklestad. Hun har skrevet hovedfagsoppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo/NTNU om ungdommer med lesbiske mødre.

I can be a sex symbol, but I don’t have to be a victim. (Madonna) Hore og madonna, fristerinne og provokatør, forretningskvinne og trendskaper. Madonna er alt dette. Men er hun også en sann feminist? Ja, mener forfatteren og feministen Camille Paglia og mange med henne. Mens andre mener hun er en bløff og en markedsspekulant. I kjølvannet av Madonnas siste plate er diskusjonen i gang igjen, blant annet fordi hun under opptakten til Irak-krigen trakk tilbake musikkvideoen American Life, angivelig på grunn av krigsbildene i den.

Cand.mag-grad og hovedfag er på vei ut. Bachelor og Mastergrad kommer. Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo er i høst det eneste i landet som tilbyr et flunkende nytt Bachelor-program om kjønn, feminisme og likestilling. Nylig forelå søkertallene til dette studiet. Og her blir det trangt om plassen!

’Jeg prøver å finne meg sjæl’, sang Finn Kalvik en gang for lenge siden. Kanskje holder han på med det fremdeles. – Idealet om ’å finne seg sjæl’ er utopisk, mener Inger-Lise Lien, forsker ved NIBR og bidragsyter i boka Ungdom, makt og mening. – For alle er vi styrt av press og forventninger fra andre, og vi tør heller ikke å gjøre akkurat som vi selv ønsker. Men for noen er det ’å finne seg sjæl’ mer utopisk enn for andre.

Buffalo Bill i filmen ’Nattsvermeren’ flår sine kvinnelige ofre for å sy seg en alternativ identitet. I filmen ’Fight Club’ blir volden en løsning på Jacks ønske om å gjøre smerte begripelig. Og i ’Falling Down’ møter vi Foster som bruker volden i et forsøk på å mestre avmakten ved å være en tradisjonell mann, i et samfunn der det maskuline verdirepertoar er i rask endring. Knut Kolnar analyserer disse filmene i sin doktorgradsavhandling Det ambisiøse selv.

Få i antall, men svært innflytelsesrike i sin samtid. ’De nye kvinnene’ fra det 20. århundre hadde stor gjennomslagskraft i fremtidsoptimismens og de store tankenes tid.

Har ungdom makt? Det kommer an på hvilket samfunnsområde det er snakk om, hvor gamle ungdommene er, og hva slags sosial bakgrunn de har. Blant de yngste ungdommene er det jentene som leder an. De opplever i større grad enn guttene å ha innflytelse i skolehverdagen. Unge jenter er mer demokratisk engasjerte og deltar mer i aksjoner. Guro Ødegård, stipendiat ved NOVA, har sammen med Fredrik Engelstad redigert boken: Ungdom, makt og mening. Makt- og demokratiutredningens nyeste utgivelse.

Du ser han for deg, datanerden: Nærsynt og med briller, litt uvaska, litt ustelt, svært intelligent, mer opptatt av det som foregår inne i datamaskinen og på nettet enn i det virkelige liv – og hankjønn, definitivt hankjønn. Finnes det hunkjønn av nerden? Hege Nordli har undersøkt.

Du har kanskje møtt han - den unge 'bygdemannen'. Han med olabukser, skitten gammel baseball-lue, grønn jegerjakke, fleecegenser og rutete skjorte. Han som er lokalpatriot med arbeiderklassebakgrunn og sterk interesse for jakt og fiske. Han som velger å ikke handle og diskutere på maktas premisser. Slik vinner han autonomi – men stilt ovenfor den høyt utdannede middelklassen som har makt i formelle beslutningsorganer – taper han, mener Olve Krange, som har studert han.

1 av 6 lever i forhold der de mishandles. 1 av 3 må regne med å bli voldtatt. Det handler om kvinner i Sør-Afrika. Landet som ble fritt fra apartheid, men som langt fra er fritt for undertrykkelse og vold. Lesley Ann Foster leder Masimanyane støttesenter for kvinner i Eastern Cape. Hun er en av Sør-Afrikas fremste eksperter på vold mot kvinner. Hva er hennes forklaring på at vold mot kvinner hører til dagens orden?

– Kvinner må lyse som sankthansormer i det nasjonale og i noen tilfeller i det internasjonale nyhetsbildet, for å slippe til på portrettplass i Budstikka, sier Sonia Jensen. Hun har undersøkt kvinneprofilen i Asker og Bærum Budstikke.

Utdanningsnivået blant norske kvinner er høyt. Likevel er det svært få kvinner i næringslivets ledersjikt. Har den egalitære utdanningsordningen i Norge noe av skylden? Har den bidratt til å opprettholde kjønnsforskjellene i næringslivet snarere enn å utligne dem?

Har minoritetskvinner makt? Ja, men i begrenset grad. De har nesten ingen plass i formelle beslutningsorganer, men de har mye kontakt med politikere og byråkrater ’over en kaffekopp’ eller i telefonen. Synspunkter og forslag når fram i noen saker – som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Lydhørheten er kanskje ikke like stor i saker som er mindre kontroversielle, som adgang til arbeidsmarkedet og rasisme. Dette framkommer i en ny rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Uformelle veier til makt. Om minoritetskvinners politiske innflytelse, skrevet av Line Nyhagen Predelli ved NIBR.

- Vi har nylig institusjonalisert arbeidet med ’gender mainstraming’ ved vårt universitet. Heretter skal alle fakulteter ha kjønnsperspektiv i sin virksomhet, all statistikk skal være kjønnet, enten den handler om lederskap, vold eller økonomi. Det er Grace Bantebya-Kyomuhendo som forteller. Hun er doktor i sosialantropologi og leder avdelingen for kvinne- og kjønnsforskning ved Makerere Universitetet i Ugandas hovedstad, Kampala.

Lise Nordbrønd, daglig leder av KVINNFORSK (Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning) ved universitet i Tromsø og Gerd Bjørhovde, prorektor ved Universitetet i Tromsø, har fulgt Women’s Worlds-konferansene gjennom mange år. Nå planlegger de for Seoul i 2005.

Hersketeknikkene skal ikke leses som en ferdig teori - poenget er å gi kunnskap som er god nok for handling, mener forsker Beatrice Halsaa.

Redselen for og vissheten om at vi risikerer å bli utsatt for vold, er noe kvinner bærer med seg også i ’likestillingslandet Norge’. Hva er mest effektivt hvis så skulle skje? Stikk av, er et utbredt råd. Ikke provoser, er et annet. Men hvorfor ikke lære kvinner å sette grenser og slå igjen? Professor Liz Kelly har med penger fra EU forsket på utbredelsen av selvforsvarskurs for jenter og kvinner i Europa.

Berit Ås ble hyllet for sin innsats som teoretiker, feminist, aksjonist og politiker da mer enn hundre norske og nordiske venner samlet seg for å feire hennes 75–årsdag med forskerseminar.

Distriktslegekonenes betydning har både vært undervurdert og underkommunisert, hevder Aina Schiøtz i boken Doktoren - Distriktslegenes historie 1900 – 1984. Schiøtz har skrevet boken om mennene og kvinnene bak distriktslegeordningen. Hun beskriver en streng og opphøyd mannskultur og en tilpasningsvillig kvinnekultur.

- Et viktig problem i dag, både i Pakistan og i Norge, er konflikten mellom retten til religionsfrihet og retten til likestilling, sier den pakistanske juristen Shaheen Sardar Ali. Hun har forsket på forholdet mellom internasjonale kvinnerettigheter og islam.

I sin dr.polit.-avhandling i sosiologi beskjeftiger Ulla-Britt Lilleaas seg med manns- og kvinnekropper som 'møter veggen' og/eller får det som av legene kalles diffuse lidelser. En viktig grunn til problemene er at kroppene alltid er i beredskap, mener hun. Kvinners kroppslige beredskap handler om å alltid være ’på alerten’ og være sensibel for andres behov. Menns beredskap handler om å alltid være tilgjengelige for jobben .

Om lag 90 prosent av FNs medlemsland har sluttet seg til (ratifisert) FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner (kvinnekonvensjonen). Norge ratifiserte i 1981. Det innebærer at kvinnekonvensjonen forplikter Norge folkerettslig i forhold til andre land.

Psykolog Vibeke Moe gjorde noen overraskende funn i sitt doktorgradsarbeid. Da hun og kollega Kari Slinning undersøkte en gruppe barn der mødrene hadde brukt rusmidler i svangerskapet, fant de at dette gikk mest ut over guttene.

KILDEN og Kjønnsforskningsprogrammet ’Kunnskap, grenser, endring’ oppfordrer kvinnelige forskere og kvinne- og kjønnsforskere i Norge til å registrere seg som evaluerere for EU prosjekter. EU forskning har opprettet en database over forskere som har kompetanse til vurdere søknader om forskningsfinansiering til EUs 6. rammeprogram. Rammeprogrammet, som har et samlet budsjett på mer enn 17.5 millioner euro, tilbyr finansieringsmuligheter for forskning innenfor syv prioriterte temaområder.

Jeg heter Maren og går i niende klasse på Nordberg Ungdomsskole. Jeg har jobbet på likestillingssenteret og KILDEN i en uke p. g. a arbeidsuka. I løpet av denne tiden har jeg vært på møter og lært om hva folk gjør her. Siden jeg nå vet litt mer om kvinne og kjønnsforskning, så ville jeg høre om hva andre niende klassinger trodde dette var. Derfor spurte jeg 4 jenter (Nini, Marthe, Christine og Nora) om hva de trodde kvinne- og kjønnsforskning var.

Norrøn mytologi og skeiv teori, hva har det med hverandre å gjøre? Brit Solli, arkeolog ved Universitet i Tromsø, mener en av vikingtidas fremste guder, Odin, var skeiv – og at det er på tide å ta tilbake den mangfoldigheten som vikingtida representerte både i kultur og i synet på kjønn. Solli skriver om dette og mye mer, i den tverrfaglige boka Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid.

‒ Frihet begynner med selvransakelse, med selvrefleksjon. Kvinnens fremste oppgave er å være tro mot seg selv og respektere seg selv. Sosiale reformer er nødvendig, men ikke tilstrekkelig fordi frihet ikke bare er avhengig av samfunnets respekt, men også av selvrespekt. Kristin Ørjasæter formidler i boka Camilla ‒ Norges første feminist, hva Camilla Collett talte og skrev om i ei tid hvor kvinnen skulle tie i forsamlinger.

Er kvinnesakskvinnene en særskilt sint, negativ og krigersk gjeng? Det sier i hvert fall mytene. Kanskje bidrar de selv til å bygge opp under myten? Når 8. marstog om få dager går gjennom gatene, er det med paroler som ved hjelp av metaforer, negativt verdiladete ord, understreking av alt man er imot og fokus på det negative i samfunnet – gir inntrykk av at ’kvinnesak er krig’. Det mener i hvert fall Solveig Helene Rekdal, som i sin hovedoppgave i nordisk språk, har analysert 8. marsparoler.