Arkiv

En hittil ukjent del av kvinnehistorien handler om misjonskvinnene. På 1800- og tidlig på 1900-tallet, ble det akseptabelt for nordiske kvinner å reise ut for å utøve religiøs gjerning. Der ute opplevde kvinnene å ha større handlingsrom enn sine medsøstre hjemme. Misjonskvinnene fikk respekt, de ble selvsikre - og dette fikk betydning også for kvinnene hjemme.

I Slasherfilmene dveles det ved drap på unge, vakre mennesker. Er drapene på kvinner i disse filmene mer grafisk tydelige enn drapene på menn? spør filmviter Brit Moen Tjørstad.

Dr. med. Merethe Kumle vil ha færrest mulig fødende kvinner inn på sykehus, fordi hun betrakter dem som friske. Og å blande de syke og de friske er ikke bra, mener hun – verken for de syke eller for de friske.

I mars startet The Feminist Association of Iceland. I september hadde den nye feministbevegelsen rukket å få over 700 medlemmer. Initiativet kom blant annet fra kvinneforskere knyttet til Islands Universitet i Reykjavik.

Kvinner i El Salvador er i ferd med å nylese Bibelen og vil ha et oppgjør med patriarkatet. Kvinner i Afrika har satt økonomi og misbruket av Guds skaperverk på dagsorden, mens japanske kvinner engasjerer seg i de misbrukte kvinnene fra krigen og okkupasjonens dager. I Norge har vi formell likestilling, men uformell ulikestilling, - og som eneste institusjon i landet er Kirken unntatt fra Likestillingsloven.

Folkestyret forvitrer, mente de tre mennene bak Maktutredningens sluttrapport. Kristin Strømsnes tegner i sin bok Folkets makt et noe mer optimistisk bilde. Hun slår fast at folket er politisk interessert, menn mer enn kvinner, og at folket deltar i demokratiet; hvordan avhenger imidlertid blant annet av alder. Det hele folket har til felles er manglende tillit til politikere og politiske partier.

Når tema er samfunnssikkerhet, handler det som regel om samfunnets sårbarhet for ulykker, katastrofer og terror og hvordan vi best kan unngå slik elendighet. Kristin S. Scharffscher har mastergrad i samfunnssikkerhet. Hun bruker teorier fra dette studiet for å finne ut hvordan risikoen for voldtekter og seksuelt misbruk kan reduseres i flyktningeleire.

Nobels fredspris 2003 går til den iranske menneskerettighetsforkjemperen og kvinneaktivisten Shirin Ebadi. KILDEN møtte Ebadi i mai i år.

Hva er det? Blant menn ved Koksverket i Mo i Rana 1950 – 1980 handlet det om ansvarlighet ovenfor familie, arbeid og politikk. Det handlet om likeverdighet i forholdet til arbeiderne på Jernverket og Koksverkets egne funksjonærer, og om tilstedeværelse hjemme og på jobb. På 1970-tallet ble kvinner ansatt i produksjonen. De utgjorde imidlertid ingen trussel mot mennenes selvforståelse. AKPerne derimot – truet både likheten og ansvarligheten, og dermed også maskuliniteten.

Professor Nancy Hartsock har lett etter kvinners stemmer og kvinners liv i litteratur som behandler fenomenet globalisering. Men de er nesten fraværende. – Det er pussig at halvparten av befolkningen tar opp så liten plass, sier hun. Selv ser hun verden fra et feministisk ståsted, og bruker gamle Karl Marx når hun skal forklare hva som skjer i den globale tidsalder. Det gjorde hun i hvert fall på seminaret ’Feminist perspectives on global economic and political systems and women’s struggle for global justice’ som nylig ble avholdt på Sommarøya i Tromsø.

Hva er norske menns endringsprosjekter? Med dette spørsmålet som utgangspunkt tar forskerne Helene Aarseth og Øystein Gullvåg Holter et dypdykk i norske menns liv.

Bare 25 prosent av de som starter bedrift i Norge er kvinner. Hvorfor blir ikke norske kvinner entreprenører? Elisabet Ljunggren – seniorforsker ved Nordlandsforskning, siviløkonom med doktorgrad i bedriftsøkonomi – og kjønnsforsker, har studert dette. Hun mener det ekstremt kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge må påta seg noe av skylda.

Ved starten av 90-tallet møttes en gruppe jenter tilknyttet Universitetet i Stockholm i en arbeidsgruppe for kvinnelige studenter. De ønsket seg et blad for feministisk analyse, kultur og dyptpløyende artikler. Et uavhengig blad. Ønsket ble omsatt til konkrete planer og søknader – og tidsskriftet bang ble født. I dag kan redaktør Ulrika Westerlund skryte av et opplag på 7700. Med det er bang tredje størst blant alle svenske kulturtidsskrifter – og har en suveren posisjon som ledende feministisk tidsskrift. Hvorfor finnes ikke tilsvarende i Norge?

I Kautokeino/Guovdageaidnu tar guttene i liten grad utdanning ut over grunnskolen, mens mange jenter gjør det. Hvorfor? Kristine Nystad, lektor ved Samisk Høgskole/Sàmi Allaskuvla har forsket på det. Hun mener at det for guttene er et ideal å ta vare på tradisjoner knyttet til reindrift. Jentene derimot, oppmuntres til å ta utdanning.

Kvinner er ikke fiskere, men mange steder er inntil 60 prosent av arbeidsstokken på filetanleggene kvinner. Når beslutninger fattes i fiskerisektoren er kvinner imidlertid fraværende. Kvinneuniversitetet Nord har nylig fått i oppdrag å ta rede på situasjonen og foreslå tiltak slik at kvinner og urbefolkninger kommer med der de viktige beslutningene tas.

Åsne Sejerstad er suksessrik forfatter og journalist. Og hun er singel. En lørdag før jul i fjor preget hun forsida i Dagbladet under overskriften 'Sex og singelliv-generasjonen i krise. - Redd for å bli ensom'. Hvorfor kan ikke Åsne og andre single unge kvinner få være lykkelige uten et parforhold? - Fordi vi egentlig liker at de er ulykkelige, mener forsker Tone Hellesund. Hun ga nylig ut boken Kapitler fra singellivets historie.

Iran bruker ikke sine kvinnelige ressurser. Kvinner blir ikke forfremmet til ledere, mange utdannede kvinner er arbeidsløse og det er få kvinnelige folkevalgte. Selv om det er få begrensninger av kvinnelig lederskap i lovene og religionen, er det bare et lite antall kvinner som får lederstillinger i Iran. – Dette er et alvorlig hinder for Irans utvikling, mener professor Shamsosadat Zahedi.

Ifølge boka «He, She and IT - Revisited», må vi revurdere våre syn på kjønn i informasjonssamfunnet.

Norsk innvandringshistorie slik den aldri har vært fortalt før, er nå samlet i et tre-binds bokverk, lansert av Pax forlag for noen dager siden. Fra år 900 og fram til vår tid har sju forfattere og professorer satt seg fore å fortelle historien sett ut fra innvandrernes perspektiv. Hvordan var det å være trell, hvor kom prestene, håndverkerne og kjøpmennene fra? Hvem var adelsmennene og kongene, og hvor hentet de sine dronninger? Familieforhandlinger, alliansebygging og tvangsgifting var heller regelen enn unntaket i tidligere tider.

Den moderne (europeiske) rettsstaten vokste fram med utgangspunktet i opplysningstidens og liberalismens idealer om begrensning av kongens makt. For å forstå den moderne europeiske rettsstats utforming, har Henriette Sinding Aasen, førsteamanuensis ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen, undersøkt dens historiske og ideologiske forutsetninger, og stilt spørsmålet: – Hva er en rettsstat? Hvilke og hvem sine verdier og interesser bygger rettsstaten på?

Det er noen år siden Arne Garborg skrev Bondestudentar, men fortsatt drar unge mennesker fra bygda til byen for å studere. De foretar en geografisk reise, en indre reise, en sosial og kulturell reise, og for noen - en klassereise. De som reiser opplever seg som forskjellig fra de som blir. Særlig noen av jentene opplever avstand til hjembygda, noe som kan være ubehagelige å snakke om i termer av forskjeller og hierarkier. Sosialantropolog og forsker ved Nordlandsforskning i Bodø, Agnete Wiborg, er i sluttfasen med sin doktoravhandling: En ambivalent reise i et flertydig landskap – Ungdom fra distriktene i høyere utdannelse.

Når velferdsstatens omsorgstjenester skal gjøres konkurransedyktige, er det kvinnene som må ta regninga, ifølge forsker Lise Widding Isaksen.

Menn som dreper sine koner i Iran oppgir sjalusi som årsak, mens kvinner som dreper sine menn vil ut av ekteskapet. Har ekteparet barn, er det de som avgjør om mor eller far skal få dødsstraff. Døtre kan ta avgjørelsen når de er 9 år, guttene 15 år. Kriminologen Shahla Moazemi har forsket på ektefelledrap i Iran.

Internasjonalt lovverk får stadig større betydning for nordmenn og kvinner. Nå skal FNs kvinnekonvensjon innarbeides i norsk lov. Det har Stortinget vedtatt. Men hvordan skal det gjøres?

I reklameflygeren for tverrfaglige kulturstudier står det at "kjønn er et viktig orienteringsredskap blant mennesker". Trenger studentene en mastergrad for å forstå dette?

I filmen ’Top secret’ ble det brukt mannlige skuespillere i drag for å avbilde det østtyske olympiske kvinnelaget. I James Bond – filmene har vi blitt kjent med den groteske sovjetrussiske kvinnelige kulestøteren Major Rosa Klebb. Diskusjonen rundt maskuliniteter og femininiteter er fortsatt en viktig del av øst-vest-diskursen om ’den Andre’. Alexandra Leontieva og Karin Sarsenov har undersøkt norske og svenske aviser for å finne ut hva slags ’bilder’ av ’russiske kvinner’ dagens medier leverer til allmennheten. Resultatene blir presentert i det siste nummeret av Kvinneforskning.

Globalisering er noe alle snakker om. Men hva innebærer det i praksis? I nord kom Russland nærmere med kommunismens fall. Russerne var plutselig en del av hverdagen. Etter hvert fikk negative stereotypier om disse ’andre’ god grobunn. Russiske kvinner for eksempel, er de prostituerte – inntil det motsatte er bevist? Anne Britt Flemmen ved Universitetet i Tromsø er faglig ansvarlig for et forskningsprosjekt i oppstartsfasen: Når kvinner krysser grenser. Målet er å finne ut mer om kulturmøtene mellom nordmenn og russere.

77 prosent av førstekandidatene på de politiske partienes valglister ved høstens kommunevalg, er menn. TNS Gallup har på oppdrag for Kampanjen for flere kvinner i kommunestyrene 2003, studert partilistene i landets 434 kommuner. Mannsdominansen på topp-plassene er nesten total.

Finnes det en bestemt pakistansk måte å være mann på? Leser man norske avisingresser kan det virke sånn. Thomas Michael Walle er mer i tvil. Hans hovedoppgave i sosialantropologi handlet om maskuline idealer og mannlig praksis i den pakistanske storbyen Lahore. Nå er han i gang med et doktorgradsprosjekt der han studerer menn med pakistansk bakgrunn i Norge. Han spør: Hvilken rolle spiller etnisk identitet i konstitueringen av kjønnsidentitet?

Med kyberfeminismens kritiske blikk som redskap arbeider Ingunn Moser for tiden med doktorgradsprosjektet; Road traffic accidents: the ordering of bodies, subjectivities and disability. Moser, som er tilknyttet TIK- senteret ved Universitetet i Oslo, understreker med sitt arbeid nødvendigheten av å stadig skrive nye ’historier’ for å se maktens og undertrykkingens egentlige og sanne vesen.