Er seksuelle rettigheter en selvfølge?

‒ Jeg er grunnleggende interessert i menneskerettigheter. Inkludert de som er kontroversielle blant kulturer, religioner og politiske fløyer, sier Jonas Jakobsen.

Jakobsen er førsteamanuensis i filosofi ved UiT ‒ Norges arktiske universitet. Han har skrevet en artikkel om hvordan ideer om seksuelle rettigheter har utviklet seg, med utgangspunkt i filosofene Jürgen Habermas og Martha Nussbaum, i Norsk filosofisk tidsskrift.

‒ Seksuelle rettigheter er interessante, siden de står sterkt i Europa og Norden. Tanker om kroppsintegritet, likestilling og kvinners reproduktive rettigheter, som retten til abort, har en sterk tradisjon her, med et liberalt syn på seksualitet og kropp. Samtidig er dette fremdeles kontroversielle temaer.

Delte meninger

Jakobsen trekker frem at enkelte konservative og religiøse syn kan stå i strid med disse oppfatningene. Hvordan kan vi da forsvare seksuelle rettigheter? Han viser til at Habermas går mer i retning av et demokratisk lovsystem, som skal beskytte rettighetene, mens Nussbaum forankrer dem i et moralsk syn på menneskets natur.

‒ Habermas avstår fra å gi moralske begrunnelser. Dette mener han politiske filosofer ikke skal i et pluralistisk samfunn, der det hersker uenighet om hva som er rett og galt, utdyper han.

‒ Derfor skal filosofen være nøytral, og ikke blande seg inn i selve debatten. De skal heller se på betingelsene bak diskusjonene, og sørge for at alle syn kommer til orde. I tillegg kan de diskutere eventuell feilinformasjon som ligger til grunn for de ulike holdningene.

Nussbaum mener på sin side at det ble altfor svakt å kun snakke om bakteppe og demokrati. Hun mener at filosofene i så fall nesten ikke sier noe.

‒ Ifølge Nussbaum kan vi snakke om at vi har selvbestemmelsesrett over egen kropp, og rett til å søke seksuell tilfredsstillelse hvis vi ønsker det. Det er mer kontroversielt, fordi hun sier mer om hva et godt menneskeliv er og hva menneskeverd er, forklarer Jakobsen

Nøytralitetens utfordringer

Filosofien påvirkes av kulturen og det politiske klimaet den oppstår i. Både Nussbaum og Habermas er flinke til å koble seg på konkrete diskusjoner som foregår her og nå, mener Jakobsen. De er ikke ute etter å kun komme med abstrakte analyser. Habermas har blant annet skrevet bok om sosiale medier.

‒ Men hos Habermas kan det skape spenning når han blander seg i debatter, siden han samtidig hevder at filosofien skal være nøytral, sier Jakobsen.

‒ Når han da tar stilling til noe, kan man spørre om han egentlig er nøytral. Det blir en spenning mellom idealet, og hva han faktisk gjør.

‒ Trump-administrasjonen ønsker en biologisk definisjon av menn og kvinner, så jeg går utfra at transrettigheter vil stå svakere, for eksempel.

Nøytralitetsbegrepet er i det hele tatt kontroversielt i filosofien. Jakobsen synes det er en vanskelig problemstilling. I utgangspunktet er han enig med både Habermas og Nussbaum i at politisk filosofi ikke skal ta tydelige stilling til hvilken religion som har rett, eller hva som er et godt liv, enten det dreier seg om kultur eller antall seksuelle partnere.

‒ Nøytralitet er et ideal for politisk filosofi, siden den skal romme mange forskjellige levemåter, sier Jakobsen.

‒ På den andre siden er vi aldri nøytrale når vi utformer lover og politikk. Da begrenser og regulerer vi menneskers handlinger, herunder seksuallivet, mens staten med voldsmonopol står bak og kan straffeforfølge. Mye står på spill. Abortrettigheter er for eksempel ikke nøytrale, og er ofte kontroversielle. Debatten forholder seg ofte til vilkårlige skiller for når et foster blir et menneske, noe samfunnet dermed må ta stilling til.

Rettigheter på retur?

Jakobsen omtaler slike motsigelser som en sannhetskonflikt. Også når det kommer til seksuelle rettigheter er det store uenigheter på verdensbasis, også innad i enkeltnasjoner.

‒ Min fornemmelse er at mer liberale forståelser av slike rettigheter er på retur, hevder Jakobsen.

‒ Jeg går selv inn for et stort spillerom for enkeltindivider til å utfolde seg innenfor seksuelle preferanser, identiteter og kjønnsforståelser. Så lenge man gjør det med respekt for andres rettigheter og autonomi. Men det kan virke som dette spillerommet akkurat nå blir begrenset av enkelte politiske strømninger. Trump-administrasjonen ønsker en biologisk definisjon av menn og kvinner, så jeg går utfra at transrettigheter vil stå svakere, for eksempel.

For mange ikke-vestlige land har den mer liberale tolkningen av seksuelle rettigheter aldri vært aktuell. Også her oppstår det problemer rundt hva nøytralitet egentlig vil si, siden oppfatningene kan være ganske forskjellige på verdensbasis, ifølge Jakobsen.

‒ Rettighetene jeg forsvarer er ikke nøytrale på den måten at alle er enige eller at de er universelt anerkjente, påpeker han.

‒  Det at alle ikke er enige i at kvinner enkelt skal kunne skille seg fra mannen sin eller at seksuell aktivitet utenfor ekteskap skal være mulig, er ikke noe godt argument mot slike rettigheter. Objektivt sett er seksuelle rettigheter ofte svært kontroversielle. Nøytralitet handler mer om å begrunne rettighetene på en måte som ikke prioriterer bestemt kulturer eller religioner.

En pågående kamp

Hannah Helseth er forsker II ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun er opptatt av retten til et seksuelt medborgerskap. Det handler ikke kun om de rettighetene som eventuelt blir gitt til deg, men at du selv må få muligheten til å utvikle en mulighet til å delta og ha medbestemmelse på det seksuelle området, forklarer hun. 

‒ I mitt forskningsfelt, som handler om partnervold og seksuell vold, så er den gjengse oppfatningen at alle er imot denne typen vold. Denne velviljen kan bidra til å skjule motstand og konflikt mellom ulike typer samfunnshensyn, sier Helseth.

Et tydelig eksempel på dette er reaksjonene på #metoo-bevegelsen og den pågående debatten om endringer av lovgivningen om seksuallovbrudd, mener hun. Selv om alle tilsynelatende er imot seksuelle krenkelser så møtes ofte de som vil dele sin historie med reaksjoner, og deres troverdighet kan bli trukket i tvil.

Utviklingen har ikke vært en rett linje, med stadig flere rettigheter, men snarere en pågående debatt om hvem sine rettigheter som skal ha forrang. 

‒ Våre studier av hvordan ungdommer forstår seksuelle krenkelser viser en sterk moralsk avstandstagning til voldtekt og de som begår voldtekt, men samtidig en usikkerhet om hva voldtekt er, forteller Helseth.

‒ Det er heller ikke så rart siden synet på hva som er voldtekt og en grenseoverskridelse er i bevegelse. Tidligere hadde menn en institusjonalisert rett til kvinners kropper blant annet gjennom ekteskapet, mens vi i dag er mer opptatt av autonomi og samtykke. Dette er en pågående kamp.

Rom for utvikling

Enkelte grupper har flere utfordringer enn andre. Selv om man i Norge har større tilgang på seksuelle rettigheter, kan språk og kulturelle rammer påvirke forståelsen, mener Helseth.

‒ Vi er ofte sterkt emosjonelt investert i eget kjønn og egen seksualitet, sier hun.

‒ Samtidig blir vi påvirket av moral for hva vi kan si, kalle oss og gjøre. Når noen utfordrer normene, kan andre oppfatte det som at de gjør noe feil.

‒ Det er fremdeles sterke konflikter knyttet til identitet, kultur og religion, som kommer til å prege fremtiden

Helseth mener seksualitet ikke er noe vi gis, men noe vi utvikler.

‒ Man må ha et rom, eller et domene, som filosofen Drucilla Cornell er opptatt av, hvor man får fred til å utvikle en seksualitet, sier hun.

‒ Hvis du blir utsatt for et seksuelt overgrep eller noen påfører deg skam for at du forelsker deg i noen andre, eller benekter eksistensen av din kjønnsidentitet, blir du fratatt det domenet. Poenget er at for å sikre et seksuelt medborgerskap må du har muligheten til å skape en seksualitet på så frie premisser som mulig.

De som vil hindre andres rett til et slikt domene bryter med idealet om lik rett til et seksuelt medborgerskap, ifølge Helseth. Dette er ikke en utfordring hun tror vil forsvinne.

‒ Jeg tror ikke vi kan bli kvitt alle typer seksuelle krenkelser, men det kan bli færre, sier hun.

‒ Men seksuelle rettigheter, eller mitt foretrukne begrep seksuelt medborgerskap, må ses som del av samfunnets forpliktelse til sine borgere. Og historien viser at det nytter å kjempe.

Fremdeles sterke konflikter

Også innad i et samfunn kan altså forskjellige moralske standpunkter gjøre at rettigheter får forskjellig utslag. Nussbaum bruker begrepet kapabilitet om den faktiske muligheten til å være noe eller gjøre noe, forklarer Jakobsen.

‒ Man kan ha en juridisk rett til å ta abort, uten å ha en faktisk mulighet til det, eller en svært begrenset mulighet, sier han.

‒ Familie eller religiøst miljø kan gjøre en slik situasjon svært vanskelig. Selv om rettighetene i utgangspunktet er like, har man ikke like kapabiliteter. Vi kan kanskje aldri skape full likhet. Samtidig prøver blant annet skandinaviske velferdsstater å gjøre grep, ved å tilby hjelp og støtte til de som ikke har samme kapabilitet.

Jakobsen mener utfordringene allikevel vil bestå. Han siterer Francis Fukuyama, som sa at «Historien er slutt». Med det mente han at Berlinmurens fall ikke ga noe alternativ til liberalt demokrati, og at alle ville godta menneskerettigheter, demokrati og kapitalisme. Men det viste seg å være feil, mener Jakobsen.

‒ Det er fremdeles sterke konflikter knyttet til identitet, kultur og religion, som kommer til å prege fremtiden, avslutter han.