Vil fremme forskning på kjønn

I 2019 ble fagstyrene i Forskningsrådet erstattet med 15 porteføljestyrer, og i desember ble resultatet av første tildeling av forskningsmidler gjort kjent. Vil de nye styrene fortsatt jobbe for å fremme kjønnsperspektiver i forskningsprosjektene de støtter?

Leder ved Senter for kjønnsforskning på NTNU, Siri Øyslebø Sørensen, er bekymret for at kjønnsforskningen skal rammes av økt maktkonsentrasjon og mindre faglig bredde. Hun mener kjønnsforskerne derfor må engasjere seg for å få plass i styrene.

Kilden har intervjuet fire av de nye styrelederne, om i hvilken grad kjønnsperspektiver i forskning blir ivaretatt av porteføljestyrenes sammensetning og arbeid, og gjennom siste tildeling av forskningsmidler. Disse mener kjønnsperspektivene blir godt ivaretatt.

Vil vite mer om kjønnsstereotype yrkesvalg

– I forskningen som hører inn under våre fagområder er kjønnsperspektivet svært viktig, understreker Ingvild Almås, professor II ved Stockholms universitet og ved Norges Handelshøyskole. 

Almås leder porteføljestyret Velferd, kultur og samfunn.

– Vi har blant annet ansvaret for videreføringen av det tidligere VAM-programmet, som omfatter forskning som skal fremme kunnskap om velferd, arbeidsmarked og migrasjon, forteller hun.

Almås viser til at selv om Norge er i toppsjiktet på FNs oversikt over land i verden der kvinner og menn er mest likestilt, har vi fremdeles utfordringer i arbeidslivet.

– Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn og det er flest menn som blir toppledere, sier hun.

– Vi vil fremme forskning som gir svar på hvorfor vi har disse ulikhetene. Vi vil også vite mer om hva som gjør at menn og kvinner tar kjønnsstereotype yrkesvalg, som at flest menn blir ingeniører og flest kvinner sykepleiere.

Hun viser til at mange av prosjektene som fikk bevilgning i desember har kjønn som en av flere variabler, for eksempel et som ser på trender i arbeidsmarkedet, og arbeidsstyrkens tilpasningsevne. Her vil forskerne undersøke hvilke faktorer som letter eller hindrer overganger fra ett arbeid til et annet, som kjønn og inntekt (se faktaboks pkt. 1).

Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn og det er flest menn som blir toppledere.

Det er også viktig å følge med på hvordan digitaliseringen vil påvirke ulikhet i samfunnet, ifølge Almås.

– Hvilke grupper vil falle utenfor og hvilke vil inkluderes i den digitale utviklingen? Det er også andre ting enn kjønn som skaper ulikheter i samfunnet, som sosioøkonomisk tilhørighet og funksjonsevne, sier hun.

– Vil digitaliseringen skape flere muligheter for flere eller vil den virke ekskluderende? Dette trenger vi også mer kunnskap om.

Almås viser til to prosjekter med kjønnsperspektiv som fikk støtte ved siste tildeling. Et som undersøker hvilke forhold som er viktige for å stå lengre i arbeid og et om hvilke samfunnsutfordringer som oppstår som følge av digitalisering av moderne arbeidsliv. Begge prosjektene undersøker kjønn som et av flere perspektiver (se faktaboks pkt. 2 og 3).

Kjønn viktig i forskning på utdanning

Oddrun Samdal, professor og viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, er leder for porteføljestyret Utdanning og kompetanse. Hun mener kjønn er en viktig faktor som bør belyses gjennom forskning generelt og på utdanningsfeltet spesielt.

 – Vi trenger å forstå hvordan og hvorfor gutter og jenter opplever og presterer så forskjellig i skolen. Hva er det som skaper disse forskjellene, og er det noe man kan gjøre for å styrke livslang læring og tilrettelegge slik at begge kjønn får best mulig utbytte av undervisningen, spør hun.

 – Kjønnsperspektiver er viktig i flere prosjekter som er tildelt midler, blant annet gjennom utdanningsprogrammet FINNUT, forteller Samdal.

Eksempler på områder som skal belyses gjennom FINNUT-prosjektene (Forskning og innovasjon i utdanningssektoren) er kjønnsforskjeller i skolepresentasjoner, effekten av spesialundervisning som gis i grunnskolen hvor 70 prosent er gutter, kjønnsforskjeller i lesevaner og kjønnsforskjeller i frafall i høyere utdanning.

 – Institutt for samfunnsforskning har for eksempel et prosjekt hvor de ser på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i grunnutdanningen, og blant annet skal kartlegge forskjeller i modenhet og prestasjon, sier Samdal.

– Det tar tid å sette fotavtrykk

Geir Egil Dahle Øien er professor og prosjektleder for NTNUs sentrale utviklingsprosjekt «Fremtidens teknologistudier» ved NTNU, og leder for porteføljestyret Muliggjørende teknologier.

Han understreker at kjønnsperspektiver i forskning er et viktig tema, og at porteføljestyret skal rette oppmerksomhet mot dette fremover.

– Det tar litt tid før et styre som dette får mulighet til å sette fotavtrykk i sitt strategiske arbeid, og dette porteføljestyret har så langt kun hatt anledning til å vedta prosjekter basert på utlysninger som allerede var vedtatt av tidligere styrer, med de gitte føringer som gjelder der, svarer han på e-post.

– Porteføljestyret støtter seg i søknadsbehandlingen forøvrig på relevansvurderinger fra Forskningsrådets administrasjon. Der er kjønnsbalanse og likestillingsperspektiver egne kriterier, og dermed en viktig del av helhetsbildet.

I møtet i mars skal styrets porteføljeplan for de nærmeste årene diskuteres, forteller Øien.

– Der vil kjønnsbalanse og -perspektiver også være blant de viktige temaene som skal tas opp. Jeg ser frem til å arbeide videre med porteføljeplanen, og dermed også med disse viktige perspektivene, utover våren.

Åpenbare kjønnsforskjeller i helse

Arnfinn Sundsfjord, professor i klinisk mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet, mener kjønnsperspektiver er relevant og viktig i forskningen på fagområdene i porteføljestyret for helse, hvor han er styreleder.

– Det er åpenbare forskjeller mellom kvinner og menn i sykdoms- og helseprofil, nasjonalt og globalt. Det dreier seg ikke bare om rene biologiske perspektiv, men også om sosiale og kulturelle faktorer som kan fremme eller skade helse i et livsløpsperspektiv, svarer han på e-post.

–  Vårt porteføljestyre forvalter også et kvinnehelseprogram – en satsing finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet med øremerkede midler til forskningsprosjekter på kvinners helse. Våren 2020 vil vi arbeide med en samlet porteføljeplan for årene fremover hvor det også er relevant å bringe inn kjønnsperspektiver.

Fornøyd med prosessen

Jesper Simonsen, områdedirektør i Forskningsrådet, er godt fornøyd med sammensetningen av de nye porteføljestyrene.

– Kjønnsbalansen er jevnt over god i de nye styrene med 52 prosent kvinner, og kjønnsperspektiver skal ivaretas i alle relevante utlysninger gjennom søknadsvurderingen, understreker han.

Institusjonene sender for få søknader med kvinnelige prosjektledere.

Forskningsrådet har fokusert på at styrene skal kunne bidra til fornyelse og omstilling i forskningsmiljøene, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig, forteller Simonsen.

– Vi har derfor jobbet med å finne en god balanse mellom kjønn, alder og geografi i tillegg til å sørge for at alle porteføljestyrene har den riktige kompetansen. Det har vært litt av en kabal som har involvert hele Forskningsrådet og over 1300 eksterne innspill.

– Fagmiljøene sto fritt til å foreslå representanter. Kom det noen forslag fra kjønnsforskningsmiljøene og ble noen av dem i så fall tatt til følge?

– Jeg har ikke konkret kunnskap om disse spørsmålene for hvert enkelt styre, men det var et eksplisitt krav til alle som forberedte saken at de skulle ta med vurderinger om kjønnsperspektiver i forskningen ved sammensetning i styrene.

Simonsen er imidlertid usikker på om vi kan vente store endringer i innslaget av kjønnsperspektiver i  denne første tildelingen av forskningsmidler.

– Nå er det blitt et viktig vurderingskriterium, det er det viktigste. Så må vi i årene framover styrke kunnskapsgrunnlaget for å bruke dette kriteriet, sier han.

– Like viktig som å behandle søknadene som kommer inn, er det å integrere kjønnsperspektiver bedre i utlysningene. Disse tar utgangspunkt i porteføljeplanene som utarbeides nå fram til sommeren. Kjønnsperspektiver er et obligatorisk tema i arbeidet med alle porteføljeplanene.

Simonsen forventer fremgang når det gjelder kjønnsbalanse. Han synes utviklingen er altfor svak og i tillegg sterkt varierende mellom fag, tema og sektorer.

– På dette området er ikke søknadsbehandlingen hovedproblemet, understreker han.

– Institusjonene sender for få søknader med kvinnelige prosjektledere. Her setter Forskningsrådet nå inn tiltak, for eksempel for å få opp kvinneandelen i SFF – Sentre for fremragende forskning.

Frykter ensretting

Siri Øyslebø Sørensen, leder ved Senter for kjønnsforskning på NTNU, mener den nye ordningen med porteføljestyrer innebærer en maktforskyvning; fra mange fagstyrer til økt toppstyring.

– Når Forskningsrådet har valgt å samle flere programmer under hvert styre på denne måten, er det et fint prinsipp med tanke på mulighet for overblikk og koordinering, men innebærer samtidig en fare for ensretting, sier hun.

– Styringsiver kan føre til at vi mister av syne det uventede og de alternative løsningene, som også er en viktig del av forskningen. Samtidig kan det styrke muligheten til å løse viktige samfunnsutfordringer, for eksempel ved å intensivere forskningsinnsatsen på utvalgte problemer på tvers av programområder.

Hun mener den nye organiseringen er preget av virksomhetsstyringslogikk. Sammenslåingen av flere fagstyrer til færre porteføljestyrer viser at Forskningsrådet vektlegger overordnete målsetninger:

– Mange fagstyrer gjenspeiler at man har tillit til fagmiljøene, mens porteføljestyrene reflekterer et ønske om mer overordnet styring, sier hun.

– At Forskningsrådet styres som en virksomhet gjenspeiles også i hvilke representanter som er plukket ut til å sitte i porteføljestyrene.

Øyslebø Sørensen mener sammensetningen av styrene ser ut til å være gjort med tanke på å involvere samfunnsaktører som representerer forskjellige interesser i forskning. Samtidig har de store universitetene fått flest representanter. Hun er derfor bekymret for at ordningen innebærer en økt maktkonsentrasjon.

– Det sitter færre folk i porteføljestyrene enn det gjorde i fagstyrene, samtidig som flere interesser skal representeres, noe som også betyr mindre rom for faglig bredde, sier hun.

– Det betyr også at det hviler et veldig stort ansvar på styremedlemmene.

Porteføljestyrene skal organiseres slik at styrene skal gjøre vurderinger på kryss og tvers, blant annet på kjønnsforskning på grunnforskningsnivå.

– Det er derfor viktig at kjønnsforskerne engasjerer seg for å få plass i porteføljestyrene, sier Øyslebø Sørensen.

Hun forteller at Senter for kjønnsforskning ved NTNU foreslo kandidater til tre porteføljestyrer: Humaniora og samfunnsvitenskap, Muliggjørende teknologier og Velferd, kultur og samfunn.

Det ser likevel ut til at integrering av kjønnsperspektiver er fulgt opp i årets tildelinger.

– Vi foreslo styrekandidater på fagområder der vi tenker at kjønnsforskningsperspektiver er mest relevant, men ingen av kandidatene ble tatt inn, forteller hun. 

– Forskningsrådet fikk inn mange nominasjoner til styrene og det er mange hensyn å ta. Det ser likevel ut til at integrering av kjønnsperspektiver er fulgt opp i årets tildelinger.

Øyslebø Sørensen synes det er gledelig at NTNU fikk støtte til flere prosjekter med kjønnsperspektiver.

Hun mener det er viktig å holde kjernemiljøer for kjønnsforskning ved like på tvers av disiplinforankrede forskningsprosjekter.

– Nettverket NTNU GenderHub fungerer som møteplass for forskningsaktivitet som dreier seg om kjønn i flere fagmiljøer ved NTNU, og gir muligheter for å drive fagutvikling på nye måter. Denne type arenaer blir viktig i kjønnsforskningsfeltet fremover, understreker Sørensen.