– Loven om eggdonasjon beskytter kjernefamilien

I 2020 ble det tillatt med eggdonasjon i Norge, men donor må være ukjent de første 15 årene av barnets liv. – Man har lagt seg på en linje som begrenser hva en familie er og kan være, sier forsker Ingvill Stuvøy.

Endringer i bioteknologiloven skaper nye spørsmål for feminister

Norge har fått ny bioteknologilov. – Maktrelasjoner settes på spill når man endrer og organiserer reproduksjon, sier forsker Kristin Engh Førde.

«Dette ble min eneste mulighet».

Skandinaviske homofile menns valg av kommersiell surrogati i India

Kjønnsavdelingen 13 - Egg, sæd og likestilling: Teknologi som utfordrer kjernefamilien

Hvem lager barn? Er det menn og kvinner, eller egg- og sædceller? I episode 13 snakker vi om assistert befruktning, og hva denne teknologien har å si for kjønnsroller og likestilling.

Surrogati: Den umulige drømmen om en fairtrade-baby

Når vestlige par får sine etterlengtede barn, sitter indiske surogatmødre igjen med en følelse av at de har gitt mer enn de har fått. Surrogati kan aldri bli en vinn-vinn-situasjon, mener antropolog Kristin Engh Førde.

Skal vi leke egg, sæd og embryo?

Hvis genetisk tilknytning mellom barn og foreldre ikke er vesentlig, kan man også åpne for dobbeldonasjon og embryodonasjon, skriver Eivor Andersen Oftestad.

Surrogati utfordrer likestillingsbegrepet

Debatten om surrogati har tilført likestillingsbegrepet nye betydninger, ifølge sosiolog Ingvill Stuvøy.

Nye familieformer på kant med loven

Stefedre, medmødre og surrogater utfordrer den tradisjonelle kjernefamiliens grenser. For hva er egentlig en familie?

Surrogati lager hierarki mellom ulike typer morsroller

Ulike typer kvinner utfører de ulike typene morsroller som surrogatipraksisen skaper. De privilegerte blir de sosiale mødrene, de underpriviligerte står for egg og graviditet, ifølge svensk forsker.

Altruisme eller business?

Stadig flere russere får barn ved hjelp av en surrogatmor. Offisielt er surrogati en «altruistisk handling», men i realiteten er det store penger involvert, ifølge russisk forsker.

Reisende i reproduksjon

Legevitenskapen gjør stadig mer for å hjelpe barnløse med å bli lykkelige foreldre. Men når man kan kjøpe eggceller fra en russisk kvinne, sette embryoet inn i en indisk livmor og ta den ferdige babyen med hjem til Norge, blandes etiske diskusjoner med spørsmål om rase og klasse.

Mamma og pappa, eller egg og sædcelle?

Hvilke konsekvenser har den norske biopolitikken for enkeltmennesker? Er Gud erstattet med genetisk determinisme? Og hvorfor kan ikke to venninner få hjelp til å lage et barn sammen? Dette var spørsmål som ble berørt på seminaret "The future of assisted reproduction" 2. juni.

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.