Betyr den digitale utviklingen i melkefjøset noe for likestillingen?
I en ny rapport utgitt av Ruralis – Institutt for rural og regional forskning i Trondheim har forsker Renate Marie Butli Hårststad sett på hvordan melkeroboten påvirker bondens hverdag. Et av flere områder rapporten går inn på, er familieliv, kjønn og likestilling.
Rapporten forteller at det «å investere i melkerobot i dag er et kriterium for å bli sett på som en fremoverlent og god bonde». Kjønnsrollene blir imidlertid ofte opprettholdt, selv med en melkerobot som frigjør tid for kvinnelige og mannlige bønder.
«Roboten er ikke nødvendigvis noen drivkraft for likestilling på norske gårder, verken i fjøset eller i hjemmet», skriver Butli Hårstad i rapporten.
Hva er en melkerobot?
Den første melkeroboten ble tatt i bruk i Norge for omlag 20 år siden. Melkeroboten er et datastyrt, helautomatisk system for melking hvor kyrne «betjener» maskinen selv. Det er dermed en teknologi som erstatter den tidligere melkemaskinen som krevde manuell betjening av bonden.
Melkeroboten forutsetter at kyrne går løse i fjøset i motsetning til tradisjonelle fjøs hvor kyrne står på bås. Roboten tillater kua å bli melket opptil fire ganger i døgnet og den er i drift døgnet rundt.
Et avansert datasystem skaffer bonden all helseinformasjon om kua og melken som produseres. Halvparten av all melk som produseres i Norge i dag har vært gjennom en melkerobot.
Mer fleksibilitet – mer likestilling?
Et sentralt funn i rapporten er at bønder investerer i melkerobot fordi den skal sørge for fleksibilitet, lette det fysiske arbeidet og redusere arbeidsmengden. Melkeroboten gjør at bonden slipper å melke og fore til faste tider og skal bidra til å forbedre arbeidssituasjonen og heve livskvaliteten for bonden.
Melkeroboten kan dermed gi bonden en mer «moderne» livsstil.
«Dette innebærer for eksempel å kunne bli med barn på fritidsaktiviteter og generelt tilbringe tid med familien på tider av døgnet som tidligere ikke var mulig» heter det i rapporten.
Fleksibilitet endrer ikke nødvendigvis kjønnsrollene, men kan tvert imot forsterke dem.
Men frigjøringen av tid som melkeroboten i fjøset gir, blir ifølge rapporten heller brukt til annet arbeid på gården enn til husarbeid og familieliv.
Dette gjelder imidlertid kun den mannlige bonden. Kvinnelige bønder oppgir på sin side at fleksibiliteten som følger med melkeroboten er viktig for at de skal greie å kombinere barn- og familieliv med arbeid som bonde.
Melkeroboten jevner ikke ut kjønnsrollene
Kvinnelige bønder gjør dessuten mer husarbeid enn mannlige bønder uansett om de har melkerobot eller ikke. Til tross for en digital hverdag hvor robotteknologi gir rom for fleksibilitet, er tradisjonelle kjønnsrollemønstre dermed fortsatt godt forankret hos norske melkeprodusenter.
Gilda Seddighi, som forsker på kjønn og inkludering i det digitaliserte arbeidslivet ved Vestlandsforsking, forteller at hverken teknologi eller fleksibilitet i seg selv trenger å føre til mer likestilling.
– Fleksibilitet endrer ikke nødvendigvis kjønnsrollene, men kan tvert imot forsterke dem. Om fleksibilitet i arbeidslivet skal ha en effekt på likestilling, trenger vi politikk som legger til rette for dette.
Likestillingstiltak er nødvendig, mener Seddighi.
– Innovasjon og entreprenørvirksomhet kan skape og gi rom for fleksibilitet i arbeidet, men om ikke myndighetene legger føringer kan denne fleksibiliteten like gjerne bli et hinder for likestilling, sier hun.
– Fleksibilitet kan for eksempel gjøre kvinner til dobbeltarbeidende.
Robotbønder jobber mer
En sammenligning av gårdsbruk med og uten melkerobot synliggjør særlig to trender som kan være med å forklare hvorfor fleksibiliteten melkeroboten skaper ikke ser ut til å bidra til mer likestilling. For det første at gårder med melkerobot er større.
«Melkerobotbønder generelt har større melkekvote og større areal enn bønder uten melkerobot», kan vi lese i rapporten.
Disse gårdene krever for det andre mer arbeid av bonden. Blant bønder med robot oppgir hele 60 prosent at de arbeider mer enn 2550 timer i året, mens den tilsvarende andelen for bønder uten robot er 45 prosent.
Dessuten er «yngre bønder i større i en utbyggings- eller etableringsfase av gården som krever ekstra arbeidsinnsats».
Frigjort tid ved hjelp av melkerobot blir derfor spist opp av forpliktende arbeid. Det er dette merarbeidet som ser ut til å gå på bekostning av mer likestilling i hjemmet.
Maskulinisering med robotteknologi?
I rapporten viser Hårstad til argumenter om at teknologi i landbruket representerer en form for maskulinisering av bondeyrket. Melking har for eksempel vært sett på som kvinnearbeid, men med melkemaskinenes inntog i etterkrigstiden ble dette mennenes jobb: «Med melkemaskinen gikk kvinner fra å være bønder sammen med mannen, til å bli bondens assistent».
Tall fra rapporten viser at installasjon av melkerobot fordeler seg noenlunde likt mellom kvinnelige og mannlige bønder.
Flere påpeker at det er kvinnelige familiemedlemmer som har ansvar for dataene og melkeroboten.
– Om interessen for teknologi i gårdsdriften er ulik mellom kvinner og menn, sier ikke rapporten noe om, forteller rapportforfatter Renate Marie Butli Hårstad.
– Vi vet fra andre intervjuer med melkerobotbønder at bildet ikke er entydig på dette. Flere påpeker at det er kvinnelige familiemedlemmer som har ansvar for dataene og melkeroboten, sier hun, og presiserer at dette er enkelttilfeller og at det mangler statistikk som kan bekrefte eller avkrefte dette.
Et mer likestilt arbeidsmarked har gitt kvinner flere yrkesmuligheter utenfor bondeyrket.
«I tillegg gjorde åpningen for kvinner i arbeidsmarkedet bondeyrket mer maskulint, til tross for likestillingstiltak som endring av odelsretten», skriver Butli Hårstad i rapporten. I 1974 ble menn og kvinner likestilt i odelsrekkefølgen. Lovendringen omfattet først personer født etter 1965, men den ble i 2009 utvidet til å gjelde alle uavhengig av fødselsår.
Samtidig vet vi at antall kvinnelige bønder holder seg nokså konstant, mens det blir færre mannlige bønder. Prosentandelen kvinnelige bønder er med andre ord økende, noe som ikke er forenelig med at bondeyrket blir mer maskulint.
Les også: Foreldra gir ikkje garden til odelsjenta
Ny teknologi gir rom for endring
– Er melkeroboten en maskulin teknologi?
– Ikke nødvendigvis, mener Gilda Seddighi.
– Arbeidslivet i Norge er veldig kjønnsdelt og alt vi produserer er i utgangspunktet kjønnet, men ny teknologi gir rom for endring. Det er konteksten som gir både arbeid og teknologi et kjønnet uttrykk. Når handarbeid erstattes med maskiner går det ofte over fra å være kvinnearbeid til å bli arbeid for menn. Slik var det for eksempel da melkemaskinen overtok for håndmelking.
– Er kvinner mindre interessert i teknologi og digitalisering enn menn?
– Basert på vår forskning ser vi ingen klar tendens til at kvinner er mindre interessert i digital teknologi enn menn. Tvert imot ser vi at kvinner er aktive innenfor IT, men at de gjerne kommer fra andre fagområder.
Digitaliseringsprosessene skjer på tvers av sektorer, også i kvinnedominerte yrker, forteller hun.
– Et eksempel er helsesektoren. Vi ser at kvinner blir utfordret til å sette seg inn i ny teknologi gjennom endringer i arbeidslivet, sier Seddighi.
