Agnes Bolsø skrev årets artikkel i 2005

I 2005 bestemte redaksjon og styre i Tidsskrift for kjønnsforskning å innføre en ny årlig tradisjon: kåring av årets artikkel. Jury ble nedsatt. Den består av Nina Lykke, professor i genusvitenskap ved Linköpings universitet i Sverige og Line Nyhagen Predelli, forsker ved Loughborough University i Storbritannia.

Etter å ha lest alle artiklene i de fire utgavene av tidsskriftet fra 2005, var de skjønt enige om at det er Agnes Bolsø som har skrevet årets artikkel.

Artikkelen har tittelen «Jorun Solheim og Judith Butler - en refleksjon over åpne kropper og det falliske» og sto på trykk i nummer 4.2005.

Teorier i dialog

I sin begrunnelse starter juryen med å beskrive artikkelen som er basert på Agnes Bolsøs doktoravhandling «Power in the Erotic: Feminism and Lesbian Practice» (NTNU, 2002). Avhandlingen og artikkelen bygger på intervjuer med 20 norske kvinner om deres seksuelle praksiser med andre kvinner.

Teoretisk tar artikkelen utgangspunkt i to ganske forskjellige feministiske teoretikere: Judith Butler og hennes queerfeministiske analyse av den lesbiske fallos stilles opp mot Jorun Solheims teoretisering av kjønnssymbolikker, som innskrives i det heteroseksuelle samleiet via figuren åpen/lukket kropp.

De to teoriene settes først i dialog med hverandre. Deretter prøves teorienes ulike muligheter i nærlesninger av intervjumaterialet. I fokus for analysen står spørsmålet om hvordan informantene forholder seg til penetrasjon, til å bli penetrert av og selv penetrere en annen kvinne med hender, fingre eller dildoer.

Strålende

Premien for «årets artikkel» er at den markedsføres gjennom fullpublisering på KILDENs nettsider, slik at den gjøres tilgjengelig for flere enn de som abonnerer på tidsskriftet. I tillegg blir den oversatt til engelsk, slik at et internasjonalt publikum også kan få glede av «årets artikkel».

I dette tilfellet var imidlertid artikkelen allerede oversatt, og den er i ferd med å bli publisert på engelsk. Så da ble det i stedet en boksjekk på Bolsø, i tillegg til æren, selvfølgelig.

– Dette synes jeg er helt strålende. Det representerer en anerkjennelse av min forskning, og begrunnelsen fra juryen er jeg veldig stolt over, fastslår Agnes Bolsø når hun blir bedt om å kommentere seieren.

Før hun legger til: Å kåre en årets artikkel er antakelig inspirert av tidligere undervisningsminister Kristin Clemets ideer om økt akademisk produksjon og konkurranse. Men det er vanskelig å være kritisk når man sjøl vinner. Og å ha denne typen kåringer bidrar til å skape oppmerksomhet omkring både tidsskriftet og kjønnsforskningen. Noe som også er bra. Men for de som ikke er så glad i konkurranser i akademia, er dette antakelig ikke like stimulerende.

– Jeg er et konkurransemenneske, og nå blir planen å vinne neste år også. Men først må jeg lage en artikkel jeg blir fornøyd med. Får jeg til det, blir den mitt lodd i lotteriet neste år, spøker Agnes Bolsø.

Trendy å være homo?

Bolsø arbeider for tiden med forskningsprosjektet «Er homoseksualitet en trend?» som er del av samarbeidsprosjektet «Når heteroseksualiteten må forklare seg». Om ett års tid kommer bok der blant annet Don Kulick, Toril Moi, Britt Andersen og Trine Annfelt også bidrar. Andersen, Annfelt og Bolsø er redaktører for boka.

Det er forholdsvis enkelt å svare på spørsmålet om homoseksualitet er en trend.

– Svaret er nei, fastslår Bolsø. Samtidig protesterer hun mot tendensene til å konkludere når dette ja eller nei spørsmålet er besvart.

Hun mener for eksempel at det blir litt for enkelt når forskere som sosiolog Willy Pedersen hevder at «nye seksuelle praksiser», som at jenter og gutter åpenlyst kysser en av samme kjønn, ikke følges av «nye følelser»; det vil si at de ikke forelsker seg eller tenner seksuelt på partnere av samme kjønn.

– Det er vanskelig å komme unna at seksualitet har med følelser å gjøre, sier Bolsø og fortsetter: 

– Vi bærer med oss en nytelseshistorie, en psykologisk og kroppslig mulighetsstruktur som på et mylder av måter kan veves inn i andres og dermed endres gjennom livsløpet. Følelsesmessig kan det seksuelle møtet, enten dette er med seg selv eller andre, oppleves som inderlig, nært og spesifikt knyttet til egen og eventuelt den andres person. Eller så kan det følelsesmessige engasjementet først og fremst ligge i fantasien, bevisst eller ubevisst. Det tilsynelatende mest karrige og korte seksuelle møtet er derfor en hendelse der følelser og en historie av følelser inngår.

Går begjæret etter i sømmene

Alternativt mener Bolsø at kyssing mellom to jenter på fest handler mer allment om forhandling av sosialt og kulturelt kjønn, og at dette mer presist omtales som noe annet enn «nye seksuelle praksiser». Det kan være at jenter som kysser hverandre i gutters påsyn, primært ønsker å framstå som jenter som bryter seksuelle konvensjoner. Akkurat denne måten å gjøre det på vil være utrendy om kort tid, og personene går videre uten at dette ble erfaringer som «satte seg» fysisk og psyko-erotisk som seksuelle erfaringer.

Uansett har Bolsø ikke nøyd seg med å analysere unge voksnes seksuelle praksiser i forhold til gitte og fast definerte seksuelle identitetskategorier. Hun har i stedet gått begjæret nærmere etter i sømmene ved å utforske hva de (som oftest) to involverte personene gjør og tenker om det de gjør. Hun vil gripe kompleksiteten og ambivalensen i informantenes begjærsfortellinger.

Men mer om dette siden. Først til «Årets artikkel 2005» som altså handler om penetrasjon, fordi det er et tema Agnes Bolsø synes er spennende.

Penetrasjon

– Jeg liker å riste litt i det sedvanlige. Og jeg hadde et forskningsmateriale om lesbiske og deres seksuelle praksiser. I et slik materiale blir penetrasjon tydeligere som seksuell handling, enn det blir når heteroseksuelle intervjues om det samme. I heteroseksuelle forhold er penetrasjon «det man gjør når man gjør det», og dermed er det heller ikke i så stor grad satt ord på og tematisert, sier Bolsø.

– Men det er flere forskere, blant annet Jorun Solheim, som har etterlyst empiriske analyser av penetrasjon i det heteroseksuelle samleiet, og hvilke kjønnete betydninger som ligger i dette for kvinner og for menn. Jeg synes også det er spennende spørsmål. Men jeg hadde som sagt et empirisk materiale som handlet om lesbisk seksualitet, og mente at Solheim kunne brukes som utgangspunkt i en analyse av dette.

Judith Butler var mer direkte for hånden gjennom sine tekster om den lesbiske fallos, og om penetrasjon i det lesbiske forholdet. Ved å kombinere disse to teoretikerne ville jeg utforske disse problemstillingene videre. Og hvis dette kan få andre til å gjøre tilsvarende for heteroseksuelle forhold, er det flott. Hvis ikke, ville jeg synes det var en spennende og fascinerende oppgave å gjøre selv!

– Penetrasjon er lite tematisert og problematisert i empiriske analyser av seksualitet, men det er desto mer en del av dagligtalen. I språket spilles det stadig på den dobbelte betydningen av uttrykket. Det brukes billedlig i mange ulike sammenhenger. Og går man til pornografien, handler penetrasjon oftest om å ta og å erobre, påpeker Bolsø.

Erobrer og erobret

– Det er utbredt å knytte feminisering og underordning til den penetrerte. Dette har sammenheng med tungt foranderlige ideer om heteroseksualitet, og at vi ikke så lett tilskriver kvinner posisjonen som erobrere. Tvert imot. I det heteroseksuelle samleiet er som regel kvinnen den som fysisk og psykisk åpner opp for hans penetrasjon, noe som igjen spiller over i svært utbredte forestillinger om at han presterer noe, mens hun ikke gjør det. Han har ereksjon, han trenger inn i, og i mange sammenhenger kobles dette til en forestilling om mannlig versus kvinnelig seksualitet. Han erobrer, hun erobres, sier Agnes Bolsø.

I artikkelen er utgangspunktet altså Solheims begrep om den åpne kroppen og Butlers lesbiske fallos. Bolsø er på jakt etter anvendelige redskaper for å teoretisere og analysere endring i kjønnede symboler. Det finner hun like mye eller like lite av, alt etter som man ser det hos Solheim og Butler.

– Det ligger nytelse i de etablerte kjønnede posisjonene vi har, mener Bolsø. Det kan for eksempel ligge nytelse i det å være åpen, å bli tatt og bli dominert og å være den som bokstavelig talt fyller åpningen, og det ligger nytelse i alle slags variasjoner over dette. Vi begjærer kjønnet slik vi kjenner det, og både Solheim og Butler erkjenner dette.

– Judith Butler forkaster ikke ideen om fallisk (symbolsk maskulin) betydning, men hun setter den i omløp på nye måter ved å teoretisere over den lesbiske fallos; «å ha» fallos kan også symboliseres gjennom for eksempel en arm, en tunge eller en hånd. På det symbolske planet fortsetter hun å operere med det falliske elementet, noe som gjør at hun også kan framstille kvinner som mulig potente og erigerte. Flere steder i det hun skriver, viser hun til butch-femme paret, og jeg tror hun har en svakhet for det erotiske potensialet som ligger der. Noen lesbiske nyter å være den som penetrerer, på en måte som er forbundet med fallisk makt, mener Bolsø.

Maktforskjeller - del av det erotiske språket

Er det mulig å tenke seg penetrativ sex uten det falliske elementet, uten forestillinger om å ta eller bli tatt? Absolutt.

– Det falliske elementet som betydningsgiver til partene som er involverte, er ikke alltid til stede ved penetrasjon. I mangfoldet av måter det går an å ha sex på, er det selvfølgelig mulig at det falliske elementet ikke er til stede, fastslår Bolsø.

Likevel er makt i form av over- og underordning vanskelig å bli kvitt i seksualiteten. Også i nisjeprodukter av porno beholdes maktforskjeller, selv om det ikke behøver å ha noe med det falliske å gjøre. Ett eksempel er når den ene urinerer på den andre. Her er det snakk om kroppens avfallsstoffer, og det er vanskelig å ikke lese inn en maktforskjell i dette, uten at det behøver å ha sammenheng med det falliske.

Og i det som kalles feministisk porno er det også kjente maktforskjeller i omløp, om enn på nye måter, for eksempel i filmer fra Candida Royalles Femme Productions. Noe som viser at det er vanskelig å gi slipp på det erotiske språket vi vet fungerer oss i mellom, mener Bolsø.

Hvordan kan så hangen til maktforskjeller forklares? Selv har Bolsø sans for psykoanalytiske forståelser som knytter begjæret til det forbudte.

– Barnet nyter uhemmet. Men etter som det vokser til, setter foreldrenes autoritet grenser for denne uhemmede nytelsen. Nytelsen finnes fortsatt, men det er kommet inn en autoritet som begrenser den. Slik skrives det autoritetsforskjell inn i nytelsen og begjæret, og ved autoritetsutøvelse finner vi som oftest former for over- og underordning, sier hun.

Bolsø er altså ikke av dem som vil kaste psykoanalysen på båten. Hun er enig med den britiske psykologen Lynne Segal som mener at vi fortsatt behøver psykoanalysen som den grundigste redegjørelsen vi har av subjektivitetens komplekse og motsigelsesfylte natur, formet gjennom begjær og identifikasjon.

Nye fantasier

– Både Judith Butler og Jorun Solheim erkjenner at overskridelsen og potensialet for symbolske brudd med det falliske og altså brudd med symbolikken knyttet til den åpne kvinnekroppen ligger i fantasien, skriver Bolsø i artikkelen. Men det er vanskelig å lage seg helt nye og annerledes fantasier. Her er det snakk om å endre trege strukturer. Og jeg tror ikke at lesbiske med dildo nødvendigvis endrer symbolsystemet, og at man slutter å tenke i over- og underordningskategorier bare av den grunn, fastslår hun.

Hun mener Solheim lover endring i det symbolske gjennom at sosial praksis endres, men at Solheim ikke innfrir så lenge hun holder seg i analytiske rom som fastholder tradisjonell betydning av kvinnekroppen som åpen, passiv og underordnet.

Butler holder for sin del fast på utgangspunktet i psykoanalysen og på at sosial praksis vanskelig kan påvirke det symbolske. Men på et teoretisk plan snakker hun om å lukke kvinnekroppen og tildele kvinnen fallisk kontroll. Bolsø skriver: «Selv om kontrollen er ganske illusorisk i forhold til symbolsk endring, så gir den likevel et slags håp. Det føles litt lettere å leve med enn den teoretisk sett åpne kroppen som Solheim er så lite villig til å innrømme lyst og kontroll.»

Begjæret og identiteten

Fra fantasien som åsted for overskridelse, er ikke veien lang til begjæret. I artikkelen som skal være med i boka om heteroseksualiteten som må forklare seg; «Sex, fantasi og følelser - Meg, deg, den Andre og identitetspolitikk», skriver Bolsø om strukturen i det seksuelle begjæret. Hun mener begjæret er en viktig del av den seksuelle identiteten. Og at det seksuelle begjæret er knyttet til kroppslig nytelse, men også forankret i psyken og fantasien.

Hennes utgangspunkt er et empirisk materiale bestående av fem gruppeintervjuer med norske, unge voksne mellom 19 og 26 år. Intervjuene handlet om seksuelle erfaringer og ungdomsmiljø. En av de som deltar i intervjuene er «Nina». Hun definerer seg som heteroseksuell, men forteller om en erfaring der hun klinte med «Sis», for å bli kvitt en hun ikke hadde lyst til å prate med.

«Nina» forteller at hun ikke ble tent: «jeg tror at for at jeg skulle bli tent, så måtte vi holdt hverandre litt tettere, og ikke bare munn mot munn og ikke noen andre ting, liksom». Og hun forteller at hun noen ganger ser for seg «at en jente lå oppå meg med en sånn truse med dildo festet på». Men samtidig tror hun at hun tenner på mannskroppen, ikke på en dame med myke former.

– Når regnskapet består av entydige kvinner og menn og av en derav avledet logikk for å avgjøre hvem som er hetero og homo, så er «Nina» helt klart en «heteroseksuell kvinne», sier Bolsø. Hun mener likevel det er grunn til å stille videre spørsmål.

– I en relasjon er subjektet objekt for den andre, og visa versa. Subjektet inngår i en relasjon til en annen person, som vi kan kalle den konkrete «andre». Jeg anvender som sosiolog en variant av psykoanalytisk teori, hentet fra Judith Butlers kritikk av Jessica Benjamin. Da kan vi si at relasjonen rommer ytterligere en «Andre» med stor A. For de to i relasjonen fungerer den «Andre» som en ytterligere dimensjon, og det er denne dimensjonen som erotiserer relasjonen mellom de to, og konstituerer den som seksuell, forklarer Bolsø.

Kategoriene er ikke så viktige

Med utgangspunkt i denne teorien blir det mulig å forstå begjær som noe som rommer mer enn det som defineres innenfor dyaden (de to), og å snakke om homoerotikk innenfor en heteroseksuell relasjon.

– Hva er det «Nina» vil? Vil hun bare ha en mannlig elsker som representerer det falliske? Om vi spør henne så vil hun svare at det er menn som er interessante, men hun tillater gjennom praksis og i fantasien at kvinner inntar menns plass i begjærskonstruksjonen, sier Bolsø.

– Sosiologisk seksualitetsforskning innebærer ofte å lage kriterier for hva som er homo og hetero, og deretter kategorisere individene etter hva de sier om sin praksis, sine attraksjoner, fantasier osv. Jeg hører på hva de unge voksne har å si om seg selv i forhold til kategoriene, men jeg er ikke så opptatt av å holde dem i den kategorien de sier at de passer, eller av å plassere dem i en kategori jeg synes passer bedre. Jeg er opptatt av å holde et analytisk grep der kategoriene rett og slett ikke er så viktige, sier Bolsø.