– Veldig overraskende og selvfølgelig fryktelig hyggelig, sier prisvinner Hedda Høgåsen-Hallesby, stipendiat på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
«Jeg vil skrive om Carmen. Jeg vil skrive om den trassige, uskikkelige, forferdelige og forrykende sigøynerkvinnen i Bizets kanoniserte opera fra 1875». Slik åpner musikkviter Høgåsen-Hallesby artikkelen som nå er blitt kåret til den beste av 17 artikler i 2007-årgangen til Tidsskrift for kjønnsforskning. Juryen for kåringen berømmer både den sjangerutypiske stilen og Høgåsen-Hallesbys smittende entusiasme i en artikkel de karakteriserer som «velskrevet, dyptpløyende og teoretisk spenstig».
– Glad for anerkjennelse
– Jeg blir ekstra glad for at juryen berømmer skrivestilen min. For meg er det viktig at det skal være gøy å skrive og jeg vet at jeg lett tenderer mot det litterære. Iblant har jeg vært usikker på om jeg skriver «akademisk nok», da er det godt med en anerkjennelse som dette, sier Høgåsen-Hallesby. Tidsskriftartikkelen bygde videre på hennes masteroppgave Frykt, fascinasjon og forførelse. Fremstillinger av den orientalske kvinnen på 1870-tallets europeiske operascene.
Juryen, som har bestått av Lars Rune Waage, Ulla-Britt Lilleaas og Maria Eriksson, mener Høgåsen-Hallesby har skrevet en artikkel som «fascinerer og forfører sin leser». Det gleder musikkviteren og operaentusiasten å høre.
– Det er en sterk fascinasjon for Carmen som motiverer meg til å skrive om dette, jeg er glad det gjenspeiles i teksten.
– Elegant teoribruk
Men aller mest glad er Høgåsen-Hallesby for at juryen omtaler hennes bruk av performativitetsteori og postkolonial teori som «elegant». Innfallsvinkelen «bidrar til å bryte opp og ’riste’ om på kjønnskategoriene på en måte som skaper økt forståelse for hvordan kjønnsmakt kan utfordres både teoretisk og sosialt i ulike kontekster» heter det i juryens begrunnelse.
– Man lurer jo alltid på om det funker, sier prisvinneren, som returnerte til STK etter foreldrepermisjon for en drøy uke siden for å jobbe videre med doktorgradsprosjektet Embodying the Biblical Text: Construction and Subversion of Power in Strauss’s Salome.
– Jeg unner alle småbarnsmødre en pris. Det gjør underverker for selvtilliten og motivasjonen, slår Høgåsen-Hallesby fast med et smil.
Hedda Høgåsen Hallesby er musikkviter og stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider med doktorgradsprosjektet Embodying the Biblical Text: Construction and Subversion of Power in Strauss’s Salome.
Normal 0 21 false false false MicrosoftInternetExplorer4 /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:#0400; mso-fareast-language:#0400; mso-bidi-language:#0400;}Lars Rune Waage er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.
Ulla-Britt Lilleaas er professor ved Universitetet i Agder.
Maria Eriksson er forsker ved Universitetet i Uppsala, Sverige.
Det skal legges vekt på at artikkelen oppleves som tankevekkende, at den har god akademisk kvalitet, at den presenterer noe nytt, viktig og/eller innovativt sett fra et sosialt, politisk eller akademisk ståsted. Kvalitet kan selvsagt dreie seg om så vel det empiriske arbeidet, som om utvikling eller bruk av teori og metode. Språkføring, disposisjon og framstillingsmåte, bør også vurderes og vektlegges. Årets artikkel skal ikke presenters som, eller omtales som «den beste» – men som «årets artikkel». Når den ikke skal lanseres som «den beste», handler det om at hva som er best, kan ta seg ulikt ut innen ulike fagfelt.