Vant prisen for årets artikkel 2006

– Jeg er selvfølgelig utrolig glad og overrasket, sier prisvinner Kristin Spilker, antropolog og stipendiat ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU. Hennes artikkel, «I slekt med far» med undertittelen «Forestillinger og forhandlinger om farskap i genets tidsalder», ble valgt blant 14 artikler fra kjønnsforskere over hele Norden.

«Dristig og original»

Juryen, som har bestått av Heidi Eng, Mona Livholts og Kjell Solheim, mener Spilker fortjener prisen fordi hun «på en spennende og nyskapende måte utforsker kompleksitet i forestillinger om farskap uttrykt i både hverdagsliv, vitenskap og politikk.»

Videre skriver juryen blant annet at «Problematiseringen Spilker gjør av temaet belyser på en fascinerende måte forholdet mellom liv og tanke på et felt der praksis befinner seg i forkant av teoretisk refleksjon, de nye reproduksjonsteknologienes og familieformenes felt.»

Juryen berømmer dessuten forskeren for dristighet og originalitet når det gjelder metode og form: 

«Vi sporer mot og integritet i forfatterens bevisste valg av metodologisk design. Spilkers artikkel våger å være empirinær på en måte som utfordrer artikkelformen i vitenskapelige tidsskrifter»,

 Hva betyr gener for oss?

I artikkelen møter vi to personer med hver sin spesielle historie om farskap og gener. «Per» har tidligere vært sæddonor, har ett barn fra et tidligere forhold som han har lite kontakt med, og venter et nytt barn med sin nåværende kjæreste. Han er altså «far» på flere forskjellige måter, og vi får innblikk i hans tanker og refleksjoner rundt dette. Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? Er det viktig å være i slekt med sine egne barn?

«Tanja» er enslig og gravid, og vurderer å oppgi «far ukjent» når barnet blir født, ettersom mannen hun ble gravid med, ikke har planer om å være delaktig i barnets liv. Hun ser for seg at hun vil knytte flere forskjellige personer til barnet, uavhengig av genetisk slektskap, og at dette vil kunne utgjøre et godt nettverk for barnet. Men valget er likevel omgitt av dilemmaer for «Tanja». For er det ikke slik at genetisk opphav er riktig? Har hun rett til å frata barnet sitt muligheten for å ha kontakt med sin biologiske far?

– «Per» og «Tanja» kan kanskje framstå som om de motsier seg selv ved første øyekast.«Per» mener for eksempel at å ha sitt «eget kjøtt og blod» er viktig, samtidig som han ikke regner seg som far til barna som ble unnfanget ved hjelp av hans donorsæd. Tanja mener gode relasjoner kan kompensere for en fraværende genetisk far, men mener samtidig at barnet har rett til å kjenne sitt opphav. Begge informantene problematiserer sin egen situasjon og sine egne ståsteder på en måte som gjør det tydelig hvor komplekst begrepet «far» er og hvor mange forskjellige ting vi egentlig kan mene når vi sier at «gener er viktige», sier Spilker.

Praksis foran språk og teori

– Selv om den reelle organiseringen av reproduksjon og familie har endret seg enormt, henger språket og teorien etter. Vi snakker om «far», «mor», «sønn» og «datter» som om det er selvsagt hva vi legger i det. Men i vårt samfunn, der mange forskjellige familieformer er blitt vanlige, og der reproduksjonsteknologien til og med kompliserer det biologiske foreldreskapet, har begreper rundt slektskap ikke noe selvfølgelig innhold, sier Spilker. Hun mener dette stiller forskere på feltet overfor spesielle utfordringer.

– Vi trenger mer presise begreper i den offentlige debatten, og her har forskere på feltet noe å bidra med. For eksempel å introdusere begrepsparet genitor og genitrix om henholdsvis biologisk far og mor, foreslår Spilker.

Ikke bare biologisering 

– En annen viktig utfordring er å synliggjøre at det er flere, til dels motstridende tendenser i samfunnet på dette området. På den ene sida har vi det som kalles biologisering og genetisering, som refererer til en tendens til å tillegge genene økende betydning. Ikke minst gjelder det lovverket. Vi har i de siste år fått to lovendringer som eksemplifiserer dette Både opphevelsen av adgang til anonymitet for sæddonorer og bruk av DNA-testing for å fastsette farskap innebærer en økt vektlegging av genetisk farskap, forklarer Spilker.

– Men selv om biologisering er tendensen i loven og hos ekspertisen, ser man også tendenser til at genenes rolle blir utfordret, og at folk slett ikke lar biologisk slektskap styre hvordan de organiserer sine nære relasjoner. Historiene om «Per» og «Tanja» er ment å vise nettopp på hvilke måter folk selv avgjør og tilpasser hvilke roller gener skal få spille i deres hverdagsliv, sier Spilker. Og overordnet ønsker jeg med dette å påpeke at selv om begreper om gener er hentet fra biomedisinsk vitenskap, så tilskrives de likevel ulike og kontekstavhengige betydninger.

Nærstudier

– Kulturell og sosial endring vil vel så å si alltid utformes i folks praksis, og tidsmessig ligge i forkant av det teoretiske. Og nettopp derfor synes jeg det har vært spennende å lage en tekst som viser hvordan enkeltmennesker praktiserer sin kunnskap i forhold til sine konkrete livssituasjoner. Metodisk har dette bestått i næranalyse av få aktører, kvalitative intervjuer som fokuserer på hvordan folk syr sammen kunnskap, praksis og verdier knyttet til gener og farskap, sier Spilker, som i disse dager er i ferd med å avslutte sin doktoravhandling om hvordan eggdonasjon og sæddonasjon forstås og reguleres ulikt, og at dette kan ses i samspill med verdier knyttet til farskap og moderskap. 

Dette er andre gang Tidsskrift for kjønnsforskning kårer en prisvinner. Premien består i fulltekstpublisering på KILDEN og oversettelse til engelsk, slik at artikkelen blir tilgjengelig for et større publikum både nasjonalt og internasjonalt.