Svak likestilling forverrer oljesmellen

Å gå av toget i Kristiansand betyr å få oljesmellen rett i trynet. Havnen er full av supplybåter i opplag. Snakker man med folk, vil «alle» kjenne noen som har mistet jobben — eller som tror de skal det.

Sørlandet rammes i disse tider av flere sammenfallende uheldige utviklingstendenser. Utgangspunktet er en nedgang i aktivitet i oljebransjen. Lav oljepris gjør nye utbygginger ulønnsomme. Sammen med en økt kostnadsbevissthet i bransjen, gjør dette at viktige oppdrag forsvinner. Med mindre oppsiktsvekkende endringer skjer, vil denne tendensen øke. Stadig flere vil miste sin jobb i oljerelatert virksomhet. Denne utviklingen rammer også store deler av Vestlandet, men for oss som interesserer oss for kjønnslikestilling, er Sørlandet særlig interessant. De to Agderfylkene har i årevis vært på bunnen av SSBs likestillingsindeks.

Agderfylkene har allerede sett en betydelig økning i arbeidsledigheten – nærmest utelukkende for menn. Statistikk fra SSB viser at personer med høy utdannelse og lønn, har opplevd en særlig økning i arbeidsledigheten. Agderfylkene peker seg ut også her. Aller tydeligst er SSBs Arbeidskraftsundersøkelse, den er ofte først ute med å registrere tendenser: Andelen menn i jobb i Vest-Agder har sunket med sju prosentpoeng siden 2014. Nedgangen er langt tydeligere enn i Rogaland. Inkassoselskapene har fått mer å gjøre i en landsdel som tradisjonelt har hatt flinke betalere. Dette kommer i tillegg til et betydelig generelt utenforskap i regionen: Mange unge og kvinner er på uføretrygd, de unge er storforbrukere av arbeidsavklaringspenger (AAP), sysselsettingen blant kvinner er lav, og mange av de sysselsatte kvinnene har deltidsjobb. Resultatet er at avstanden mellom kvinners og menns inntekter er særlig høy.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg sa ved flere anledninger at prosjektet likestilling var mer verdifullt for landet enn oljen. Han kan få mer rett enn han kanskje så for seg.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg sa ved flere anledninger at prosjektet likestilling var mer verdifullt for landet enn oljen. Han kan få mer rett enn han kanskje så for seg. Det er klare regionale forskjeller i likestilling mellom kjønnene. Og det er forskjell på sosial og teknologisk innovasjon. Skal Norge som samfunn komme seg ut av den oljeknipa som vi nå er i, må vi satse på begge former for innovasjon.

Likestilling – god ressursbruk

Vi regner likestilling mellom kjønnene som en viktig sosial innovasjon som har gitt Norge og Norden vesentlige komparative fortrinn foran resten av Europa.

Kjønnslikestilling kan forstås som en rettighet; det er urettferdig eller urimelig om det ene kjønn skal ha en mer privilegert posisjon enn det andre. Likestillingen har også et klart ressursaspekt: Man har dårlig ressursallokering hvis en for høy andel av samfunnets oppgaver er forbeholdt det ene kjønn.

Denne logikken blir bare svekket hvis man forfekter det vi kan kalle et Parsoniansk perspektiv på arbeidsdelingen i samfunnet. Talcott Parsons er en amerikansk sosiolog som, med utgangspunkt i det amerikanske samfunnet på 1950-tallet, skapte et bilde av en «naturlig» arbeidsdeling mellom kjønnene der menn og kvinner hadde de rollene der de fungerte best: Far var breadwinner og mor var hjemme. En noe moderert variant av Parsons har fotfeste i toneangivende miljøer på Sørlandet, slik den hadde i hele landet for en del tiår siden.

Kan gi velferdstap for barna

Vår forskning fra 2014 har vist hvordan noe av kjønnsubalansen i Agderfylkene forankres i en særlig sterk tro på at menn og kvinner bør gjøre det de er best til.

Kvinner har et overtak på hjemmefronten. De føder barn, er hjemme med dem de første månedene – for ikke å si årene på Sørlandet, og opparbeider seg dermed størst kompetanse på feltet barneomsorg. Hva er så vitsen med å gi en klønete far noen måneder hjemme med noe han ikke forstår seg på, når han kunne vært ute og tjent penger?

Vi har argumentert for at denne særlig skjeve arbeidsdelingen hjemme, kombinert med lavere forbruk av offentlig omsorg, kan medføre velferdstap for barna. I noen tilfeller blir barn gående hjemme med mødre som selv kan ha sine problemer på arbeidsmarkedet, fordi har avbrutt utdanning, ruser seg eller ved at de sliter psykisk. Disse barna mister de dokumentert positive effektene av barnehager for nettopp barn i deres situasjon.

Videre er det en voksende litteratur som dokumenterer de positive effektene av at begge foreldre går aktivt inn i barnas sosialisering. Samlet oppfatter vi derfor en klar sammenheng mellom Sørlandets likestillingsproblematikk, og en tilsvarende ugunstig levekårssituasjon for mange unge, særlig manifestert gjennom høye andeler unge på uførepensjon og arbeidsavklaringspenger.

Denne særlig skjeve arbeidsdelingen hjemme, kombinert med lavere forbruk av offentlig omsorg, kan medføre velferdstap for barna.

Verst når far mister jobben

La oss tenke oss en likestilt familie med en samlet inntekt på drøyt 1 million kroner, basert på at begge tjener rundt landsgjennomsnittet på ca. 520 000. Hvis den ene parten mister jobben, vil man sitte igjen med den ene partens inntekt – 520 000 kroner, pluss dagpengene til den arbeidsløse – litt under 325 000. Til sammen blir dette et bruttotap på rett under 200 000 kroner.

La oss tenke oss en typisk familie der far er høytlønnet ingeniør og tjener 840 000 kroner. Mor jobber deltid i omsorg eller utdanning og tjener 200 000 kroner. I sum tjener de det samme som vårt likestilte par. Men når han – med 840 000 i årsinntekt – melder seg ledig hos NAV, har han ikke særlig mye mer å hente enn den likestilte mannen, men får litt over 337 000 kroner. Samlet får familien et inntektstap på litt over 500 000 kroner. Litt av forskjellen mellom de to parene utjevnes av skattesystemet, men ikke nok til at det monner.

Krevende omstilling

I økonomiske krisetider kan par løse sine inntektsproblemer ved at den ene som er i arbeid øker sin inntekt. Man kan for eksempel prøve å øke stillingsprosenten sin, hvis man jobber deltid, søke om å stige i gradene, eller jobbe mer overtid.

For at dette skal være mulig, må noen forutsetninger være tilstede: Den som har vært hovedforsørger må ha kompetanse til å gjøre en større innsats på hjemmebane. I tradisjonelt orienterte par vil dette bety en betydelig omstillingsprosess for den som ikke er vant til matlaging, innkjøp, barneomsorg, rengjøring osv. Det kan også bety mye frustrasjon for den som har vært vant til å administrere hjemmet: Hun vil se at standarden kanskje er en helt annen enn den hun forventer. Den uheldige løsningen er at hun tar ansvar hjemme – i tillegg til å jobbe mer.

Den som har vært mye hjemme, må dessuten ha muligheter til å avansere i det lønnede arbeidslivet. Etter mange år med deltidsarbeid, kan kompetansen ligge godt tilbake for de som har investert i yrket gjennom videreutdanning, ledelseskurs og lignende. Mange arbeidsplasser baserer seg på et korps av deltidsansatte for å få blant annet turnuskabaler til å gå opp, og heltid er vanskelig å få til.

Negative ringvirkninger

Flere norske forskningsbidrag peker på andre negative effekter når pappa mister jobben. Generelt er nedbemanning forbundet med økt risiko for uførepensjonering, helsetap og død (Rege m. fl. 2005). Det er også observert negative effekter på barns skoleprestasjoner når far blir arbeidsledig (Rege m. fl. 2011) og risikoen for skilsmisse øker signifikant.

Forskerne kobler de negative funnene til menns tap av rollen som forsørger, og stresset dette medfører. Menns attraktivitet som partner reduseres visstnok også etter tap av jobb.

Vi vil i tillegg peke på den store omstillingen det er for mange menn å måtte tilbringe større deler av døgnet i hjemmesfæren, en arena der mor tradisjonelt har hatt føringen. Vår antagelse er at de påviste negative effektene vil øke i takt med hvor lite likestilt familiene er.

Mannsdominert innovasjon

Vi mener denne ubalansen sannsynligvis også har hatt ringvirkninger utenfor hjemmesfæren. Når så mange kvinner har sitt hovedfokus rettet mot mann, hus, hjem og barn, blir næringsliv, offentlig administrasjon og offentligheten i stort dominert av menn og menns ideer om hva man bør satse på – og hva som er innovativt.

Når så mange kvinner har sitt hovedfokus rettet mot mann, hus, hjem og barn, blir næringsliv, offentlig administrasjon og offentligheten i stort dominert av menn og menns ideer om hva man bør satse på – og hva som er innovativt.

Innovasjon på Sørlandet har i stor grad handlet om teknologisk utvikling, koblet til de to næringsklyngene NODE og Eyde. NODE-klyngen består primært av bedrifter i leverandørindustrien til oljenæringen. Bedriftene leverer produkter innen nisjer i olje- og gassindustrien. Eyde-klyngen har sine største virksomheter innen klassisk prosessindustri: Smelting av aluminium, nikkel, silisium etc. Disse klyngene har – med rette – vært regnet for suksesser. NODE har hatt sterkest vekst de siste tiårene.

Det er lett å skjønne hvorfor virksomheter som jobber i samme felt kan ha fordeler av å være nært hverandre også geografisk. Problemene oppstår når næringer går inn i solnedgangen, eller i det minste skumringen. Paradoksalt nok er det nettopp Sørlandet som har vært hardest rammet av denne effekten historisk, vi tenker på krakket i skipsfarten for godt over 100 år siden.

Den ensidige satsningen på teknologi i nyere tid, kombinert med den tradisjonelle kjønnsrolletenkningen, rammer nå Sørlandet igjen.

Likestilling som innovasjon

Det norske samfunnet står overfor en betydelig omstillingsprosess, i takt med at oljens samfunnsøkonomiske betydning reduseres. Det er fra mange hold signalisert at dette fordrer innovasjon innen forskning og økonomi. Innovasjon vil her ofte bety teknologiske nyvinninger som skaper nye produkter eller tjenester, nye produksjonsprosesser eller måter å distribuere tjenester på. Dette er vel og bra.

Erfaringene fra Sørlandet tilsier imidlertid også at vi bør videreutvikle en arbeidsdeling mellom kjønnene som i større grad fordeler arbeidsoppgaver ute og hjemme på en mer likevektig måte. Riktig gjennomført kan tidsklemma reduseres også. Dette vil tjene de oppvoksende slekter, og gjøre familien mer robust overfor endringer. En slik prosess understøttes av insentiver som barnehageplass og pappapermisjon, og fjerning av dysfunksjonelle insentiver som kontantstøtten. Den sittende regjering kuttet i pappapermisjonen, og på Sørlandet har kommuner økt kontantstøtten for å redusere barnehageutbyggingen – neppe smart noen av delene.

Den sittende regjering kuttet i pappapermisjonen, og på Sørlandet har kommuner økt kontantstøtten for å redusere barnehageutbyggingen – neppe smart noen av delene.

Snarere burde BLD tatt godt vare på sine gode og innovative løsninger. For å markere at løsningene egner seg også for eksport, kunne man hentet inspirasjon fra Kjell Inge Røkke og Aker, og kalt en egen avdeling for «BLD Solutions». I Forskningsrådet har man begynt å se på kjønnsbalanse i forskning og innovasjon. Veldig bra, men kan vi ikke ta den litt lenger og utlyse et forskningsprogram som ser på likestilling som innovasjon i seg selv?

Referanser: Rege, M., K. Telle & M. Votruba (2005), The effect of plant downsizing on disability pension utilization. Rapport 435. Oslo: Statistics Norway.
Rege, M, K. Telle and M. Votruba (2011), Parental Job Loss and Children’s School Performance, The Review of Economic Studies 78 (4), 1462-1489