Fallitterklæringen

– Politikere klager ganske ofte over at «verktøykassa er tom». På likestillingsfeltet ser det ut til at selve kassa mangler, fastslår leder for Likestillingsutvalget Hege Skjeie. I går la hun frem Likestillingsutvalgets andre utredning NOU 2012:15 Politikk for likestilling for likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen.

Langt igjen

De er hvite, de er norske, de er menn – og de troner suverent på seierspallen. Etter flere tiår med likestillingspolitikk tjener fortsatt majoritetsmenn mest, de dominerer i mediene og de nyter størst makt i politikken, på bekostning av kvinner og minoriteter.

– Likestillingen har ikke gått for langt. Den er kommet for kort, fastslår Thorkildsen. Hun er særlig opptatt av å nå den yngre generasjonen med budskapet.

Imponert statsråd

– De lunkne befinner seg blant de unge. De som mener det ikke er så nøye med likestillingen. Paradoksalt nok har denne generasjonen stor frihet på grunn av likestillingsinnsatsen til generasjonen før dem, sier Thorkildsen.

– I dag er det få som prøver seg på omkamp mot abortloven. Det er krisesentre i hele landet og snart incestsentre i alle fylker. Vi har felles ekteskapslov og et likestillings- og diskrimineringsombud. Lista er lang. Og hvorfor? Takket være utrettelig kamp fra blant annet politikere, journalister og allianser mellom kvinner og menn. Men det er likevel langt igjen til full likestilling på alle nivåer, konstaterer ministeren, og legger til at hun er imponert over Likestillingsutvalgets arbeid.

Hverdagsarbeid

– Vi er bedt om å bidra til ny politikkutvikling, og det gjør vi. Anbefalingene vi kommer med bygger på en statusgjennomgang for likestilling på viktige levekårsområder. Vi blinker ut fire innsatsområder: folkestyre, valgfrihet, fordeling og sårbarhet, forteller Skjeie. Hun mener det er på høy tid at likestilling går over fra papir til levd liv.

– Likestillingspolitikken må komme seg ut av handlingsplanformatet. Altfor ofte blir handlingsplanen den eneste måten politikere demonstrerer handlekraft på. Likestillingspolitikk må være langsiktig og kunnskapsbasert, og den må bygge på solide institusjoner, understreker hun, og beskriver veien til likestilling som et hverdagsarbeid som må finne sted på mange arenaer samtidig.

Rettferdighet

Utredningen tar utgangspunkt i hovedlinjene i likestillingspolitikken som er utviklet i Norge fra begynnelsen av 1970-årene. Det er de store linjene som blir trukket opp. Sentrale områder som politisk deltagelse, utdanning, lønnsarbeid, omsorg og vern mot trakassering og vold, blir grundig diskutert.

Hvorfor trenger vi likestilling i det hele tatt? Utvalget begrunner det med rettferdighet.

«Å være likestilt er noe hver og en av oss har rett til, som en følge av den respekt hver og en av oss har krav på som personer. Et samfunn som ikke garanterer borgerne denne respekten og de rettighetene og det medborgerskapet som følger, er et urettferdig samfunn.»

Ingen verdensmestre i likestilling

Nordmenn er jo kjent som verdensmestre i likestilling! Er det fordi vi er så gode, eller fordi konkurransen er dårlig? Nå tyder mye på det siste, og Skjeie kan skilte med en nøktern forklaring på hvorfor Norge stadig når toppen i internasjonale likestillingskåringer.

– Det skyldes først og fremst ganske god kjønnsbalanse i høyere utdanning, i sysselsetting, og i administrative og politiske lederverv. Jenter under utdanning og småbarnsmødre i lønnsarbeid bidrar til å føre Norge til toppen av statistikkene, sier Skjeie, og snur mynten så baksiden blir synlig.

– Statistikkene sier ingen ting om arbeidsmiljøet i bedriftene, om rekrutteringspraksiser i omsorgsektoren, om utsatthet for vold eller om omfanget av kjønnsstereotypier i skole og barnehage.

Konkrete tiltak

– Skal seksuell trakassering bekjempes blant ungdom, er det viktig at alle landets videregående skoler lærer gode tiltak av hverandre. Skal deltidsproblemet i det kommunale helse- og omsorgsarbeidet bli løst, må alle typer av sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester ta ansvar. Skal kvinner og menn med etnisk minoritetsbakgrunn delta i arbeidslivet på lik linje med majoriteten, må det utvikles konkrete rekrutteringspraksiser i ulike typer lokale virksomheter, konkluderer utvalgslederen.

Deltidsarbeidende kvinner

Utvalget beskriver arbeidslivet i Norge som både kjønns- og klasseskjevt. Kvinner jobber deltid både mer og over lengre perioder enn menn. Og kvinner med kort utdanning jobber oftere deltid, enn kvinner med lang utdanning. Utvalget peker også på en sammenheng mellom deltidsarbeid og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Det er blant annet sterke føringer for deltidsarbeid i mange kvinnedominerte yrker.

Det kommer tydelig frem i utredningen at kjønns- delingen i arbeidsmarkedet henger sammen med prosesser som skaper ulikheter i lønn, status og utviklingsmuligheter. Sterke føringer er med på å vedlikeholde seiglivede forestillinger om hva som er «kvinnelig» og «mannlig», og dette bidrar til at kjønnsskillet viderefører seg selv, fastslår utvalget.

Vold og diskriminering

Utredningen viser at det er liten oversikt over omfanget av diskriminering i Norge. Det mangler nasjonale og regelmessige undersøkelser, for eksempel av kjønnsdiskriminering, og tiltakene som finnes strekker ikke til.

I dag vil det være vanskelig for mennesker i en sårbar situasjon å nå frem i det norske velferdssystemet og rettsapparatet. Arbeid med å orientere folk om hva slags rettigheter de har, drives i organisasjonsregi. Utvalget mener at mangel på fri rettshjelp er en av grunnene til at så få diskrimineringssaker kommer for retten.

For å bedre dagens situasjon ønsker utvalget blant annet fri rettshjelp i diskrimineringssaker, tilskudd til rettighetsinformasjon, lovfestet overgrepsmottak og et landsdekkende, tiårig program mot seksuell trakassering i ungdomsmiljøer.

Hjelper ikke bare å skjerpe seg

I november 2011 la Likestillingsutvalget frem sin første utredning, NOU 2011:18 Struktur for likestilling. Der anbefalte de at det blir opprettet et eget direktorat for likestilling. Dette behovet vektlegger de nå som den andre utredningen er klar og arbeidet avsluttes.

– Vi vil advare de som tror at det bare gjelder å skjerpe seg rundt omkring. Det er å se bort fra både fakta, erfaring og tunge forvaltningstradisjoner. Vi møtte mange ryggmargsreflekser da vi anbefalte et regionalt direktorat. Fra høyre til venstre i det politiske landskapet frykter man for tiden byråkrati. Men vi visste selvsagt hva vi gjorde, da vi anbefalte dette, og hva slags motstand forslaget kunne regne med. Vårt råd er kunnskapsbasert og faglig begrunnet, sier Skjeie.