Resultatene er oppsummert av professor Hege Skjeie og dr.polit Mari Teigen under overskriften ’Mannsdominans og likestillingsentusiasme’.
Lederne i undersøkelsen ble spurt om de synes det er viktig å iverksette tiltak for å oppnå jevnere kjønnsfordeling på ulike sektorer i samfunnslivet. Svarene viser at tiltaksviljen er høy. Fire av fem ledere i makt- og demokratiutrednings utvalg mener det er viktig med tiltak på bortimot samtlige områder. Størst er tiltaksviljen overfor forskning og høyere utdanning, næringsliv og politi/justisvesen. Bare på ett område er de i tvil om viktigheten av tiltak – og det er i forsvaret. Men også her mener over halvparten at noe bør gjøres. Likevel er det klare kjønnsforskjeller i ledernes holdninger til å sette inn likestillingstiltak. De kvinnelige lederne som er intervjuet er mye mer opptatt av dette enn det mennene er.
Kirken og forsvaret vegrer seg
Hvordan står det så til med tiltaksviljen på eget felt?
Vegring mot tiltak på eget felt, er ikke utbredt. Men på to områder – i kirken og forsvaret – er det mindre oppslutning om dette innenfor eget område enn innenfor andre sektorer.
- For kirkens vedkommende er det slik at entusiasmen for likestillingstiltak gjelder alle andre steder enn i kirken selv, skriver Skjeie og Teigen.
Makteliten er også spurt om holdning til konkrete likestillingstiltak. Spørsmålene omhandler oppslutning om kvotering til politiske verv, fortrinnsrett ved ansettelser og kvotering til bedriftsstyrer. Også nå er det kvinnene i eliteutvalget som er mest for. Mer enn fire av fem lederkvinner støtter opp om disse tre formene for kvotering. Menn er mindre begeistret, men også her er det flertall for alle tiltakene. Minst oppslutning er det om å kvotere til bedriftsstyrene. Her deler mennene seg i to, 58 prosent støtter dette.
Motstanden mot kvotering til bedriftsstyrene er størst blant næringslivets ledere. Men også innenfor denne gruppen er det store variasjoner. Minst motstand er det blant ledere for samvirkebedriftene, etterfulgt av ledere i det offentlige næringslivet. Blant ledere i privat næringsliv øker motstanden med ledernes nærhet til eierskap.
Mindre likestillingsentusiasme i befolkningen
Et representativt utvalg i befolkningen er stilt de samme spørsmålene som makteliten har fått. Svarene viser at folk flest er mindre for likestillingstiltak enn det lederne er. Særlig er forskjellen stor kvinner imellom. Mens mer enn 70 prosent av kvinnene i eliteutvalget er for kvoteordningene, er oppslutningen om disse bare rett i overkant av 40 prosent blant kvinner flest. Påtrykket for disse likestillingstiltakene er med andre ord sterkere blant kvinner i ledende posisjoner.
-Parallelt med likestillingspolitikkens institusjonalisering er også statsfeminismen – tenkt som en form for politisk allianse – blitt mer preget av styring ’ovenfra’ enn mobiliserng ’nedenfra’ skriver Skjeie og Teigen.
Fanebærere og skeptikere
De konkluderer med at oppslutningen om likestillingspolitikken er høy, men langt fra monolittisk. Størst problemer med likestillingsbudskapet har næringslivets menn.
-Likestillingskompromissets skeptikere gjenfinnes i en allianse mellom høyresidens politikere og næringslivets menn, i tett kopling til lederne for lov- og ordensmaktene. Blant skeptikerne kombineres sterk mannsdominans med stor grad av motstand mot likestillingspolitiske tiltak, skriver Skjeie og Teigen.
Til sammenligning er kvinner i akademia, sammen med kvinner i mediene og i forvaltningen, likestillingspolitikkens fremste fanebærere på toppen av hierarkiene.