Arbeidsliv møter familieliv

Bjørg Åse Sørensen er professor ved Høgskolen i Vestfold og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Hun har drevet arbeidslivsforskning i en årrekke og har blant annet undersøkt arbeidsmiljøet i norske medier. Hun mener dette er en del av arbeidslivet der trender blir synlige tidlig.

– I 1979 var det 15 prosent kvinnelige journalister. I dag er det magiske målet om 40 prosent passert, slo hun fast, og fortsatte, – en av teoriene bak kravet om 40 prosent av hvert kjønn i ulike stillinger og posisjoner, var at man ville få endringer dersom det underrepresenterte kjønn nådde en viss andel.

Og noe har skjedd i norske medier og med norske journalister, mente Sørensen.

– De yngre mannlige journalistene har et livsmønster og holdninger som bryter med det vi fant i en tilsvarende undersøkelse for 25 år siden. De vil leve hele liv, liv som ikke kun består av jobb – og de opplever at å bli far gir dem en anledning til det. Blant disse journalistmennene er det ikke kult å være fraværende far, og når de drar på tjenestereise, tar de heller med seg joggesko enn whisky.

Men hvor enkelt er det og lykkes med nye mannsroller og likestilling i det Sørensen beskriver som et intenst arbeidsliv? Et arbeidsliv der en mindre gruppe arbeidstakere har fått større frihet, mens en større gruppe har mistet tryggheten.

– Mange ser ingen ende på kravene. De lever med konstante omstillinger, fastslo hun.

Foreldrepermisjon – en karrierestopper

Michael Kimmel fra State University of New York, satte norske forhold i perspektiv ved å bruke eksempler fra USA.

– Fram til 1995 fantes det ingen foreldrepermisjon overhode. Da fikk vi fire ukers ubetalt permisjon, og syntes det var storveis! Når det gjelder menn er det kun en liten prosentandel av bedriftene som gir rett til foreldrepermisjon for fedre. Men det er svært få av de aktuelle mennene som benytter seg av rettighetene de har. Så holdningen er at når nesten ingen menn etterspør dette, er vel heller ikke behovet så stort, fortalte han.

Kimmel har undersøkt hva som skjer med menn som tar foreldrepermisjon. De har fått klar beskjed: tar de ut permisjon, betyr det at de ikke er særlig interessert i karriere. Permisjon gir karrierestopp.

– Menn begrenser hverandre, sa Kimmel. Han mente den største utfordringen ligger i å få til holdningsendringer. For menns holdninger og ideer knyttet til hva det vil si å være mann, har ikke endret seg parallelt med at de har endret oppfatninger til jobb og omsorg. Status er viktig, det samme er vilje til risiko, aggresjon og det å stå oppreist i alle stormer. Mannen skal være en klippe.

Menn skal fortsatt ikke vise følelser som tradisjonelt forbindes med det feminine, som empati og tilgjengelighet for andres behov.

Likevel har noe endret seg, fortalte han. For 20 år siden spurte han sine mannlige og kvinnelige studenter om hva de ville gjøre for å lykkes med en kombinasjon av karriere og familie. Mennene forsto ikke spørsmålet, og kvinnene svarte: vi elsker hverandre, så vi finner nok ut av det. Nå har han stilt spørsmålene igjen.

– Og da svarer de unge kvinnene med en helt konkret plan for hvordan de skal organisere sin yrkeskarriere i forhold til barn og familie, mens mennene sier: vi elsker hverandre, så vi finner nok ut av det. Dagens menn er med andre ord der kvinnene var for tjue år siden, sa Kimmel.

Nå må Norge videre

Øystein Gullvåg Holter er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstiuttet (AFI). Han har jobbet med mannsforskning siden 1979, og mener realisme er et viktig stikkord i debatten om arbeidsliv og familie. Han var enig med Kimmel og Sørensen i at menn beveger seg fra den tradisjonelle forsørgermodellen til en mer moderne farsrolle. Det viser blant annet det europeiske forskningsprosjektet «Work changes gender». Men denne nye rollen er ikke så lett å realisere.

– Vi kan snakke om at vi har likestilling her til lands fordi også menn tar foreldrepermisjon, men realiteten er at svært få menn tar ut foreldrepermisjon ut over de fire ukene som er øremerket far, understreket han. Bare femten prosent av norske fedre tar ut noe permisjon ut over de fire ukene.

– Pappamåneden var et flott tiltak da det kom på 1990-tallet, men vi følger den ikke opp med nye tiltak, sa Holter.

Han viste til at vi i Norge har lagt vekt på de små skritt i utvidelse av foreldrepermisjon og i deling av den. På Island tok de i 2001 et noe større steg. Der har de innført en tredeling av den ni måneder lange foreldrepermisjonen: 3 måneder er forbeholdt far, 3 måneder er forbeholdt mor og 3 måneder kan deles mellom foreldrene etter eget ønske. Holter mente det var en ide å gjøre noe tilsvarende her til lands, og han hadde flere konkrete forslag på lager.

– Hva med å lage rangeringer og priser til bedrifter i næringslivet der mange menn tar ut foreldrepermisjon, slik vi i dag har det for andel kvinner i bedriftsstyrer, sa han.

Øystein Gullvåg Holter slo også til lyd for mer forskning på sammenhengen mellom økt likestilling mellom menn og kvinner, og vold.

– Vi har en oppfatning om at økt likestilling gir mindre vold, men vi vet ikke om det er slik. Dette er et felt hvor det behøves mer dokumentasjon, understreket han.