Porno - jenters eget valg?

Lena Berg er sosiolog fra Uppsala universitet og jobber som kurator på ungdomsmottak. På konferansen "Heterosexual desire in gender equality discourse: A point of trouble?" innledet hun om sitt doktorgradsarbeid som omhandlet unge jenters samtaler om kjærlighet, heteroseksualitet og kropp. Innledningen hadde tittelen "Turned on by Pornography - Still a Good Girl? Young women`s talk about pornography". Her er fokuset med andre ord jenter, men Berg har også intervjuet gutter om forhold og seksualitet.

Bakgrunnen for doktorgradsprosjektet var at Berg ønsket å undersøke hvordan jenter under intervjuer tolkningsmessig tar tak i temaet seksuelt samvær med gutter. Hun har gjort to kvalitative gruppeintervjuer med seks og sju jenter. Gruppeintervjuene ble fulgt opp av individuelle samtaler med de som ville, seks i alt. Jentene var femten år, svenske, gikk i samme klasse og kom fra forsteder til mellomstore byer.

Fremdeles balansegang

Lena Berg kan rapportere at jenter fremdeles opplever doble krav i forholdet til gutter.

– Heteroseksualiteten er som en russisk rullett, mener Berg. Jentene skal være tilgjengelige for guttene, men ikke for tilgjengelige. Balansegangen mellom hvilke handlinger som gjør ei jente til hore eller til kjedelig/frigid er ikke lett, og jentene balanserer som best de kan for å passe inn. For jentene er god balansegang veien til en kjæreste, formidler Berg.

I intervjuene kom det tydelig fram at følelser og sex hører sammen for jentene, og forhold gir dem en ramme der følelser og sex kombineres. Forhold blir dermed også en løsning på jentenes problem med hvor mye sex som er akseptabelt. Hvis de bare har sex i et kjæresteforhold, kan de ha så mye sex de har lyst til uten å bli stemplet som horer. Sex er altså lov, men under visse forutsetninger, understreker Lena Berg.

De femtenårige jentene oppgir alle at de har sett porno, men de formidler samtidig at de ikke har valgt det selv. Inntrykket de gir er at det bare skjedde, og forklaringen på hvordan det skjedde varierer: Partneren foreslo å se porno, pornofilmer ble vist for moro skyld på nachspiel, eller de kom over porno tilfeldig ved zapping på TV.

Jentene kommer inn på porno i sammenheng med forhold til gutter, og Berg forteller at de ikke snakker om bruk av porno alene. Men hva er jentenes eget forhold til porno?

– Jentene oppgir at de ikke liker porno på grunn av mangelen på følelser, at porno er for rett på sak og for fokusert på orgasme, sier Berg, og fortsetter:  

– Det finnes en forståelse av at gutter bruker porno, mens jenter skal ta akkurat passe del i tittingen. Der porno blir tema i samtalene med jentene, forteller de om balansegangen mellom for mye og for lite. De skal ikke være for anti-porno, men de kan heller ikke se for mye porno.

Mellom lyst og ubehag

Jenters bruk av porno passer dårlig sammen med idealet om kombinasjonen av sex og følelser, som de etterstreber. Samtidig forteller jentene om et motsetningsfyllt forhold til pornoen. – På den ene siden kjenner de en fysisk tenning av pornoen, og på den andre siden synes de porno er ekkelt, forteller Lena Berg.

– Hva betyr jentenes ubehag og hva betyr et vått underliv? spør Berg. Hun forteller at jentene ikke problematiserer sammenhengen mellom kroppslig reaksjon og følelser. De får fysisk tenning av å se porno, men kjenner også at porno er ekkelt. Jentene forstår våthet i underlivet, lubrikasjon, som lyst og at de ønsker sex. Ekkelheten kjenner de som avtenning, og de forstår den som ulyst og at de ikke ønsker sex. Motsetningen blir imidlertid ikke formidla av jentene som overraskende eller uvant. Kroppssignaler som sier både ja og nei forholder de seg til daglig, forteller Berg. Berg er imidlertid opptatt av hvordan jentene snakket om og forholdt seg til kroppssignaler og følelser knytta til seksuell lyst.

Jentene formidler kroppssignalene som sanne og genuine, og kroppssignalene gir altså både opphav til lyst og ulyst. Men hva forklarer så hvilket signal, og dertil hørende følelse, som vinner fram i enkeltsituasjoner og som dermed blir det jentene «virkelig kjenner»? Berg mener refleksjonene rundt porno i intervjuene formidler tre diskursive sannheter. Med diskursiv sannhet mener hun underliggende mening som en person tolker hendelser og følelser ut fra. De tre sannhetene er for det første at sex bare begrenses av egne ønsker. Videre at sex er en ikke-undertrykkende praksis, og til slutt at kroppslige uttrykk blir sett som automatiske og nært knytta til følelser. Det siste tilsier at følelser ikke oppfattes som mellommenneskelig skapt, men som biologiske følelser.

Jentene problematiserer at de er opplært til ikke å like porno, mens kroppslig opphisselse oppfattes som en naturlig refleks, som et utrykk for hva de virkelig vil. Lubrikasjon tilsier at de har lyst på sex, mens følelsen av porno som ekkelt tolkes som lært. Selv om avsmaken også kjennes i kroppen, tolkes ulysten som et samfunnsskapt tabu. Motstridende kroppssignaler gjør imidlertid ikke at jentene stiller spørsmålstegn ved biologi som stabilt og sant.

Guttene Berg har intervjuet forholder seg annerledes til disse spørsmålene. De formidler at de kan få ståpikk uten at de nødvendigvis vil ha sex. Stå kan man ha nærmest når som helst, er inntrykket guttene gir. De forholder seg ganske ukomplisert til kroppens signaler og lyst. Jentene forholder seg mer til hva de burde/ikke burde og ikke så mye til lyst/ulyst. Ifølge Berg kan jenter la være å formidle kåthet, fordi de er redde for å bli stemplet som horer.

Berg ønsker å gå inn i det problematiske ved seksualiteten som jentene formidler. Gjennom intervjuene med guttene kjenner hun guttenes vurderinger av hvilke jenter som fortjener respekt. Kjærestens lyst skal tilfredsstilles, samtidig som han forventer at hun til en viss grad skal stille opp seksuelt for han. Tilfeldige jenter er det derimot ikke så farlig med. Berg mener at begrensningene jentene uttrykker dermed også er reelle begrensninger med tanke på hvilken behandling guttene vil gi dem. Ungdommene hun har intervjuet formidler at selv om jenter av i dag er frigjorte og ser porno - og gutter av i dag har fokus på tilfredsstillelse av partneren - er jenters lyst ikke åpenlyst tilstede eller lett å leve ut.

Er sex bare gøy?

– Jentene på femten ønsker at sex skal være gøy, samtidig som de takler motsetningsfylte følelser og signaler hele tiden, sier Berg. De formidler løsninger for å passe inn i en mal for hvor mye og hva slags sex en jente kan ha uten å stemples som upassende. Jentenes egen lyst blir dermed ikke så lett å få øye på eller finne ut av for jentene selv, eller for de som skal forske på den. – Jeg går ofte veien om det problematiske i mitt møte med ungdommer. Jeg mener det først er når jenter kan si nei og ja fritt at det blir bra, sier Lena Berg.

Hun ønsker å formidle at noe mer enn kroppslige reaksjoner er viktig for hvordan følelser blir til. Pornoens omfang har økt siden Berg intervjuet de femtenårige jentene på siste del av 90-tallet, og hun ønsker at jenters titting på eller bruk av porno skal forstås ut over en setting der seksualitet forstås som biologisk og uproblematisk. Spørsmålet er om tabuene forandres og om jenter får et større rom for lyst og seksuell utfoldelse. Lever jentene opp til krav om å passe inn, eller sier de ja og nei forholdsvis fritt ut fra egne ønsker og behov? Berg gir ikke noe enkelt svar på dette, men hun mener det er viktig å forholde seg til maktrelasjonen mellom jenter og gutter for å hjelpe ungdommer til å forstå sin seksualitet og å finne ut hva de vil. – I mitt arbeid med ungdom kan det bli mye fokus på det negative i forbindelse med seksualitet, men for mange blir sex gøy først når problemene blir tatt alvorlig, avslutter hun.