Mann og barn gir ufrivillig deltid

Kvinner med barn og ektefelle jobber oftere ufrivillig deltid enn kvinner uten familie. - Dette kan tyde på at kvinners deltidsarbeid ikke er så selvvalgt som man har trodd, mener forsker Randi Kjeldstad ved Statistisk sentralbyrå.

Det er en kjent sak at mens familiefedre jobber omtrent like mye som ugifte, barnløse menn, mens mange kvinner med barn og ektefelle velger å redusere sin arbeidstid.

En ny undersøkelse viser at mann og barn også øker sannsynligheten for at kvinner jobber ufrivillig deltid, det vil si mindre enn de selv ønsker.

Randi Kjeldstad er sosiolog og forskningssjef ved Statistisk sentralbyrå. (Foto: Kristin Engh Førde)

Undersøkelsen, som er gjennomført av sosiolog og forskningssjef i Statistisk sentralbyrå (SSB) Randi Kjeldstad, blir presentert i en artikkel i siste nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning.

Neotradisjonelle familiemønstre

Tross voksende oppslutning rundt likestillingsidealer, er det altså fremdeles kvinnen, og ikke mannen, som tilpasser sin egen yrkesdeltakelse og karriere til partnerens karriere og familiens omsorgsbehov i mange norske familier. Forskere kaller mønsteret ”neotradisjonelt” eller ”likestilling light”.

– Kvinners deltidsarbeid forstås ofte som en frivillig tilpasning av yrkesaktivitet til familieliv. Mine funn gir imidlertid grunn til å spørre hvor frivillig det egentlig er, sier sosiolog og forskningssjef i Statistisk sentralbyrå Randi Kjeldstad.

Det blir bare sånn

Familie øker sannsynligheten for at kvinner ender opp med deltidsarbeid, selv om de oppgir at de gjerne skulle jobbet mer. Dette mener Kjeldstad tyder på at valget ikke utelukkende er et uttrykk for kvinnenes egne preferanser. Valget tas innenfor begrensede rammer, og forventninger fra familie og omgivelser veier trolig tungt, ifølge Kjeldstad.

– Mange opplever nok at det ”bare blir sånn” - kvinnen reduserer sin arbeidstid, mens mannen jobber som før. Økonomiske forhold og tradisjonell tenkning er viktige faktorer. Men det at kvinnene ikke er fornøyd med egen arbeidstid, tyder på at det ikke alltid er 100 prosent enighet som ligger bak ordningene man ender opp med, sier Kjeldstad.

Forskjeller på retur

I artikkelen diskuterer Kjeldstad hvilke prosesser som fører til redusert arbeidstid for henholdsvis kvinner og menn, med fokus på individuell bakgrunn, livsfase og på ulike jobbforhold. Hun bruker data fra SSBs arbeidskraftundersøkelser.

Mye er likt for kjønnene; for eksempel jobber både kvinner og menn ofte deltid som unge, gjerne i forbindelse med utdanning. Også seint i yrkeslivet blir deltid vanlig for begge kjønn, ofte som en form for nedtrapping fram mot pensjonsalderen.

Når det kommer til betydningen av familie og barn er det altså store forskjeller. Men også her blir kjønnene likere.

– Kvinnenes deltid har gått noe ned siden 1990, mens mennenes har økt litt. Det foregår en utjevning, men den går veldig sakte, forteller Kjeldstad. Hun understreker at hennes undersøkelse bygger på tall fra 2001, men at den løpende arbeidsmarkedsstatistikken tyder på at utviklingen fortsetter.

Deltid er kvinnearbeid

Tross en langsom utjevning er deltid fremdeles først og fremst kvinnearbeid. 80 prosent av de deltidsarbeidende er kvinner. Kjeldstad skiller mellom tre ulike former for deltid; frivillig lang deltid (20-36 timer i uka), frivillig kort deltid (1-19 timer i uka) og ufrivillig deltid. I alle disse tre kategoriene er kvinner i flertall, med henholdsvis 90 prosent, 70 prosent og 80 prosent.

At kvinneandelen blant de deltidsarbeidende er såpass høy er neppe uttrykk for aktiv kjønnsdiskriminering, ifølge Kjeldstad.

– Det dreier seg nok mer om arbeidstidskulturen i enkelte kvinnedominerte yrker og sektorer, som omsorg og service. Min undersøkelse viser at menn som jobber i kvinnedominerte yrker, som service og omsorg, er like ofte deltidsansatt som kvinner. Men kulturen for deltid henger selvsagt sammen med kvinnedominansen, forklarer hun.

Deltid - gode eller onde?

Deltidskulturen har på mange måter vært en forutsetning for kvinners økte yrkesdeltakelse de siste 50 årene, ifølge Kjeldstad. Hun tror at muligheten for deltid har vært og oppleves som et gode for mange kvinner med omsorgsforpliktelser.

Men for deltidsarbeidende som ønsker å jobbe mer og som har prøvd å få lengre arbeidstid uten å lykkes, kan deltidskulturen være et problem. Det gjelder kvinner i barneomsorgsfasen, kvinner med lav utdanning og unge og ikke-norske menn.

– Det uønskede deltidsarbeidet må inn i diskusjonen om arbeidstid, oppfordrer Kjeldstad. Hun mener søkelyset må rettes mot den skeive arbeidsfordelingen i familiene, som fører til at kvinner jobber ufrivillig deltid for å rekke over både jobb og familie.

– Men det er minst like viktig å diskutere muligheter og forutsetninger for å begrense uønsket deltid i de kvinnedominerte sektorene i arbeidslivet, avslutter Kjeldstad.

Kjønn og deltid

Tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse viser at

  • 9 av 10 deltidsarbeidende er kvinner
  • Både kvinner og menn jobber mer deltid som unge, gjerne i forbindelse med utdanning. Sannsynligheten for deltid øker også med høy alder for begge kjønn.
  • Omsorg for barn gir økt sannsynlighet for deltid for kvinner, men liten eller ingen endring i menns arbeidstid. Dette gjelder også for kvinner som foretrekker lengre arbeidstid.

Kilde: Artikkelen "Hvorfor deltid?" av Randi Kjeldstad, publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning 2-2006.   

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.