Patriarkalske æresbegreper fortsatt levende

Sammen med forskeren Milos Besic fra Institutt for europeiske studier i Beograd er Elisabet Rogg nå i gang med å kartlegge forestillinger om mannlighet i Montenegro. 

I det praktiske liv viser patriarkatet seg som menns dominans over kvinner både i offentlig og privat sfære, mener de to forskerne. Dette gjelder blant annet utnyttelse av kvinnens økonomiske inntjeningsevne, hennes ansvar for drift av hushold og familie, og ikke minst hennes ansvar for å bidra til å opprettholde sin manns ære. Både i offentlige og private sammenhenger opprettholdes makten ved hjelp av en mer eller mindre åpen trussel om vold.

Rogg og Mesic har ønsket å se nærmere på hvordan disse patriarkalske verdiene eventuelt kommer til uttrykk i mennenes egne narrativer, og er nå i gang med å analysere fortellinger samlet inn fra en gruppe montenegrinske menn.

Narrativer om ære

Den gangen jeg ble så sint på henne … En onkel av meg og jeg kom hjem fra byen, vi drakk slik vi pleide (jeg drakk alltid på den tida), og kona mi var hjemme og jeg hadde en annen familie på besøk. Jeg sa ”Gi meg brennevin” og hun svarte ”Vi har ikke noe brennevin!” Jeg så på henne, og min onkel så på meg og sa: ”Hun sa det ikke finnes noe brennevin i huset!” Jeg ble virkelig rasende på grunn av dette og hadde lyst til å slå henne … Jeg var så sint, og den dag i dag skjønner jeg fortsatt ikke hvordan hun overlevde. Hvordan våget hun å si at det ikke fantes brennevin i huset, når jeg visste at det gjorde det? Det var uakseptabelt.

Men hun var smart nok til å gi seg, og vi fant ut av det. Senere beklaget hun sin oppførsel. Hun måtte innrømme at hun gjorde en feil. For hvis hun sier at vi ikke har brennevin, så setter hun meg i forlegenhet i forhold til min onkel – jeg framstår som et dårlig familieoverhode, enten fordi jeg ikke sørger for at det er brennevin i huset, eller fordi denne kvinnen nekter å servere det til meg.

Besøk av familie og venner i hjemmet er en situasjon hvor denne typen konflikter mellom kvinner og menn ofte oppstår, kommenterer forskerne. Det er viktig for mennene at deres autoritet ikke svekkes overfor andre.

Bruden og revolveren

En annen av fortellingene illustrerer hvordan kampen om ære oppfattes som en bytterelasjon mellom likemenn, hvor kvinnen spiller rollen som et av ”godene” som skal fordeles.

D og M var fettere. D hjalp M med å få seg jobb på fabrikken, og de ble nære venner. En dag gikk Ms søster gjennom fabrikken og D spurte M om han kunne gi ham søsteren sin, slik at han kunne gifte seg med henne. M nektet, og sa at D ikke måtte gå så fort fram (D hadde aldri møtt søsteren før). D drakk noe brennevin og sa til M: ”Vel, du skal ikke få kødde med meg. Jeg sørget for at du fikk en jobb, og søsteren din skal ikke gå hjem.”

Den kvelden, mens M var på jobb, gikk D hjem til M, hvor søsteren også bodde, og sa at han ville gifte seg med henne. Ms kone sa da at han burde følge montenegrinsk skikk og spørre M. D svarte: Jeg har spurt M, og han sa nei til meg, han driver på med ett eller annet.” De tre ble sittende der hele natta, D drakk stadig brennevin, og han hadde en revolver på bordet foran seg. Til slutt sa han til jenta: ”Vet du hva, enten tilhører du meg, eller så tilhører du Gud. Du blir med meg, eller så havner du under jorda.” Så hun ble med ham

… Da M kom hjem, ble han veldig sint, og de snakket ikke sammen på tre måneder, han kunne ikke komme over det. Men bryllupet ble gjennomført uten ham.

Negative aspekter ved maskulinitet

Rogg og Mesics materiale består av fortellinger samlet inn fra 14 menn, plukket ut fra et opprinnelig utvalg på 40 menn, som alle deltok i en bredere undersøkelse om forholdene mellom kjønnene. Rogg understreker at analysen av materialet på langt nær er ferdig, og at de ikke gjør krav på at disse fortellingene er representative for alle menn i området.

- Men jeg er overrasket over at det dukker opp så mange fortellinger om vold og trussel om vold, og at dette framstilles som såpass selvfølgelig og ukomplisert, sier hun.

Etter krigene på Balkan på 1990-tallet har det vært en økende interesse for å studere balkansk maskulinitet. Denne forskningen ser ofte ut til å fokusere på negative aspekter ved mannlighet, påpeker Rogg.

- En hegemonisk balkansk mann beskrives i noe forskning nærmest som en halv-kriminell. Menn har overveldende dominans i det politiske liv, og en manglende utvikling mot likestilling forklares med kvinnehat, vold, nasjonalisme og krig. Patriarkalske tradisjoner trekkes ofte fram som forklaring på disse forholdene. Begrepet patriarkat er mye brukt i forskning om Balkan, ikke minst av balkanske forskere.

Overgangen etter sosialismen

I de fleste av familiene i Rogg og Besics utvalg er det kvinnene som er hovedforsørgere, slik det ofte er i dagens kriserammede overgangsøkonomi. Likevel er det få av mennene som bruker dette som en forklaring på at de opplever maskuliniteten som utfordret. De velger heller å snakke om samhandling i familien som har røtter lenger tilbake i tid. Dette kan kanskje virke overraskende etter 40 år med sosialisme, hvor formell likestilling sto høyt oppe på dagsorden, påpeker de to forskerne.

Forklaringen er trolig todelt, mener de. For det første blir alt som er forbundet med sosialismen ofte blankt avvist i dag. For det andre har senere års forskning vist at det fantes en rekke indre motsetninger i behandlingen av kvinner i kommunisttida: Formell likestilling mellom kjønnene ble framhevet, samtidig som kvinnene ble utnyttet økonomisk. Kommunistene var også preget av et tradisjonelt syn på kvinner og menn, hvor menn ble sett på som dem som skal kjempe, mens kvinner ble sett på som omsorgsgivere.

Det ble også snakket om ”maskulinitetskrise” allerede da, fordi kvinner var økonomisk aktive, noe som bidro til å undergrave det materielle grunnlaget for menns dominerende posisjon i familien. Den generelle likestillingsideologien under kommunismen og det at kvinner i denne perioden deltok aktivt i det offentlige liv, bidro også til undergravinger av menns posisjon, mener noen.

Kvinnenes deltakelse i det politiske liv er i dag svært lav. I 2002 var hele 91 prosent av representantene i lokale politiske organer menn, og i nasjonalforsamlingen hele 95 prosent. Det er grunn til å spørre om dette er uttrykk for en videreføring av gamle patriarkalske tradisjoner, mener de to forskerne.