Entreprenører: Liten forskjell på kvinner og menn

– Mye forskning viser at forskjellen kvinnelige entreprenører imellom er større enn forskjellen mellom kvinner og menn. Så man kan spørre seg om kjønn egentlig er den mest interessante variabelen, sier Wied.

Wied er sjefskonsulent ved det danske analyse- og konsulenthuset DAMVAD, som på oppdrag fra Forskningsrådets program Mer entreprenørskap (MER) har utviklet en state-of-the-art–analyse av entreprenørskap. Analysen gir en oversikt over norsk og internasjonal forskning over entreprenørskap generelt, og med et særlig blikk for kvinnelig entreprenørskap. De har nå levert en rapport som skal gi innspill til politikkutvikling og tiltak på feltet, samt en akademisk oversikt som er utarbeidet i samarbeid med René Chester Goduscheit fra Syddansk Universitet.

Ikke stor forskjell på kvinner og menn

Mens kvinneandelen blant entreprenører er på vei opp i mange land, har den i Norge ligget stabilt på rundt 25 prosent i lang tid. Det kan ses som et paradoks i et av verdens mest likestilte land. DAMVAD har derfor lett spesielt etter forskning som inkluderer et kjønnsperspektiv.

I rapporten pekes det på to typer kvinnelige entreprenører: De som sikter mot å etablere et innovativt og raskt voksende firma, og de som har lave ambisjoner for vekst, og bare ønsker et mindre firma. Den første gruppen skiller seg i liten grad fra den stereotype mannlige entreprenøren, mens den andre gruppen er mer opptatt av stabil økonomi og en god balanse mellom jobb og privatliv.

– Det er noe støtte for at kjønn er en relevant variabel. Norge har et kjønnsdelt arbeidsliv. Menns utdanning og arbeidserfaring er ofte fra sektorer hvor innovasjon og privat nyetablering er mer vanlig enn i de kvinnedominerte yrkene, som ofte er i offentlig sektor. Kvinner har ofte større omsorgsansvar i familien, og det ser ut til at de har noe dårligere tilgang på kapital, forteller Wied.

På grunn av de mange likhetene mellom mannlige og kvinnelige entreprenører mener han at en politikk rettet mot å bedre forholdene for entreprenører generelt også vil ha en positiv effekt for kvinner.

– Vi trenger å forstå årsaken til kjønnsforskjellen bedre. Men kanskje er det andre subgrupper av entreprenører som skiller seg ut, slik at en differensiert politikk ikke trenger å være basert på kjønn, men på andre variabler, understreker han.

Hvorfor så få kvinner?

Knut Røed fra Frischsenteret i Oslo er også involvert i entreprenørforskning under MER-programmet.

– Selv om det kan stemme at mannlige og kvinnelige entreprenører ikke er så forskjellige, er det jo fortsatt en stor forskjell på hvor mange av hvert kjønn som blir entreprenører. Hva dette skyldes får man ikke svar på gjennom å forske på de som allerede er blitt det, påpeker han.

Mye av gjeldende entreprenørskapsforskning, både norsk og internasjonal, er kvantitativ. I den grad kjønn trekkes inn, er det som statisk variabel. Gry Agnete Alsos fra Nordlandsforskning har forsket på entreprenørskap i et kjønnsperspektiv i en årrekke, og påpeker at denne måten å studere kjønn på ikke gir svar på alt.

– I et slikt perspektiv blir definisjonen av mann og kvinne statisk og uforanderlig. Men kjønn kan også ses som en egenskap og en relasjon. Hva det betyr å være mann og kvinne blir i det perspektivet en sosial definisjon. I entreprenørskapsforskning blir for eksempel kvinner ansett å ha større risikoaversjon, men spørsmålet er om dette ligger i x-kromosomet eller i våre forventninger til kvinner, sier Alsos.

Hun understreker at det ikke er galt å studere kjønn som statisk variabel, men at valget av perspektiv vil påvirke forskningsresultatene.

Sprikende konklusjoner

Antall studier av entreprenørskap vokser stadig. Morten Wied beskriver dette som et forskningsfelt med stor idérikdom, hvor det er vanskelig å få overblikk. Mange ulike fagdisipliner jobber med feltet, og det er store forskjeller i perspektiver og metoder. Han ser derfor et behov for mer tverrvitenskapelig, helhetlig forskning.

– Rapporten viser også at det er mange motstridende resultater i de ulike studiene. Det gjenspeiler forskjeller i sektorer og land, men kan også skyldes metodiske problemer og et snevert fokus i mange studier, sier Wied.

Entreprenørskapsforskning tar for seg en rekke ulike områder som er relevante når man vil utvikle tiltak for å øke entreprenørskap, eller påvirke muligheten for at entreprenører lykkes.

Et viktig spørsmål mange har sett på er om entreprenører er annerledes enn vanlige lønnsmottakere? Svaret synes å være at de ikke skiller seg vesentlig ut, bortsett fra at de kan ha en tendens til å ha en overdrevet tro på egne evner og mulighet for suksess, og til å generalisere ut fra få observasjoner. Optimisme kan være nyttig når man starter en bedrift, men DAMVADs rapport påpeker at tiltak for å gi entreprenører mer realistiske forventninger kan være bra.

Jobb og penger

Utdanning, arbeidstilknytning og tilgang på penger regnes ofte som viktige for entreprenørskap. Mye av forskningen viser at høyere utdanning fremmer entreprenørskap, men det finnes også forskning som viser at det har mindre betydning. Arbeidserfaring, spesielt innenfor samme industri, ser ut til å være viktigere enn utdanning. Et interessant funn er at det ikke finnes empirisk bevis på at kurs eller utdanning innenfor entreprenørskap gir særlig effekt. Å miste jobben har en positiv effekt på entreprenørskap, så lenge det ikke skyldes at økonomien i samfunnet generelt er dårlig.

Et av de mest utforskede områdene på feltet er hvilken betydning tilgang på kapital har. Resultatene tyder på at egne midler og uformelle investorer er viktigere enn tilgang på risikokapital fra formelle kanaler, særlig i oppstartsfasen.

Tilgang på kapital fra uformelle investorer er en av grunnene til at nettverk er viktig i oppstartsfasen, en annen er informasjon. Mange studier har sett på betydningen av nettverk, men det trengs grundigere forskning for å klargjøre hvor viktig nettverk er, og hvilken type nettverk som har best effekt.

Ideologi, ikke kunnskap

– Forskningen er en katalog av ideer for hvordan man politisk kan påvirke entreprenørskap. Men politikken er fortsatt preget av ideer og ideologier, snarere enn av faktisk viten, sier Morten Wied.

Gry Agnete Alsos fra Nordlandsforskning har forsket på entreprenørskap i et kjønnsperspektiv i en årrekke. Hun påpeker at entreprenørskapsforskning generelt har blitt mindre fragmentert i senere år enn man kan få inntrykk av i en oversikt over feltet som går flere tiår tilbake i tid.

– Men det er ikke et sterkt forskningsfelt i Norge sammenlignet med mange andre land. I Sverige har de for eksempel et stort forskningsprogram på entreprenørskap, som også tar for seg kjønnsperspektivet. Det trenger vi her i landet også, mener hun.