Den kompliserte kvinnekroppen

– Kvinners helse har vært et prioritert område i Sverige i de siste årene. Vi har gått fra kvinnehelse som noe som handler om de reproduktive organene, til å ha et kjønnsperspektiv på helse, sier Karolina Kublickiene.

Kublickiene er lege og forsker ved Karolinska Institutet i Sverige, hvor de har verdens første forskningssenter som ser på hva biologi har å si for kjønnsforskjeller i helsespørsmål, Centrum för genusmedicin. Hun foreleste nylig under Kvinnehelsedagene 2011. Kvinnehelsedagene arrangeres av Norske kvinners sanitetsforening, og årets arrangement var det første i det som skal bli en årlig foreteelse.

Nivået av kjønnshormoner hos kvinner varierer mer

Historisk sett har medisinsk forskning vært gjort på menn, ofte militære eller medisinerstudenter. Resultatet har vært at man har generalisert fra menn av europeisk avstamning, i alderen 18-22, til befolkningen som helhet. I senere år har man begynt å se det problematiske med dette, spesielt i forhold til kvinner.

– I fysiologisk forstand er kvinner langt mer kompliserte enn menn. En viktig årsak til dette er at nivået av kjønnshormoner varierer mye mer gjennom livet for kvinner enn for menn. Dette påvirker for eksempel det kardiovaskulære systemet, og dermed risikoen for hjerte- og karsykdommer, forteller Kublickiene.  

En rekke sykdommer rammer kvinner oftere enn menn. Det gjelder for eksempel beinskjørhet, hvor 80 prosent av dem som rammes er kvinner. Autoimmune sykdommer, som eksempel MS og revmatisme, rammer tre ganger så mange kvinner som menn. Depresjon og seksuelt overførbare sykdommer rammer også kvinner oftest.

Graviditet en stresstest for kroppen

Å ta høyde for kvinners endrede hormonnivåer i ulike deler av livet kan faktisk være en hjelp for legen som skal diagnostisere.

– Det er mye som tyder på at graviditet er en stresstest for hjertesykdom hos kvinner. En kvinne som for eksempel har svangerskapsforgiftning under graviditeten kan ha økt risiko for hjerteproblemer senere i livet. Dessverre er det få leger som tenker på å etterspørre graviditetshistorien når de vurderer helsen til eldre kvinner, sier Kublickiene.  

Feil diagnose

Hvert år dør over fire millioner mennesker i Europa av hjerte- og karsykdommer, og 55 prosent av disse er kvinner.

– Kvinner ser ikke på hjerte- og karsykdom som sin største helserisiko, men det er dødsårsak nummer en også blant kvinner, forteller Kublickiene.

Kvinner er statistisk ti år eldre enn menn når de rammes av slik sykdom. Etter et hjerteinfarkt har kvinner større sjanse enn menn for et nytt infarkt innen ett år – men ofte blir ikke det første infarktet diagnostisert riktig.

– Leger handler stadig ut fra ideen om at kvinner og menn reagerer likt på hjerteinfarkt. Imidlertid får kvinner ofte symptomer som kvalme og vond rygg, mens det er menn som opplever de «klassiske»  symptomene som smerter i brystet og venstre arm, sier Kublickiene.

Hun forteller også at det gjøres færre tester på kvinner med symptomer på hjerteproblemer enn det gjøres på menn i samme situasjon. Når diagnosen er fastslått, gjøres det færre medisinske inngrep på kvinner.

Kvinner får medisiner, menn undersøkes

Forskjellen i behandlingsmetode gjelder ikke bare ved hjertesykdom. Kublickiene fortalte at undersøkelse utført av studenter ved Karolinska Institutet viser at kvinner som kommer til legen med nakkeproblemer får færre laboratorieprøver enn menn med samme problem. Hvis det er magen som skaper bry, får kvinner flere råd om endring av livsstil, mens menn undersøkes medisinsk.

Generelt gjelder at kvinner oftere får utdelt medisiner enn menn, og menn får flere undersøkelser enn kvinner.

Et annet eksempel Kublickiene trekker fram er fra en hudklinikk i Stockholm, hvor de ansatte begynte å diskutere hvorfor klesskurvene i herredusjen alltid ble mye raskere fulle enn dem i damedusjen. Når man så nærmere etter, viste det seg at menn mye oftere fikk lysbehandling ved klinikken, mens damene ble sendt hjem med salve for å behandle seg selv. Dette ble delvis forklart med at mannlige pasienter klagde på at salven ikke virket, og at legene mente at menn ikke klarte å følge anvisningen på medisinen.

– Dette er interessant, blant annet fordi den ene typen behandling selvsagt er mye mer kostnadseffektiv enn den andre, kommenterer Kublickiene.