I 2025 markerer vi at det er 25 år siden den banebrytende Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt av FNs Sikkerhetsråd. Dette var første gang Sikkerhetsrådet anerkjente kvinners viktige rolle i fredsbygging, og resultatet av et sterkt engasjement og press fra blant annet kvinneorganisasjoner.
Et viktig grunnlag for resolusjonen var lagt i Beijing fem år tidligere, ved den fjerde internasjonale kvinnekonferansen. I slutterklæringen Beijing Platform for Action var et eget kapittel dedikert til «kvinner og væpnet konflikt». Her fastslo man blant annet viktigheten av at kvinner blir inkludert i fredsarbeid. I år markerer vi også at dette er 30 år siden.
I Masterbloggen inviterer vi personer som har skrevet masteroppgave om kjønn eller med kjønnsperspektiver til å skrive et innlegg om masteroppgaven sin. Skribenten er ansvarlig for meningsytringer og faglig innhold. Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å skrive: post@kilden.forskningsradet.no.
Drev nybrottsarbeid
For at både slutterklæringen til Beijing-konferansen og Resolusjon 1325 skulle bli noe av, var det helt nødvendig at det fantes organisasjoner som presset på for å anerkjenne kvinners viktige rolle i fredsbygging. Organisasjoner som allerede så på kvinners fredsarbeid som særlig viktig og som hadde utviklet dette synspunktet over flere tiår.
Mellom 1940- og starten av 1970-tallet hadde Women’s International League for Peace and Freedom (WILPF) knapt nevnt ordet «kvinne» i sitt arbeid for fred. Men på 1990-tallet var de en av de sentrale pådriverne for anerkjennelse av kvinners fredsarbeid. Jeg ville forstå når, hvordan og hvorfor denne endringen skjedde.
For å nøste opp i hvor ideen om at kvinners fredsarbeid er viktig kom fra, valgte jeg å undersøke WILPF – verdens eldste fredsorganisasjon bestående av kvinner – i masteroppgaven min.
I en tid der både kvinnebevegelsen og fredsbevegelsen står overfor betydelige utfordringer kan vi lære av tidligere generasjoner av kvinner og fredsforkjempere.
Det startet med FNs kvinneår
Ved å analysere WILPF’s arkiver fra 1970- og 1980-tallet kartla jeg hvordan organisasjonen gradvis ble mer opptatt av at kvinner skulle engasjere seg for fred og nedrustning. Utviklingen av dette standpunktet startet i 1975, året FN hadde døpt det «internasjonale kvinneåret». De offisielle temaene for året var likestilling, utvikling og fred.
WILPF var redd for at det tredje temaet, fred, ville bli nedprioritert, og deltok derfor selv i kvinneåret, for å sikre at fred ble ordentlig diskutert på årets arrangementer. Dette ga organisasjonen en mulighet til å fremme fredsarbeid blant andre kvinneorganisasjoner, og til å etablere seg som en autoritet på fred blant disse. WILPF pekte på viktigheten av at kvinner arbeidet for fred, men det var fred og nedrustning, ikke «kvinner», som var i fokus ved WILPF’s arrangementer i 1975.
Koblet fredsarbeid til kvinnekamp
Det gikk ikke lang tid etter 1975 før WILPF begynte å argumentere for at våpenkappløpet særlig gikk utover kvinner, at det var til hinder for likestilling, og at kvinner hadde et særlig ansvar for å arbeide for fred.
I et forsøk på å rekruttere flere til kampen for fred og nedrustning gjorde organisasjonen det tydelig at disse temaene var relevante for kvinner. De koblet det til kvinnekampen, og tok dermed spørsmål om krig og fred ut av mennenes domene. Med dette legitimerte de også sitt eget arbeid for fred, som en fredsorganisasjon bestående av kvinner.
Det at WILPF koblet fredsarbeid til kvinnekamp, var også et resultat av at organisasjonen ble påvirket av kvinnebevegelsen i denne perioden. Retorikken WILPF brukte endret seg, og de tok i bruk nye metoder. For eksempel arrangerte de på begynnelsen av 1980-tallet massive demonstrasjoner, noe som hadde vært utenkelig kun få år tidligere. Organisasjonen la gradvis mer vekt på styrken som lå i at kvinner arbeidet sammen for fred og nedrustning, noe som la et viktig grunnlag for WILPF’s arbeid for kvinner og fred på 1990-tallet.
- Masteroppgave: Bringing "Women" into Peace: How the Women's International League for Peace and Freedom Reclaimed Its Identity as a Women's Organization During the UN Decade for Women
- Studiested: Universitetet i Oslo
- År: 2025
Samtaler og samarbeid
I løpet av 1975 hadde WILPF samarbeidet med andre kvinneorganisasjoner om årets arrangementer. Jeg syntes det var særlig interessant å se hvordan dette samarbeidet utviklet seg i årene som fulgte, og hvordan kvinnene i WILPF ble inspirert av- og stadig mer åpne for samarbeid med andre kvinner.
I 1975 deltok kvinner fra WILPF på den såkalte «tribunen» – et arrangement for organisasjoner arrangert samtidig som den første internasjonale kvinnekonferansen, i Mexico City. De rapporterte entusiastisk om arrangementet, der kvinner fra ulike bakgrunner møttes og diskuterte årets temaer. I 1980 og 1985 spilte WILPF selv en sentral rolle i planleggingen av liknende arrangementer. Organisasjonen så i økende grad samarbeid og samtale med andre kvinner og organisasjoner som en viktig del av arbeidet for fred.
Ble en sentral pådriver
Etter hvert tok WILPF et tydelig standpunkt om viktigheten av at kvinner engasjerte seg for fred. Dette standpunktet kan settes i direkte forbindelse med fokuset på kvinners fredsarbeid både i slutterklæringen fra Beijing-konferansen, og i Resolusjon 1325. Gjennom å gjøre eget arbeid relevant for kvinneåret, gjennom økt samarbeid og interesse for arbeidet til andre kvinner og organisasjoner, la WILPF grunnlaget for å bli en sentral pådriver for anerkjennelse av kvinners fredsarbeid.
I en tid der både kvinnebevegelsen og fredsbevegelsen står overfor betydelige utfordringer kan vi lære av tidligere generasjoner av kvinner og fredsforkjempere, hvordan de møtte utfordringer, skapte engasjement og samarbeidet seg imellom. Dette gjorde dem sterkere, og når tiden var inne sto de klare med pågangsmot og ideer, klare til å jobbe sammen for å bli hørt og anerkjent i spørsmål om krig, fred og rettferdighet.
