Det svenske Nationella sekretariatet för genusforskning har gitt sin respons på EU-kommisjonens grønnbok om EUs satsing på forskning og innovasjon i framtida, som fra 2014 skal avløse 7. rammeprogram.
Sekretariatets leder Kerstin Alnebratt understreker betydningen av at ulike aktører i europeiske forskningsmiljøer gir tilbakemelding på EUs framtidige forskningspolitikk.
– Systemet bygger på at synspunkter tas inn, så man må gripe sjansen hvis det er noe man vil påvirke. Ikke legg lista for høyt, bare ta opp det som oppleves som viktig.
Betydningen av kjønnsperspektiv
I responsen som Kerstin Alnebratt har skrevet sammen med Maria Edström, forskningssekretær på Genussekretariatet, betones først og fremst to aspekter.
– Fra vårt utgangspunkt er kjønnsperspektiv viktig. Utfordringene Europa står overfor krever brede angrepsmåter. Med tanke på hvordan situasjonen ser ut i dag, trengs det innsikt i og vilje til forandring av de kjønnede strukturene som skaper både utenforskap, fattigdom og miljøødeleggelser. Kjønnsforskningen har mye å bidra med dersom man virkelig vil jobbe innovativt.
Snevert fokus
Det andre apektet Genussekretariatet vil belyse er hvilken rolle humaniora og samfunnsvitenskap kan spille i framtidens forskningspolitikk.
– Selv om man fokuserer på innovasjon, virker det fryktelig gammeldags å tro at det er mulig å få det til gjennom å satse massivt og utelukkende på teknisk og naturvitenskapelig forskning. Det ser ikke ut til at man innser at de utfordringene Europa står overfor også krever humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning, sier Kerstin Alnebratt.
I sin respons skriver Alnebratt og Edström at det trengs sosial innovasjon. Det kan oppnås dersom samfunnsvitenskapene og humaniora inkluderes som grunnlag i seg selv når EUs forskningsagenda skal formuleres, og ikke bare behandles som et vedheng til de andre vitenskapsområdene.
Artikkelen er oversatt fra svensk, og er opprinnelig publisert hos Nationella sekretariatet för genusforskning.