Krevende mainstreaming

Forrige uke vedtok styret i Forskningsrådets divisjon for vitenskap ikke å videreføre programmet for kjønnsforskning, som har eksistert siden 1996.
Forskningsrådet melder at kjønnsperspektivet i framtida skal ivaretas, gjennom å integrere det i de andre forskningsprogrammene, såkalt mainstreaming.

Mainstreaming som virkemiddel 

– Kjønnsperspektiver integreres allerede i flere prosjekter under den frie prosjektstøtten og i noen av våre grunnforskningsprogrammer, forteller divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådets Divisjon for vitenskap.

– Hvilke da?

– Ett eksempel er programmet «Kulturell verdsetting» (KULVER). Men kjønnsperspektivet finnes også utenfor humaniora og samfunnsvitenskap.  I medisinsk forskning har vi et eget program for kvinners helse. VERDIKT-programmet har også et godt eksempel på en vellykket integrasjon av kjønnsperspektiver i teknologiprosjektet «Autonomi og automatisering i et informasjonssamfunn for alle», ledet av Tone Bratteteig. Her er kjønnsperspektivet en integrert del av prosjektet som bidrar til den forskningsmessige kvaliteten og relevansen, sier Hanneborg.

Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning har imidlertid gått gjennom noen av Forskningsrådets sentrale forskningsprogrammer, blant dem Verdikt. Foreningens leder Marit Aure er ikke overbevist om at kjønnsperspektivet er tilstrekkelig ivaretatt.

– Vi fant at ett prosjekt av over hundre hadde et eksplisitt kjønnsperspektiv. Det var prosjektet ledet av Tone Bratteteig. Resten av VERDIKTs satsing dreier seg om likestillingsspørsmål og ikke kjønnsperspektiv eller kjønnsforskning, sier Aure.

Krevende øvelse

Det er verken en ny tanke eller upløyd mark at integrering av kjønnsperspektivet brukes som et virkemiddel i likestillingsarbeidet. Integreringsstrategien for likestillingsarbeid har eksistert i forvaltningen siden midten av åttitallet.
Strategien innebærer at likestillingsarbeidet inngår i det daglige arbeidet i virksomhetene. Det vil si i alle beslutningsprosesser, på alle nivå og i alle steg i prosessene og av de aktører som normalt deltar i arbeidet med å fatte beslutninger. Det er Likestillingsutvalget som beskriver dette i NOU 2011:18 Struktur for likestilling, som nettopp ble publisert. Men Likestillingsutvalget mener strategien har vært lite vellykket som satsing alene.

Ifølge rapporten bidrar ikke integrering av kjønnsperspektivet til aktivt likestillingsarbeid, såfremt den ikke følges opp med tilstrekkelig finansiering og spesialkompetanse på likestilling og veiledning. Det viser både norsk og internasjonal forskning.

Likestillingsutvalget ser integreringsstrategien mest som et prinsipp for praktisering av offentlig likestillingsansvar. Spørsmålene er da om dette skjer, hvordan det skjer, og hvem som fører tilsyn med at det skjer. 

Retningslinjer og vurderingskriterier

Marit Aure deler utvalgets ankepunkter mot strategien.

– Å gå for mainstreaming er ingen satsing, men én mulig strategi blant flere, understreker hun. All erfaring og forskning viser at der mainstreaming er det eneste tiltaket, der smuldrer fokus og oppmerksomhet på kjønn svært ofte bort.

– Jeg er veldig spent på hvordan Forskningsrådet vil følge opp dette. Hva forventes? Hvordan skal det måles og hvilke oppfølgingsrutiner er det lagt opp til, spør hun.

– I Forskningsrådet håndteres kjønnsperspektiver av de personer som er ansvarlige for programdrift og søknadsbehandling, svarer Hanneborg.

– På et overordnet nivå har vi våre retningslinjer for likestilling og kjønnsperspektiver i forskning, i tillegg har vi våre vurderingskriterier for prosjektsøknader. Enkelte utlysninger kan ha eksplisitte føringer på kjønnsperspektiver, men vi vil nå se på om det er behov for flere konkrete tiltak for å følge opp ambisjonene i vår policy, fortsetter Hanneborg.

– Det er viktig å integrere både et likestillings- og et kjønnsperspektiv, og kjønnsforskning – for det er ulike ting. Skal man skille mellom prosjekter som bruker kjønn som variabel, de som bruker kjønn som ett av flere teoretiske perspektiver og dernest prosjekter der kjønn er det som utforskes både teoretisk og empirisk, spør Aure.

– Hvordan skal kjønnsperspektivet innenfor andre forskningsområder styrkes – i tillegg til mainstreaming?

– Dette skal vi nå se nærmere på. En analyse av kjønnsperspektiver i Forskningsrådets prosjektportefølje er første steg, sier Hanneborg.

Ujevnt fordelt kompetanse

– Har Forskningsrådet integreringskompetanse i alle ledd?

– Vi har kompetanse på kjønnsperspektiver i Forskningsrådet, men den er ujevnt fordelt i organisasjonen. Derfor vil vi arbeide med å diskutere og tydeliggjøre kjønnsperspektivenes relevans for de ulike fagområder og programmer i Forskningsrådet framover, sier Hanneborg.

– Kjønnsperspektivet har ikke samme relevans på alle fagområder. Men selv i de tilfellene hvor kjønnsperspektivet ikke synes relevant for selve forskningen kan det være relevant for valg av forskningstema, eller for utfallet av forskningen, der den har en samfunnsmessig betydning, sier Hanneborg.

– Forskningsrådets eget strategidokument fremhever både likestilling og kjønnsperspektivet, men det blir vanskelig å inkludere et kjønnsperspektiv hvis det på forhånd er tenkt at kjønn ikke er relevant, og det ikke er eksperter med kjønnskompetanse i komiteene, påpeker Aure. 

Kjønnsperspektiv i søknadene

Kjønnsperspektiver i prosjektsøknadene ble skilt ut som eget vurderingskriterium for et par år tilbake. I dag er likestilling, kjønnsperspektiv og etikk inkludert i Forskningsrådets generelle vurderingskriterier for forskerprosjekter. Disse punktene finnes også i deres mal for prosjektbeskrivelse.

– Hvem bedømmer det som er skrevet her?

– Prosjektene blir bedømt av fageksperter som forholder seg til våre vurderingskriterier. Vi bruker eksperter som har bred erfaring, og som matcher det faglige innholdet i prosjektene som skal behandles, sier Hanneborg.

– Har de kompetanse på kjønnsforskningen?

– Hvis det i søknadsmassen er mange prosjekter som adresserer kjønnsperspektiver, eller dette er et krav i utlysningen, vil vi legge ekstra vekt på å finne eksperter med slik kompetanse, forsikrer Hanneborg.

– Vil det gjøres endringer i krav til søknader i forhold til kjønnsperspektivet?

– Dette er for tidlig å si, men det kan bli aktuelt, sier Hanneborg.

Kjønnsperspektiv som forskerkompetanse?

Marit Aure ser også at integrering av kjønnsperspektivet kan ha positive effekter for kjønnsforskningen.

– Kuttene til programmet kan kanskje være en spore til å aktualisere kjønnsperspektivet på fagfelt der det ikke har vært aktualisert før, sier Aure.

– Men da må det også inviteres til kjønnsforskning innenfor disse programmene og ikke minst utformes problemstillinger der dette er relevant.

– Vil det generelt stilles formelle krav til forskernes, søkernes og forskergruppenes kompetanse på kjønnsperspektivet?

– Dette er ikke noe vi har vurdert nå, sier Hanneborg.

– Vil det generelt stilles krav til kjønnssammensetningen i forskergrupper?

– Vi er opptatt av kjønnsbalanse i prosjektgruppene, og har det som sjekkpunkt i vår vurdering av søknader. I den frie prosjektstøtten praktiserer vi moderat kjønnskvotering for prosjektledere, sier divisjonsdirektøren.

– Men det finnes noen fagområder med svært skjev kjønnsbalanse i forskermassen. Da kan vi ikke forvente at det skal være helt likevekt mellom kjønn i prosjektgruppene heller. Dette gjelder for eksempel på kjønnsforskningsfeltet, tillegger Hanneborg.

Bekymret for grunnforskningen

– Kjønnsforskningsprogrammet har vært veldig lite, og det gjør at det ikke er sikkert kuttene får så store konsekvenser. Men grunnforskningen og arbeidet med metode kan bli skadelidende, for dét er ikke nødvendigvis så enkelt å integrere i andre programområder, sier Aure.

– Hvordan skal Forskningsrådet ivareta grunnforskningen i kjønnsforskningen?

– Det er ikke Forskningsrådets oppgave alene å ivareta grunnforskning i Norge.
Bare omlag 17 prosent av forskningsbevilgningene til UH-sektor går gjennom Forskningsrådet. Universitetene og høyskolene må derfor selv ta hovedansvaret for ivaretakelse av sine grunnforskningsmiljøer, sier divisjonsdirektøren.

– Men vi skal stimulere til økt kvalitet i grunnforskningen. Det gjør vi primært gjennom de åpne konkurransearenaene for forskning, FRIPRO og SFF, avslutter Hanneborg.