Rike gutter konkurrerer mest i økonomiske eksperimenter

I en stor sal sitter 50 gutter og jenter fra 9. klasse ved hver sin skjermede datamaskin. Elevene har tatt buss fra ungdomsskolen sin, som er tilfeldig valgt, til Handelshøyskolen i Bergen. De er del av 523 deltakere i et forskningsprosjekt ved NHHs Choice Lab, valglaboratoriet.

15-åringene vet ikke på forhånd at de er med i en studie som fokuserer på kjønnsforskjeller. De har blitt invitert til en dag på NHH, der de skal få gjøre noen økonomiske valg. De skal også fylle ut personlighetstesten the Big Five Inventory.

Datasalen er et laboratorium, og elevene skal løse regneoppgaver som de kan tjene penger på. I første runde kan de tjene 50 kroner, hvis de får like mange poeng som gjennomsnittet.

I andre runde kan de få én krone per riktige svar, det trygge valget. Eller ta sjansen på å løse oppgavene bedre enn gjennomsnittet og få tre kroner per riktig svar. Klarer de ikke det, får de ingenting.

Det er ingen kjønnsforskjell i Bergen-elevenes tiltro til egne ferdigheter, noe man ofte finner utenfor Skandinavia. Men mens 51 prosent av guttene velger siste alternativ, konkurransealternativet, velger bare 31 prosent av jentene det samme.

‒ Resultatet er slående, sier Bertil Tungodden, en av adferdsøkonomene bak studien og prosjektleder for forskningen ved The Choice Lab.

‒ Det er like store kjønnsforskjeller i konkurransevilje mellom gutter og jenter her i Norge som andre steder i verden.

Kultur og klasse gir utslag

Lab-eksperimentet på kjønn og konkurransevilje i Bergen er inspirert av en lignende amerikansk studie fra 2007, der 73 prosent av mennene valgte å konkurrere, mot 35 prosent av kvinnene. Studien var banebrytende innen faget adferdsøkonomi, og har blitt fulgt opp i en rekke land.

En kjent studie ble utført blant masaier i Tanzania, en sterkt patriarkalsk kultur, og khasiene i India, en matrilineær folkegruppe – der slekt og arv følger morslinjen. Blant masaiene var det igjen flest menn som ville konkurrere. Blant khasiene var det kvinner som konkurrerte mest, til og med litt mer enn masai-mennene.

‒ Ut i fra disse funnene argumenteres det at konkurransevilje er kulturelt betinget, sier Tungodden.

‒ Men en ting er å gå til ekstreme kulturer hva gjelder kjønn, hva med det mest kjønnslikestilte samfunnet i verden? Hvis likestillingstiltak virker i forhold til konkurransevilje så burde man finne mindre forskjeller i land som Norge.

Men det gjorde man altså ikke.

Både i Choice lab-paperet Willingness to compete in a gender equal society, og Willingness to compete: Family matters, legger Tungodden og de andre forskerne vekt på nettopp det at Norge er verdens mest likestilte land.

‒ Gjør dere et litt for stort poeng av dette? Alle vet jo at vi ikke er likestilte, selv om Norge scorer høyt på en del mål?

‒ Vi har et av de mest kjønnssegregerte arbeidsmarkedene, så det er åpenbart at vi ikke er likestilte. Kanskje gjør vi for mye ut av akkurat det poenget, det kan hende vi overdriver litt. Men FNs Gender Equality Index fanger opp noe som er spesielt med Norge, sier Tungodden.  

Laboratorie-eksperimentet ble senere koblet med informasjon om elevenes familiebakgrunn. Da ble det klart at klasse spiller en vesentlig rolle for gutters vilje til å konkurrere.

Guttene fra familier med lav sosioøkonomisk status var på nivå med jentene med samme bakgrunn. Det var bare i familier med høy sosioøkonomisk status at det var stor kjønnsforskjell mellom guttene og jentene. De velbeslåtte guttene var de mest konkurransevillige.

Født sånn eller blitt sånn?

Selv om studier viser at både klasse og kultur spiller en rolle, skriver Tungodden og de andre forskerne at det er helt nødvendig å identifisere hvorvidt kjønnsgapet i konkurransevilje handler om at kvinner ikke tror de kan («a lack of female empowerment»), eller om det faktisk er medfødte biologiske forskjeller som gjør at de ikke vil.

Dersom biologien avgjør, har det konsekvenser for politikken, skriver forskerne.

‒ Hvordan skal dere finne svaret på det?

‒ Det er kanskje litt sterkt formulert. Poenget vi ønsker å få frem er at dersom forskjellen i konkurransevilje skyldes at kvinner er diskriminert eller undertrykket så gir det mer legitimitet til politikk med mål om å utligne denne forskjellen.

‒ Men hvis det i stor grad reflekterer grunnleggende biologiske forskjeller så er det mer utfordrende å vite hvordan vi skal forholde oss til dette. Nå er det selvsagt aldri bare det ene eller det andre. Vi tror at både kultur og biologi spiller en rolle, sier Tungodden. 

Han og de andre forskerne på The Choice Lab er i gang med et prosjekt som skal se på om naturen spiller en rolle. Forskerne Uri Gneezy og Moshe Hoffman viste nemlig i 2010 at det var forskjell i konkurransevilje mellom personer som var høyrehendte og venstrehendte. De fant at venstrehendte kvinner og menn var mer villige til å ta risiko og konkurrere enn høyrehendte.

‒ Finner vi store forskjeller mellom venstre- og høyrehendte så kan det indikere noe. Det er små biter i et stort forskningsbilde, sier Tungodden, som helst ikke vil prate for mye om akkurat det prosjektet enda. 

Adferdsøkonomer har også tatt i bruk hjerneskanning for å studere aktiviteten i hjernen når økonomiske valg foretas.

Gavmilde diktatorer

Kjønn har ellers ikke vært et hovedtema i Tungoddens forskning. Rettferdighet har stått i fokus; hva er rettferdighet, hvordan bør samfunnet organiseres, hva motiverer enkeltmennesker – og hvor viktig er moral for den motivasjonen.

‒ Økonomer har arbeidet ut i fra ideen om at mennesker er egeninteresserte og superrasjonelle. Adferdsøkonomien har revolusjonert økonomifaget gjennom å utfordre begge disse forestillingene, forteller Tungodden.  

Det å gi og hjelpe har av økonomer blitt definert som egeninteresse – man viser seg fram og får godt rykte av å gi. Det såkalte diktatoreksperimentet har derimot vist at folk handler ut fra moralsk motivasjon. I diktatoreksperimentet kan en person som har penger – diktatoren – velge å dele med en person som ikke har penger, eller ta hele beløpet selv. Alt er anonymt, så ingen andre kan vite om du har tatt alle pengene selv, eller delt dem.

‒ Det vakre med dette er at ifølge standard økonomisk teori er det ingen som deler i en sånn situasjon. Men diktatoreksperimentet har blitt gjort i mange ulike settinger, og gang på gang ser vi at folk deler, sier Tungodden.

‒ Det er absolutt ingen grunn til å dele pengene, med mindre du tenker at det er rettferdig.

Strikt metode

Ikke alle deler likt, noen tar litt mer til seg selv. De som studerer økonomi, deler for eksempel litt mindre enn andre. Men resultatet består:

‒ Slike eksperimenter var spikeren i kista for økonomene som mente at moralsk motivasjon ikke er noe å bry seg om.

‒ Mye av innsikten fra de økonomiske eksperimentene, om at menneskers adferd ikke bare styres av egeninteresse, er veletablert i ulike samfunnsvitenskapelige studier. Hvorfor har ikke dette overbevist økonomene?

‒ Økonomer er metodeorienterte. Adferd i det virkelige liv holder ikke. Kvalitativ forskning overbeviser ikke økonomer, de blir overbevist av eksperimentell metode og veldesignede eksperimenter, sier Tungodden.

‒ Når døren så brast og man åpnet opp for den typen tanker, har økonomer blitt inspirert av alle mulige fagmiljøer, inkludert antropologer, sosiologer og psykologer. Så prøver vi å gjøre det på vår måte, typisk litt mer stringent.

Laboratoriet og den virkelige verden

Tungodden sammenligner økonomiske adferdseksperimenter med medisinske eksperimenter. Akkurat som medisinerne har kontrollgrupper som får placebo – piller som ikke virker – så har også økonomene kontrollgrupper som ikke får et virkemiddel, eller får et annet virkemiddel.

Han mener også at laboratoriet gir stor grad av kontroll over den eksperimentelle situasjonen.

‒ Vi kunne lagt opp studien slik at elevene var veldig fokusert på hva slags kjønn de var, vi har tenkt på å gjøre den typen eksperimenter. Men vi har ikke gjort det enda. I labben har man ganske gode muligheter for å sikre kontroll over situasjonen, og fjerne mange av argumentene for hvorfor jenter og gutter oppfører seg forskjellig, sier økonomiprofessoren. 

En vanlig kritikk av lab-eksperimenter er at de kun viser det som skjer i et laboratorium, ikke den virkelige verden.

Her viser Tungodden til at man ofte gjenfinner mønstrene i labben i den virkelige verden, når man kobler på bakgrunnsdata.

‒ De som gir mye penger i labben, gir mer penger utenfor labben. Og det er systematiske forskjeller i hvor mye man gir og hva man studerer. Hvis labben var veldig kunstig, så ville man ikke gjenfinne mønstrene i den virkelige verden.

Å knekke topplederkoden

Tungodden mener det er dramatisk store kjønnsforskjeller i toppledersjiktet i Norge, der kun rundt 10-15 prosent av topplederne er kvinner. Han gjentar gjerne følgende sitat på forelesninger og i media: Menn som burde spilt i 4. divisjon får lov til å spille i eliteserien.

‒ Det må en revolusjon til i næringslivet så vi kan få inn flere kvinnelige toppledere. Vi må få knekt den koden, sier han.

Det handler ikke nødvendigvis om at kvinner må bli mer konkurransevillige. Eksperimentet med Bergens-elevene viste at gutter har en tendens til å konkurrere for mye sett i forhold til faktiske prestasjoner.

‒ Studiene peker på at manglende konkurransevilje kan være en grunn til at kvinner ikke når opp. Det er ikke det samme som å si at det er dumt at de ikke konkurrerer. Kanskje må vi heller tenke annerledes rundt måten vi tildeler toppjobber på. Det er ikke sikkert at den som er mest konkurransevillig, er den beste lederen.

Nylig fikk The Choice Lab en stor bevilgning fra Forskningsrådet. Målet er å bli ledende på sitt felt i Europa. Med de nye prosjektpengene skal de blant annet studere hvorfor folk har så ulike holdninger til hvorvidt kvotering av kvinner i styrer er rettferdig.

Tungodden har også utført flere økonomiske eksperimenter i Øst-Afrika, og har for tiden et stort felteksperiment på gang i Tanzania som involverer over 80 skoler. Tema er jenter, familieplanlegging og entreprenørskap.

Og studien av de 523 elevene fra Bergen pågår fremdeles. Etter hvert som de velger utdanning og etablerer karrierer, vil vi få vite om deres vilje til å konkurrere i labben den dagen i 2011 kunne forutsi veien videre.