Sunt fokus på helse, eller spiseforstyrrelse i forkledning?

Har du noen gang lett etter treningstips på nett? Eller oppskrifter på sunn mat? Googlet «knebøy»? Eller bare sett etter inspirasjon til å komme deg på treningssenteret? Da er sjansene store for at du har dumpet bort i ulike typer trening- og fitnessblogger.

– Disse bloggerne skriver om et tema som opptar store deler av vår befolkning, nemlig trening, kropp og kosthold, forteller stipendiat Janne Wiken Halvorsen. Hun har dykket ned i bloggosfæren i forbindelse med sin doktoravhandling om treningsblogger skrevet av norske kvinnelige bloggere.

– De har med sine mange lesere fått en viktig stemme i samfunnsdebatten omkring kropp, trening og kosthold – på godt og vondt. Med det kroppsfokuset som preger trenings- og kostholdsblogger er de med på å definere hva som er en attraktiv kropp. Jeg ville derfor finne ut av hvilke kroppsidealer som fremmes i slike blogger, forteller hun.

«Strong is the new skinny»

Hva som anses som en attraktiv kvinnekropp har endret seg gjennom tidene. Fra Marilyn Monroes timeglassfigur til syltynne Twiggy, fra aerobic-trente Jane Fonda på 1980-tallet til «heroin chic» og modeller som Kate Moss i 90-årene. Men de seneste årene har vært fitness-kroppens era.

– Fitness-kroppen skiller seg fra tidligere idealer ved at den skal være både slank og muskuløs, men likevel feminin, sier Halvorsen.

– Dette idealet har mange likhetstrekk med det spreke kroppsidealet på 80-tallet, men skiller seg fra dette ved et større fokus på markerte muskler – og krever mer enn aerobic og annen kondisjonstrening, nemlig beinhard styrketrening.

I kjølvannet av denne treningstrenden har det dukket opp en underskog av nettsider og blogger som deler treningstips, oppskrifter på proteinrik, fettreduserende mat, og bilder som dokumenterer veien fram mot den perfekte kroppen.

Sterk, men ikke for sterk

– Idealkroppen slik den beskrives i bloggene er slank, trent, stram og feminin, slik som bikinifitnessutøvere fremstår i konkurranse, sier Halvorsen.

Bikinifitness er en variant av kroppsbygging, men der det er musklenes utseende og smidighet som er avgjørende, ikke hvor store de er. Flere av bloggerne i Halvorsens studie konkurrerer i bikinifitness og ser på «fitnesskroppen» som målet.

– Markerte magemuskler, faste rumper og lav fettprosent er det som er attraktivt, ifølge Halvorsen.

Fitness-kroppen skal dessuten ikke bli for sterk. Den må ikke tippe over grensen for hva som regnes for å være feminint.

– Bloggerne gir uttrykk for at det finnes en grense for hvor muskuløs en kvinne kan bli, før hun bryter med sosiale normer og idealer. Ingen av bloggerne jeg har fulgt har et ønske om å utvikle spesielt kraftige muskler, noe de forbinder med maskulinitet, forteller Halvorsen.

– Det ligger implisitt i bloggteksten at det er bestemte muskler som er attraktivt: moderate muskler rundt mage, hofter, lår og skuldre som fremhever kroppens feminine former.

– Krever beinhard disiplin

På én side kan man si at dette kroppsidealet er sunnere enn det som dominerte på 90-tallet, der det å være tynn var alfa og omega. På den andre siden, sier Halvorsen, har kanskje idealkroppen blitt enda vanskeligere å oppnå.

– Et slikt ideal krever ekstrem disiplin over tid, med et restriktivt matinntak og hard styrketrening, sier hun.

– Det er viktig å poengtere at det å være opptatt av kropp og utseende ikke nødvendigvis er skadelig, men derimot viktig for velvære og helse. Problematisk blir det først når kosthold og trening blir en for stor del av livet.

Forvirring og skyldfølelse

For noen av bloggerne Halvorsen har fulgt har jakten på den perfekte kroppen vist seg å kreve for mye.

«Ingrid» avsluttet sitt fitnessregime kort tid etter Halvorsens datainnsamling. Hun omtaler da fitnesslivsstilen som en besettelse og kaller det «en spiseforstyrrelse i forkledning». Også de som ikke hopper av fitness-trenden er ambivalente til det å ha kroppen sin som sitt fremste prosjekt.

– Bloggerne i mitt materiale fremstiller kroppsprosjektets oppturer - de gode følelsene knyttet til det å nå sine mål - og nedturer, som sprekker og savnet etter den «forbudte» maten, forteller hun.

Flere av bloggerne skriver om episoder der de har stappet i seg mat de vet er forbudt, og understreker nødvendigheten av å gjøre opp for det etterpå med mer trening og sunnere mat.

– De beskriver følelser som forvirring og skyldfølelser når de ikke lykkes i å oppnå de målene de har satt seg, og uttrykker ønsker om å «gjøre det godt igjen» og «skjerpe seg».

– Uutforsket fenomen

Halvorsen mener at den ambivalensen som kommer fram i disse bloggene kan gi et mer nyansert bilde av kroppsprosjektet, sammenliknet med de historiene som presenteres via andre medier hvor det settes likhetstegn mellom godt utseende og lykke. Men mens vi vet at disse sidene har opptil 5000 ukentlige lesere, vet vi samtidig lite om hva slags effekt bloggene har på sine lesere.

– Jeg vil anta at de kan inspirere til livsstilsendring – på godt og vondt, men blogging er et stort og relativt nytt fenomen, der mye enda er uutforsket, sier Halvorsen.

For selv om bloggere når bredt ut, gjenstår det fortsatt å se hva slags påvirkningskraft de egentlig har.

– Hvilken innvirkning har de? Klarer de å inspirere sine lesere til positive livsstilsendringer? Eller blir idealene de fremmer for snevre for «folk flest»? Jeg ønsker å gjøre intervjuer med blogglesere for å finne ut av dette.