Bonus! #metoo og kjønnsbalanse i kulturbransjene

Hør podkasten i appen du vanligvis lytter til podkaster i, eller via soundcloud nederst i saken.

8. Mars dedikerte utestedet Ingensteds i Oslo en helaften til spørsmål om kjønn og kvinners rolle i kulturlivet. De norske #metoo-oppropene startet med at musikere, dansere og skuespillere delte erfaringer med seksuell trakassering og maktmisbruk. Er det noe spesielt med kulturlivet? Hvorfor er det ikke kjønnsbalanse i kulturbransjene? Det var spørsmål som ble stilt, og forsøkt besvart denne kvelden.

Tami Gadir er postdok ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo – og DJ. Som ensom kvinne i et mannsdominert klubbmiljø, men også i et akademisk miljø innen musikkvitenskap, har hun erfaringer som har inspirert hennes forskningsinteresse for kjønn. Hun har gjennomført en rekke intervjuer med kvinnelige DJer i klubbmiljøet både i Norge og internasjonalt, og peker på et paradoks ved det norske kulturlivet.

– Mange trodde at vi er i en postfeministisk verden, hvor likestilling er oppnådd, og feminisme ikke lenger er nødvendig. Og på grunn av den oppfatningen tror også noen at de kan være tilfredse, og samtidig fortsette med praksiser som forsterker ulikestillingen, sier hun.

Hun mener også denne tankegangen er spesielt godt tilpasset en kapitalistisk verden.

– Filosofien er at hvis du bare jobber hardt nok, som individ, uavhengig av kjønn, så vil du klare det. Og i den filosofien spiller ikke kjønn noen rolle.

Les om Gadirs forskning: «Feminin sound» = dårlig dansemusikk?

#metoo viser systemfeil

Nina Barbosa Blad, filmprodusent i det feministiske produksjonsselskapet Barbosa film, ledet en panelsamtale om kjønnsbalanse i kulturbransjene. Hun viste til at #metoo hadde flyttet et tema mange har vært opptatt av lenge, frem i lyset.

– Men kan det skape reell endring? spør hun.

Kristine Sørheim fra studentforeningen Venstrealliansen tror det er viktig å se det systematiske i #metoo.

– Det er flott å se at dette endelig får konsekvenser. Jeg tror alt luftes nå, og så er det veldig viktig hvordan vi går videre. 

Skuespiller Iselin Shumba var en av initiativtakerne til oppropet #stilleføropptak. Hun mener et av filmbransjenes problemer er at kvinner mangler gode forbilder, og at rollene for kvinner i film og TV er skrevet av menn.

– Stort sett er kvinnelige karakterer støttefunksjoner. De er enten en datter eller en elsker eller en kone, det er ikke drivende menneskelige viljer, sier hun.

– Og det problematiske er at alle aksepterer at det er sånn.

Hun mener bransjen er preget av en uheldig vanetenkning.

– Sannheten er at vi nesten ikke vet hvordan kvinner lager film, fordi de har laget så få.

Hun får støtte av Sørheim:

– Den populærkulturen vi eksponeres for er en konsekvens av de samfunnstrukturene vi har. Det er derfor det ikke er flere kvinner eller minoriteter der

Les mer: Kvinnelige regissører: Fra kunstnere til amatører

Særegen bransje?

Et av spørsmålene panelet diskuterte var om kulturlivet er spesielt utsatt for seksuell trakassering. Siri Haugan Holden fra foreningen Balansekunst påpekte at kulturlivet speiler resten av samfunnet, men at man som kunstner er i en spesiell situasjon.

– I kulturen er man produktet sitt, i større grad enn på andre områder. En sanger eller en skuespiller blir mye sterkere forbundet med sitt vesen, og da også sitt kjønn – enn for eksempel en maskinarbeider. 

Hun mener det er avgjørende å se på de økonomiske strukturene.

– Hvis vi ikke gjør det vil vi aldri få det mangfoldet vi ønsker oss.

– Det er masse midlertidige kontrakter, mange frilansere, og et tydelig hierarki. Det gjør at man er i en spesielt sårbar situasjon.

Les også forsker Hilde Blix' forslag til tiltak i kunstfagene: Framsnakk som likestillingstiltak

Verden har vært flat

Norge fikk første kvinnelige filmfotograf i en spillefilm i 2010. Da Signe Pahle kom ut av filmskolen i 2004 møtte hun mye motstand.

– Vi er utdannet til å gjøre spillefilm. Men jeg fikk vite at ingen kvinner har filmet spillefilm – noensinne.

Feministen våknet i Pahle da hun opplevde å bli kjønnet.

– Det var overraskende for meg å bare bli behandlet som dame, når jeg skulle utøve faget mitt.

Pahle jobber nå i Viken Filmsenter, og er med i sammenslutningen Women in film and television. Sistnevnte gjennomførte tiltak for å endre det mannsdominerte bildet i filmbransjen. 

– Vi skrapet sammen det som var av kvalifiserte kvinnelige fotografer, og utnevnte en jury som valgte ut tre damer. De laget hvert sitt levende visittkort på 30 sekunder. Så bombarderte vi bransjen med dem, og da tok det ett år før vi hadde tre spillefilmer med kvinnelige fotografer på kino.

Hun tror endring er mulig, også i kulturbransjen.

– Verden har en gang vært flat. Det vil si, det var konsensus om at den var det. Det ble faktisk endret. Å oppnå likestilling er nok en like stor mental endring for menneskeheten, men historien viser at det er mulig.

Hør mer om forholdene for kvinner i klubbmiljøene, om kvinnelige roller og forbilder, om hvorfor TV-serien Heimebane er så etterlengtet, og om hvilke tiltak panelet og Tami Gadir tror kan løse bransjenes utfordringer: 

Følg Kjønnsavdelingen på Spotify, Soundcloud, iTunes, Facebook og Instagram.

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på iPhone, Spotify, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.