– Kvinners rolle i høyreekstreme miljøer har vært lite synlig.
Det sier Kathleen Blee, professor i sosiologi ved Pittsburgh universitet i USA. Hun har forsket på rasistiske, høyreekstreme bevegelser i USA i mange år. I bøker som Women of The Klan: Racism and Gender in the 1920s og Inside Organized Racism: Women and Men in the Hate Movement har hun konsentrert seg om kvinnene.
– De utgjør kanskje tjue prosent, men du vil aldri kunne telle så mange blant offentlige talspersoner, sier hun.
Lokkes av «kvinnesaker»
De høyreekstreme miljøene i USA, far-right, er et marginalt fenomen. Ifølge Blee er det maksimalt 50 000 personer i hele landet som deltar i høyreekstreme grupper. Kjernen i miljøene er rasisme.
Da Barack Obama ble valgt som president i 2008, rekrutterte gruppene flere nye medlemmer. Blee understreker samtidig at målet deres ikke er å vokse, slik det er for høyrepopulistiske bevegelser. Gruppene frykter at informanter fra politiet skal infiltrere gruppene, og det er derfor farligere å være en stor bevegelse enn små og spredte grupper. Rekruttering skjer gjennom personlige relasjoner, og kvinner og menn tiltrekkes av forskjellige ting.
– Kvinner blir generelt tiltrukket av gruppene fordi de blir lovet makt og innflytelse til å gjøre en forskjell på vegne av kvinner, men også på vegne av familien.
De mest kjente høyreekstreme gruppene er Ku Klux Klan, men det er også flere nynazistgrupper. De tiltrekker seg kvinnelige medlemmer med løfter om effektiv endring på noen viktige områder.
– De lover å gjøre noe med skolene og med vold mot kvinner, altså politiske og sosiale saker som kvinner bryr seg om. Miljøvern er også en viktig sak for mange.
– Oppfyller de løftene?
– De blir veldig skuffet når det gjelder kvinners makt. De trodde de skulle bety noe i disse miljøene, men kvinner blir behandlet dårlig.
– Kvinner kan for så vidt ha viktige roller, særlig i rekruttering og organisering. Men menn har de synlige rollene, de har ledertitler og er talspersoner.
Særlig yngre kvinner kommer til de høyreekstreme gruppene for å få en annen posisjon enn den tradisjonelle kvinnerollen i konservative republikanske miljøer.
– De blir skuffet over hvor tradisjonelle kjønnsrollene er innad i miljøene.
Fanges av stigmatisering og kriminalitet
Mange av kvinnene Blee har snakket med forteller at når de først er kommet innenfor, er det vanskelig å komme seg ut.
– De er fanget. De blir involvert i alvorlig kriminalitet, som narkotikahandel og planlegging av voldelige forbrytelser. Bare det å ha all den informasjonen de har, er farlig, sier hun.
De blir også adskilt fra resten av samfunnet.
– Mange mister jobben. Kommer du på jobb med hakekorstatoveringer og kommer med rasistiske kommentarer i lunsjen, er det fort gjort å få sparken.
– Samtidig gir venner og familie dem opp. Da er veien tilbake til samfunnet vanskelig.
– Ku Klux Klan var ivrige forkjempere for kvinners stemmerett på starten av 1900-tallet.
Blee understreker at det er enda vanskeligere for kvinner enn for menn å forlate de høyreekstreme miljøene.
– Særlig hvis de har ansvar for barn. Da er de enda mer sårbare.
– Kan det også henge sammen med samfunnets oppfatning av voldelige høyreekstreme grupper som et brudd med den aksepterte kvinnerollen?
– Det kan godt hende.
Kvinner i de høyreekstreme gruppene blir, ifølge Blee, ofte utsatt for mye vold. Det er vanskelig å håndtere i alle situasjoner, men i et kriminelt miljø har de få muligheter til å komme seg ut av volden.
– De kan ikke gå til krisesentre eller politiet. De har et veldig begrenset spillerom.
Ku Klux Klan var for kvinners stemmerett
Grupperinger på ytre høyre fløy forbindes gjerne med antifeminisme. Men går vi bakover i historien har det ikke alltid sett slik ut.
– Ku Klux Klan var ivrige forkjempere for kvinners stemmerett på starten av 1900-tallet, sier Kathleen Blee.
De fleste som jobbet for likestilling var progressive, men den ultrakonservative og rasistiske klanen drev kampanjer for kvinners stemmerett. Slik trakk de også inn flere kvinner.
– De ville at kvinner skulle stemme, men begrunnelsen var først og fremst rasistisk, påpeker hun.
– Svarte menn hadde allerede stemmerett, så det var viktig for dem at hvite kvinner fikk samme mulighet.
I løpet av de siste hundre årene har holdningene innad i Ku Klux Klan utviklet seg i motsatt retning av samfunnet for øvrig.
– Nå er de mot feminisme og kvinners rettigheter.
Uklar kobling mellom rasisme og sexisme
Blee besøkte Oslo i forbindelse med en workshop om kjønn og ekstremisme i regi av Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved UiO. Selv om mye av forskningen på feltet viser at konservative holdninger til kjønnsroller ofte går hånd i hånd med rasisme i ekstreme bevegelser, mener Blee at synet på kvinner og kjønnsroller varierer mye.
– Noen ganger fungerer rasismen sammen med dypt kvinnehat, men noen ganger sammen med kamp for kvinners rettigheter, som i tilfellet Ku Klux Klan.
– Vi ser at noen høyreekstreme bevegelser har egne LHBT-grupper. I Europa er disse ofte anti-islamistiske, som for eksempel English Defence League sin LHBT-divisjon.
Det er vesentlige forskjeller mellom gruppene Blee studerer i USA, og høyreekstreme eller høyrepopulister i Europa. Nasjonalistisk retorikk hvor «vår» likestilling settes opp mot «de andres» kvinneundertrykkelse og homofobi, såkalt homonasjonalisme eller femonasjonalisme, er mer utbredt i Europa enn i USA, ifølge Blee.
– Når politiet griper inn arresterer de mennene, og sender kvinnene hjem.
– Gruppene i Europa beskytter rettigheter for LHBT-personer med riktig statsborgerskap, ikke immigranter. Samtidig støtter høyrepopulister kvinners rettigheter, men først og fremst innenfor en islamofobisk retorikk. De mener bare hvite kvinner.
– Hvorfor er det sånn?
– Det er vanskelig å si sikkert hva som er den egentlige koblingen mellom kjønn og rasisme. Dette mener jeg vi må jobbe for å forstå bedre.
Mens islamofobi preger europeiske høyreekstreme, er jøder de amerikanske gruppenes fiende.
– De er så fokusert på jødehatet, at islam blir mindre viktig. Faktisk kan de heller omfavne muslimer som allierte i en felles kamp mot jøder, sier Blee.
Overser kvinners kriminalitet
Blee mener gruppene hun studerer plasserer seg på en politisk fløy så langt ut til høyre at de er langt mer radikale enn president Donald Trumps populisme og hans høyreradikale støttespillere i alt-right-bevegelsen.
– De er ikke nasjonalister. Hatet mot jøder er deres viktigste sak, og det krysser landegrenser.
Miljøene Blee studerer er ikke interesserte i partipolitikk. Det er også en grunn til at Trump ikke er «deres mann». Gjennom historien har høyreekstreme bare gått til valg et par ganger. David Duke, kjent som nazisympatisør, «white supremacist» og medlem av Ku Klux Klan, stilte til valg som både senator og president på slutten av 1980- og starten av 1990-tallet. Han var et unntak.
– De anser nasjonale myndigheter som illegitime. Myndighetene er ofte målet for volden deres. Det kan være offentlig ansatte, eller offentlige bygninger, som i Oklahoma City-bombingen, terrorangrepet mot kontorbygget Alfred P. Murrah Federal Building i 1995.
– Argumenter for likestilling kan du finne både på venstresiden og på ytterste høyrefløy. Rasisme finner du alltid på høyresiden.
– Er det kjønnsforskjeller når det gjelder hvem som utøver volden?
– Det er stor forskjell på hvem som blir arrestert. Når politiet griper inn i voldelige situasjoner arresterer de mennene, og sender kvinnene hjem. Det er en vanlig antagelse at kvinnene bare er kjærestene.
Blee tror politiet undervurderer kvinnenes rolle.
– Det stemmer nok at de deltar mer i planlegging av kriminalitet enn i selve volden, men kanskje gjør de mer enn vi tror. Det virker påfallende når fire personer deltar og kun tre blir arrestert. Da er den som går fri alltid en kvinne.
Når det gjelder terrorhandlinger blir også kvinner arrestert. Et eksempel er pakistanskfødte Tashfeen Malik, som sammen med ektemannen skjøt og drepte 14 personer i San Bernadino i 2015.
Blee påpeker at det pågår en stor diskusjon i USA om hva som skal kalles terrorisme.
– Gjerningsmannens nasjonalitet avgjør det. Er det en person med utenlandsk bakgrunn kalles det terrorisme. Er det en hvit mann er det en kriminalsak eller noe som handler om mental helse, ikke terror.
Ideer om kjønn endrer seg
Blee mener det er mye forskere ikke vet om betydningen av kjønn i ekstremistiske bevegelser, og at de skal være forsiktige med å dra forhastede konklusjoner. Kjønn har betydning, men ikke alltid og i like stor grad.
– Det virker som ideer om kjønn kan endre seg. Hva kjønn egentlig betyr er ikke konsistent over tid i disse miljøene. Sånn skiller det seg fra rasisme. Argumenter for likestilling kan du finne både på venstresiden og på ytterste høyrefløy. Rasisme finner du alltid på høyresiden, sier hun.
– I forskning på høyreekstreme er det viktig å skille mellom hva det ser ut til at folk gjør, og hva folk faktisk gjør. Dette gjelder også synet på kvinner.
Les også: Hva er homonasjonalisme? og hør sosialantropolog Christine Jacobsen forklare fenomenet i Kjønnsavdelingen episode 5: Migrasjon.
