Du kan høre podkasten nederst i artikkelen, eller i en podkastapp på telefonen din, for eksempel Apple/iTunes, Spotify, Breaker e.l.
I oktober implementerte myndighetene i Ungarn et forbud mot kjønnsstudier. All finansiering ble fjernet, og akkreditering tilbakekalt. Dermed kan ikke ungarere lenger studere kjønnsstudier i hjemlandet. Samtidig kommer høyrepopulistiske regjeringer til makten i et økende antall stater, og både i Polen, Tsjekkia og Russland mister kjønnsforskere både økonomisk og politisk støtte.
15. november arrangerte Kilden kjønnsforskning.no, FOKUS - Forum for kvinner og utvikling og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo et frokostseminar i Oslo. Tittelen var En trussel mot akademisk frihet er en trussel mot kvinners rettigheter. Målet var å sette angrepet mot kjønnsstudier i Ungarn i en større sammenheng og analysere hvordan angrep på akademisk frihet globalt er knyttet til kvinners rettigheter, seksuelle og reproduktive rettigheter og LGBTI-rettigheter.
Anti-gender i Ungarn
– Kjønnsforskere forstås som en trussel mot den sunne nasjonen, sier Andrea Pető. Hun var invitert til seminaret for å innlede, sammen med Benedicte Bull, professor ved Universitet i Oslo.
De har observert utviklingen av høyrepopulismen i to forskjellige regioner: Europa og Latin-Amerika.
Hovedarenaen for denne kampen er vitenskap og akademia, og kjønn fungerer som et symbolsk lim.
Andrea Pető er professor ved Department of Gender Studies ved Central European University (CEU) i Budapest. CEU har hatt et toårig engelskspråklig masterprogram i kjønnsstudier siden 2006. I 2017 startet det offentlige universitetet Eötvös Loránd University (ELTE) et lignende program på ungarsk.
– Det var da angrepene startet, forklarer Pető.
– Plutselig ble den ungarske befolkningen på 10 millioner, 10 millioner eksperter på kjønnsstudier. På hva som skal være på pensum, og hva karriereutsiktene til studentene er.
Et av argumentene for å fjerne studieprogrammet var at kandidatene ikke kom til å få jobb i det ungarske arbeidsmarkedet. Pető og hennes kolleger gjorde en undersøkelse blant 139 uteksaminerte studenter, og fant ut at over 60 prosent var ansatt i næringslivet, og resten i frivillige organisasjoner og akademia.
Angrepene på kjønnsstudiene er imidlertid dypt sammenflettet med en gradvis utvikling mot en autoritær, neo-konservativ ungarsk stat, der liberale kjønnsbaserte rettigheter anses som illegitime.
– De som har makten, omdefinerer hva som er godt og hva som er akseptabelt. Hovedarenaen for denne kampen er vitenskap og akademia, og kjønn fungerer som et symbolsk lim. Dette limer sammen ulike politiske aktører og agendaer og opererer via hat og følelser, sier Pető.
En parasitt på staten
Petős analyse av anti-gender-bevegelsen og den ungarske staten tar utgangspunkt i begrepet polypore. Polypore, eller kjuke, som det heter på norsk, er en sopp som lever som en parasitt på et tre. Ifølge Pető speiler polypore-staten sentrale institusjoner, og den bygger på konservative familieverdier og en sikkerhetsdiskurs.
– Et eksempel på hvordan den speiler staten kan ses i Guatemala og Mexico, hvor nye kvinneorganisasjoner dukker opp. Disse har lite å gjøre med menneskerettigheter, men er religiøse organisasjoner, for det meste avhengig av staten. Når disse statene rapportere til FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW), kan de likevel vise en god utvikling når det gjelder finansiering av kvinneorganisasjoner.
– Staten er bare interessert i kvinner som mødre.
Dette er, forklarer Pető, en måte å speile på, men også å drenere energi og ressurser fra staten. Hun hevder at det samme skjer i akademia.
– I Ungarn finansierer staten helt nye akademiske institusjoner. Disse er gjerne dedikerte til nyere historie.
Både sikkerhetsdiskursen og familiediskusjonen er direkte relevante for kjønnsstudier.
– Staten er bare interessert i kvinner som mødre. De støtter et normativt og nasjonalt moderskap.
Kristin Danielsen er direktør for internasjonalisering i Norges forskningsråd.
– Vi følger med på hva som skjer i Ungarn, sier hun.
Forskningsrådet har forsøkt å utvikle forskningssamarbeid med Ungarn. Dette er nå stoppet.
– Den siste avtalen gikk aldri i gang, på grunn av vanskeligheter med å drive et forskningsprogram slik vi vil, nemlig en armlengde unna politiske beslutninger.
Forskningsrådet gir råd til norske myndigheter i saker som angår forskning.
– Vårt råd er å ikke sette i gang samarbeidsavtaler med land som ikke følge europeiske standarder og regler for akademisk frihet, sier Danielsen.
Gender ideology er fienden til latinamerikanske populister
Benedicte Bull er professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Hennes forskning er dedikert til Latin-Amerika, og hun forklarer at det er mange paralleller mellom den ungarske situasjonen og hva som skjer der.
– Det skjer ekstremt bekymringsverdige ting i Latin-Amerika akkurat nå, sier hun.
28. oktober ble den høyreradikale politikeren og tidligere militærkapteinen Jair Bolsonaro valgt til president i Brasil. Han er kjent for urovekkende uttalelser om kvinner og homofile, og Bull mener at hans politikk vil påvirke den akademiske friheten til brasilianske forskere.
– Bolsonaro jobber med en lov som forbyr uttrykket kjønn fra et klasserom. Ikke bare i høyere utdanning, ikke bare i kjønnsstudier, men også i klasserom. Begrepet seksuell orientering vil også bli forbudt. Han fremmer familieverdier som rammeverk for all utdanning, sier Bull.
Det som skjer i Ungarn minner Bull om hva hun ser i Latin-Amerika.
– Ulike aktører samles i deres motstand mot begrepet kjønn.
«Ideologia de genero» som begrep ble kjent under prosessen med å utvikle en ny fredsavtale i Colombia i 2016, hvor likestillingstiltak ble inkludert.
– Det ble distribuert i brosjyrer som formidlet at dersom fredsavtalen ble gjennomført, ville den innføre kjønnsideologi i skolene. Det ville lære sønnen din å være homoseksuell, det ville ødelegge familien - alle slags falske anklager.
Forskning er avgjørende for aktivisme
Gro Lindstad, leder for FOKUS - Forum for kvinner og utvikling, har møtt anti-genderbevegelsen i mange deler av arbeidet sitt.
– Jeg tilbringer to uker hvert år i Kommisjonen om kvinners status i FN. De siste årene har vi opplevd at diskusjonene ikke beveger seg fremover. Vi fortsetter å beholde det vi har oppnådd tidligere, i stedet for å kjempe for nye politikk for fremtiden, sier Lindstad.
Hun er overbevist om at det sivile samfunn, kvinneorganisasjoner og akademia må jobbe sammen for å motvirke anti-feminismen. I arbeidet FOKUS gjør, er de avhengige av forskning.
– Donorer spør alltid om dokumentasjon og resultater. Og for å dokumentere resultater, er vi avhengige av uavhengig forskning. Vi trenger også ny forskning for å vite hva vi skal jobbe med, og hvordan, sier hun.
Lytt til Andrea Pető og Benedicte Bulls presentasjoner, og diskusjonen med Pető, Bull, Gro Lindstad og Kristin Danielsen:
