I 2018 ble abortloven igjen en del av det i politiske spillet. Årets nobelpris gikk til arbeid mot seksualisert vold i krig. Ada Hegerberg ble historisk da hun som første kvinne ble kåret til verdens beste fotballspiller. Argentina stemte nesten ja til å legalisere abort og Irland gjorde det. Kunnskapsministeren åpnet for å kvotere gutter til psykologistudiet, og Stortinget vil tillate single å få assistert befruktning. Transkjønnethet er fra i år ikke lenger definert som en sykdom.
Media, politikere og folk flest engasjerer seg i spørsmål som handler om kjønn og likestilling.
Jordan Petersons norgesbesøk satte i gang debatter om kjønnsforskjeller som minner om hjernevaskdebatten vi hadde for snart ti år siden. En annen debatt som har preget 2018, om avkolonisering av akademia, handlet i liten grad om kjønn. Men det teoretiske grunnlaget for debatten er hentet fra feministisk teori utviklet på 1990-tallet.
Dette er bare noen av sakene som viser at media, politikere og folk flest engasjerer seg i spørsmål som handler om kjønn og likestilling. Forskning på kjønn og likestilling trengs – og den må formidles.
Antifeminisme på agendaen
I flere europeiske land går myndighetene løs på den akademiske friheten – og de angriper kjønnsforskningen først. Den kritiske forskningen har generelt fått trangere kår. I tillegg ser vi at forskning som ikke er forenlig med myndighetenes politikk, i enkelte land må legges ned. Central European University (CEU) flytter nå deler av undervisningen sin fra Budapest til Wien fordi de ungarske myndighetene pålegger universitetet å legge ned sitt masterprogram i kjønnsstudier.
I september arrangerte Kilden en panelsamtale under den store European Feminist Research Conference i Tyskland. Vi driver blant annet et uavhengig nyhetsmagasin, og her diskuterte vi våre utfordringer med europeiske kollegaer. Vi skal forholde oss kritisk og uavhengig til forskning, samtidig står vi i fare for å bidra til å utsette forskerne vi intervjuer for hets i den offentlige debatten. Uavhengig formidling av et forskningsfelt som potensielt kan trekkes inn i en polarisert samfunnsdebatt byr på spesielle utfordringer. Dette er noe alle forskningsjournalister bør reflektere over.
Begrensningen i den akademiske friheten rammer kvinner, og deres rettigheter.
Det blåser en global antiliberal vind som ønsker å fjerne «gender» og «lhbt» som begreper, noe som bidrar til å redusere kjønnsforskningens mulighet og nedslagsfelt. Denne begrensningen i den akademiske friheten rammer kvinner, og deres rettigheter. Sammen med FOKUS og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO arrangerte vi i høst et frokostseminar der vi spurte hvilke konsekvenser begrensningene i den akademiske friheten får for Norges samarbeid med land som for eksempel Ungarn, Polen eller Brasil.
Gjennom nyhetsartikler, seminarer og debatter har Kilden satt den globale anti-gender bevegelsen på dagsorden her hjemme. Forskningen er internasjonal. Så om vi foreløpig kun ser små drypp av bevegelsen her hjemme, mener jeg vår oppgave er å følge med. Det vil vi fortsette med.
Kvinners helse må prioriteres
I mai lanserte vi rapporten Hva vet vi om kvinners helse? Rapporten viser at mannen fortsatt er utgangspunktet i medisin- og helseforskning. Konsekvensen er at forskningen treffer menn bedre enn den treffer kvinner. Det er med andre ord nødvendig å minne forskere på at de må ta høyde for forskjeller mellom kvinner og menn. Som Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen, selv lege, minner oss på, kan kjønnsdimensjonen i medisinsk forskning redde liv. Vi spør om mangelen på forskning på kvinners helse gjør at kvinner får et dårligere helsetilbud enn menn.
Vi spør om mangelen på forskning på kvinners helse gjør at kvinner får et dårligere helsetilbud enn menn.
I arbeidet med denne rapporten erfarte vi også at den kunnskapen som faktisk finnes om kvinners helse ikke når ut. Rapporten fikk stor oppmerksomhet. Politikere både i og utenfor regjering har berømmet arbeidet. Det er vi selvsagt glade for. Vi håper fortsatt at en egen nettside for formidling av forskning på kvinnehelse skal bli en realitet.
Les mer om Kvinnehelseportalen.no.
Kjønnsperspektiver gir ny kunnskap
Vi er opptatt av å formidle hvordan kjønnsforskningen kan bidra til ny kunnskap og til å løse vår tids store samfunnsutfordringer. Stadig flere vektlegger forskningens betydning for å nå FNs bærekraftsmål. I september lanserte vi håndboken Hva er kjønnsperspektiver i forskning? Eksempler fra tverrfaglige kunnskapsområder. Med denne håndboken ønsker vi å definere hva et kjønnsperspektiv er og motivere til ny, mer inkluderende og nyansert forskning. Alle er ikke like begeistret for ideen om å integrere kjønnsperspektiver i andre forskningsfelt, heller ikke kjønnsforskere. Enkelte hevder at en slik integrering er i konflikt med å ha kjønnsforskningen som en egen disiplin, mens andre er skeptiske til om en slik integrering i det hele tatt vil lykkes.
Jeg mener at økt aksept for kjønn som et perspektiv i flere forskningsfelt er et gode for forskningen og for samfunnet, også for kjønnsforskningen. Jeg mener det er viktig å opprettholde og styrke kjønnsforskningen som et eget felt, og at det å integrere kjønn i andre fagfelt kan bidra til nettopp det. Hvorvidt selve integreringen vil lykkes? Ja, det er jeg mer spent på. Da må det mer vilje til.
Dette året har vist at spørsmål som angår kjønn og likestilling får stor oppmerksomhet. Vi har som ambisjon å bidra til en mer kunnskapsbasert debatt, både rundt kjøkkenbordet og i det offentlige ordskiftet.
Jeg ønsker alle vi leserne våre en riktig god jul og et godt nytt år.
Les sakene som har preget 2018:
- Historisk abortdebatt i Argentina endte med nei
- Kjønnsavdelingen 13 - Egg, sæd og likestilling: Teknologi som utfordrer kjernefamilien
- Bonus! Transkjønnedes rettigheter - er kampen vunnet?
- Jordan Petersons tynne fortelling om Norge
- Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask
- Kunnskap om kjønn må avkoloniseres
- Europeiske kjønnsforskere kjemper mot høyrepopulistiske angrep
