Kvinner er hardere rammet av tinnitus enn menn

– Resultatene så langt indikerer at kvinner er hardere rammet av tinnitus enn menn, sier Christopher R. Cederroth ved Karolinska Institutet.

Han er leder for et prosjekt, TIGER, hvor flere europeiske forskere deltar og har som mål å undersøke hvilke kjønnede forskjeller man kan finne innen tinnitus.

– For eksempel var det mye som tydet på at alvorlig tinnitus økte risikoen for selvmordsforsøk hos kvinner, men ikke hos menn. Dette var grunnlaget for TIGER-prosjektet og motiverte oss til å undersøke kjønnsdimensjonen ved tinnitus, sier han.

Går over for de fleste

Jan Bulla er professor ved matematisk institutt ved Universitetet i Bergen og en del av samme prosjekt. Han forklarer at tinnitus er en lyd som ikke eksisterer, men som man opplever som en tone eller en summing.

– Noen ganger kan man oppleve tinnitus etter å ha vært på konsert eller nattklubb, og som regel går det over.

Han påpeker at det likevel finnes få forklaringer på hva som forårsaker tinnitus, bortsett fra for eksempel hørselsproblemer, hodeskader eller spenninger i kjeven.

– Leger mener det finnes mange grunner til at folk får tinnitus. Det kan forklare hvorfor så mange i befolkningen opplever det, altså opptil 20 prosent.

Tinnitus går over for de fleste, men blir permanent for noen.

– Det kan være ekstremt plagsomt og påvirke livskvaliteten.

Rundt én prosent av befolkningen blir påvirket i en hemmende grad, ifølge forskeren.

– Det finnes ingen effektive behandlinger, annet enn kognitiv adferdsterapi. Derfor trenger vi mer forskning på hvordan tinnitus oppstår og hvordan man kan behandle det, sier Bulla.

Det kan være ekstremt plagsomt og påvirke livskvaliteten.

Cederroth påpeker at man er langt unna en effektiv behandling fordi det ikke finnes én behandling som passer for alle.

– Nylig kom det fram forskningsresultater som pekte på at menn og kvinner responderer ulikt på de eksisterende behandlingsmetodene for tinnitus, sier Cederroth.

– Men det kommer til å ta tid før disse forskjellene blir tatt hensyn til i medisinsk praksis, tror han.

Kjønnsforskjeller i arvelighet

Man finner ofte tinnitus i sammenheng med plager som hodepine, smerter i kjeven og hypersensitivitet for lyd, forklarer Bulla. I begynnelsen av prosjektet forsket de på om kjønn spilte en rolle for tinnitus i sammenheng med andre plager.

– Her hadde vi forventet at det skulle være kjønnsforskjeller, men det fant vi ikke belegg for, bortsett fra at kvinner med tinnitus oftere hadde smerter i kjeven, sier han. 

Forskerne fant også en trend som pekte på at forholdet mellom hodepine og tinnitus er tydeligere hos menn. Men Bulla mener de må ha et større utvalg for å vite det sikkert.

– Men vi fant ut at alvorlig tinnitus er mer arvelig hos kvinner.

Forskerne har telt hvor mange av familiemedlemmene til en deltaker i en studie som også hadde samme type tinnitus.

– Særlig når det kommer til konstant og alvorlig tinnitus er kjønnsforskjellene uttalte, altså kan genene spille en rolle for denne type tinnitus.

Vanskelig å forske på

Kjønnsaspektet ved tinnitus har i liten grad blitt utforsket tidligere, men det har dukket opp mer forskning på temaet de siste årene, påpeker forskerne bak prosjektet.

– Jeg tror grunnen til at kjønnsforskjeller innen tinnitus ikke er forsket mye på er at forskere ofte har små utvalg å jobbe med, sier Bulla.

Han mener kjønnsforskjeller i medisinsk forskning ofte har blitt ignorert, fordi man risikerer å miste statistisk signifikans når man deler utvalgene opp i mindre grupper etter kjønn. Man deler også ofte inn utvalgene etter hvilken type tinnitus deltakerne har.

Vi fant ut at alvorlig tinnitus er mer arvelig hos kvinner.

– Situasjonen blir enda mer komplisert når man forsker på alvorlig tinnitus fordi det ikke er særlig utbredt i befolkningen, sier han.

Bulla påpeker i tillegg at dataen de har på tinnitus stammer fra få geografiske områder.

– Mye av dataen vi har hentet inn kommer fra Sverige. Så vi kan ikke med sikkerhet vite om resultatene stemmer for andre land eller verdensdeler.

Kan komme av hørselstap

Bo Lars Engdahl er forsker ved Folkehelseinstituttet. Han forsker på hørsel og har også bidratt til helsestudien HUNT som blant annet måler hørsel og tinnitus.

– Der fant vi at menn har litt høyere forekomst av tinnitus, sier Engdahl.

Det henger sammen med at menn oftere har dårligere hørsel enn kvinner. Særlig i Norge og Vesten skyldes det sannsynligvis at kvinner er mindre utsatt for støy, mener Engdahl.

– Hørselstap gjør at man lettere får tinnitus, og man får gjerne tinnitus i området man mister hørsel. Det er hjernen som kompenserer for tapet av hørsel.

– Det er en slags fantomsmerte i hørselsapparatet.

Menn jobber i mer støyende yrker

Engdahl har også forsket på kjønnsforskjeller i tinnitus innen forskjellige yrker. Der fant han at det typisk er i støyende yrker flest har dårlig hørsel – og også tinnitus.

– Det er først og fremst menn som jobber i de yrkene, påpeker han.

De er oftere for eksempel bygningsarbeidere, mekanikere og gruvearbeidere. Men blant kvinnene var det ikke i de støyende yrkene flest hadde tinnitus.

– De yrkene flest kvinner hadde hørselstap var blant annet laboratorieassistenter og kontorarbeidere, altså ikke særlig støyende yrker.

Flest av kvinnene som hadde tinnitus falt inn under gruppen «ikke rapportert yrke», som blant annet omfatter hjemmeværende eller arbeidsløse. Denne gruppen var større hos kvinner, og det var også flere kvinner som var utsatt for tinnitus i denne gruppen, forklarer Engdahl.

– I studien spurte vi ikke bare om de hadde øresus, men også om de var plaget. Andre helseeffekter og stress forbundet med arbeidsledighet for eksempel, kan gjøre at man er mer plaget.

Tinnitus mer plagsomt enn hørselstap

Forskningen Engdahl har vært med på viser i likhet med TIGER-prosjektet at mange er plaget av øresus. I Hunt 2-undersøkelsen på slutten av 1990-tallet fant forskerne at rundt 15 prosent av befolkningen sa de var plaget av tinnitus.

– Men noen få har så fryktelig store plager at tinnitusen tar over hele livet. Og for mange er tinnitusen mer plagsom enn hørselstapet.

Engdahl trekker også frem kognitiv behandling som en av få behandlingsmetoder mot tinnitus  – det er altså ikke bare en medisin man kan ta for å bli kvitt plagene.

Hørselstap gjør at man lettere får tinnitus, og man får gjerne tinnitus i området man mister hørsel.

– Den behandlingen går ut på at man skal ufarliggjøre tinnitusen og etter hvert bli venn med eller glemme øresusen, men det er ikke alle som er mottakelige for det. 

Fordi det er en klar link mellom hørselstap og tinnitus hos noen av de som er plaget, kan også høreapparat hjelpe.

– Da får man flere konkurrerende lyder, forteller Engdahl.

– Når det kommer til tinnitus er det eneste som hjelper å glemme det. Men hvis man kan unngå ting som gir hørselstap er det bra. En av behandlingene er også å tåle å høre på mer og mer lyder – en slags lydterapi.

Advarer mot angst for lyd

Han advarer også mot å bli redd for lyder. Men man bør ta vare på hørselen sin og være forsiktig med å utsette seg for ekstremt høye lyder, som kinaputter og skyting uten å bruke hørselsvern.

– Men man skal ikke være redd for å bruke hørselen sin. Vanlige lyder er ikke farlig, og øret er laget for å høre relativt høye lyder også i naturen. 

– Man skal heller ikke være redd for å få tinnitus når man hører på musikk og er ute blant folk.

Vanlige lyder er ikke farlig, og øret er laget for å høre relativt høye lyder også i naturen. 

Engdahl påpeker at hvis man får øresus etter for eksempel en konsert, er det et signal på at hørselen er overbelastet, men susen forsvinner med en gang hørselen er blitt restituert. Men øresus er et viktig faresignal på at man overbelaster hørselen sin, mener han.

Forskeren ser også positivt på at det går riktig vei med hørselen i befolkningen.

– De som var 60–70 år gamle for 20 år siden hørte dårligere enn de på den alderen nå. Så det går fremover, sier Engdahl.

– Jeg håper det samme gjelder for tinnitus fremover, selv om undersøkelser viser at forekomsten av vedvarende øresus er omtrent lik i dag som for 20 år siden.