I 1915 er Aleksandra Kollontaj, russisk revolusjonær og flyktning, i Norge. Arbeiderpartiets kvinneforbund har invitert henne til å tale, sammen med svenske Anna Lindhagen og norske Marta Tynæs. Den 7. mars markeres den internasjonale kvinnedagen for første gang i Norge.
Men – 7. mars?
– Det var befesta at det var en kvinnedag, men at det ble akkurat 8. mars, var enda ikke helt satt, forteller Trine Rogg Korsvik i den siste episoden av Kjønnsavdelingen: Kvinner som forandret Norge.
Tok til orde for kvinnedag
På Den annen internasjonale sosialistiske kvinnekongress i København 1910, hadde Clara Zetkin – lærer, aktivist og kvinnesakskvinne tatt til orde for en kvinnedag. Ideen ble ikke tatt ut av ingenting, forteller Yngvild Sørbye. Hun er journalist, forfatter og historiker.
Alt fra 1911 gikk den første markeringen av stabelen i Sveits. Aleksandra Kollontaj skriver kronikker og tar til orde for at det trengs en kvinnedag, i Russland og Europa for øvrig. I 1915 har hun funnet veien til Norge.
– Eller kvinnestemmerettsdag, som man da kalte det, sier Sørbye.
– Det fins kilder på at det ble markert på flere ulike datoer i denne perioden, men alltid på denne tiden av året.
Uten sosialisme, ingen fred, mente Aleksandra Kollontaj.
Men i 1913 hadde norske kvinner allerede oppnådd stemmerett på linje med menn – om ikke helt allmenn stemmerett enda.
Så hva er det som brenner for disse kvinnene?
Krig og fred, forteller Yngvild Sørbye. Første gang kvinnedagen markeres i Norge, er det som «Internasjonalt fredsmøte».
– På programmet står musikk, dans og taler fra de svenske og russiske kvinners representant, frøken Anna Lindhagen, fru Aleksandra Kollontaj og norske fru Marta Tynæs.
Da russiske kvinner så demonstrerer for brød og fred i 1917, i det som blir starten på den russiske revolusjonen, er det en kvinnedagsmarkering. I vestlig kalenderregning er det den 8. mars, og dette er datoen som har blitt stående.
NY EPISODE AV KVINNER SOM FORANDRET NORGE: Kvinnedagens historie og kampen om 8. mars
Ideologiske spenninger
Selv om det er freden som står på agendaen, er det ikke fritt for ideologiske spenninger allerede på det første møtet.
– Uten sosialisme, ingen fred, mente Aleksandra Kollontaj. Hun så på krigen som et resultat av kapitalismen, sier Sørbye.
Spenningen mellom arbeiderkvinner og borgerlige kvinner har vedvart i kvinnedagsmarkeringene, forteller Hilde Danielsen.
På 1980-tallet var pornokampen veldig samlende i Norge.
Danielsen har blant annet sett nærmere på hvordan kommunistiske husmødre markerte kvinnedagen i Odda, en liten industrikommune. Hun har også forsket på den nye kvinnebevegelsen som oppstår på 1970-tallet.
– Mens kravet om selvbestemt abort har forent kvinnebevegelsen, har blant annet synet på seksualitet vært mer splittende, sier Danielsen.
– På 1980-tallet var pornokampen veldig samlende i Norge. Men det var den jo ikke i USA. Der snakket man om «the feminist sex wars» mellom de som var for og de som var mot porno. For å si det enkelt. Og den har vi også fått, sier Trine Rogg Korsvik.
I 2024 ligger det an til å gå to kvinnetog i Oslo.
– I dag er mange opptatt av kvinnedagen, og mange går i tog, du får omtrent 8. mars minutt for minutt. Og med det også mye mer debatt, for mange synes det er viktig, sier Korsvik.
Lær mer om kampen om 8. mars i episode 30 av Kjønnsavdelingen: Kvinnedagens historie og kampen om 8. mars.
Hør også podkast om likestillingsikonet Aasta Hansteen: «Alt som er revolusjonært og synes umulig, er jeg med på!»
