Kvinner er ofte i flertall i demonstrasjoner i afrikanske land, men er ikke med på de store avgjørelsene høyere opp i systemet. Det viser en ny doktorgrad.

Kjønnsforskningen har tilført freds- og konfliktstudier banebrytende kunnskap. Det har utfordret vår oppfatning av hva som truer internasjonal fred og sikkerhet, både internasjonalt og her hjemme, skriver Torunn L. Tryggestad.

Dei seinare åra er kjønn blitt ein viktig faktor i det internasjonale arbeidet mot ekstremisme. Men forskarar fryktar at når kvinner skal vere førstelineforsvar mot radikalisering, blir dei samtidig meir sårbare.

Den maskuline kulturen i Forsvaret er et demokratisk problem. Det gjør det vanskelig å jobbe med spørsmål knyttet til kjønn, sier forsker.

Det er ikke bare alternative fakta vi skal bekymre oss for ved «post-fakta samfunnet», men også at bistandspolitikk utformes på grunnlag av «ønskelige fakta» om kjønnsroller i krig og konflikt, hevder forsker Maria Eriksson Baaz.

Bakgrunnen for Kjønnsavdelingen er Beijingplattformen. Siden FNs kvinnekonferanse i 1995 har den vært et verktøy for mobilisering og likestillingsarbeid verden over. To generasjoner feminister diskuterer plattformens aktualitet i 2017.

Ved å banke på dører og be forskere tenke nytt, har PRIOs gender-gruppe klart å lirke kjønnsperspektivet inn i en verden av menn. Det startet med én kvinnelig psykologistudent.

En kvinnelig FN-soldat antas å få bedre kontakt med lokalbefolkningen kun i kraft av å være kvinne. Samtidig er hun nødt til å være «en av gutta».

«Kvinner er fredelige». «Kvinner er problemløsere». «Kvinner har mer medfølelse enn menn». Argumenter som ofte blir brukt for kvinners deltakelse i militære operasjoner. Fafo-forsker Kathleen Jennings mener det er en risikabel vei å gå.

For at fredsbevarende styrker skal oppnå de politiske målene som er satt, må kjønnsperspektivet sitte i ryggmargen på den enkelte soldat, mener Gunhild Hoogensen Gjørv.

I postkonflikt-landene Burundi og Nepal har kvinners politiske representasjon gått fra nær null til over 30 prosent takket være kvotering. Likevel har kvinnene fortsatt liten politisk innflytelse, ifølge en ny rapport fra PRIO.

Et tiår etter at FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd, har spørsmål omkring kvinners roller i krig og konflikt fått en selvsagt plass på dagsorden. Nå må anekdotisk kunnskap og ubelagte påstander om temaet erstattes av forskning. Det mener PRIO-forsker Torunn L. Tryggestad.

Voldtektsleire, seksuell tortur, gjengovergrep. Under krig blir noen menn til brutale overgripere. Mange har spurt seg hvorfor. Psykolog Inger Skjelsbæk vil spørre overgriperne selv.

Krigen i Afghanistan er en kvinnefrigjøringskrig, hevdet tilhengerne. Åtte år seinere har stemmene som snakket på vegne av de afghanske kvinnene stilnet. – Kvinnene ble brukt i en taushetens retorikk, skriver Berit von der Lippe i en ny internasjonal antologi om retorikk og medborgerskap.