Arkiv

Feminisme har fått en sentral rolle i Vestens imperialistiske prosjekt, hevder den kanadiske sosiologen Sherene Razack. I en fersk bok bruker hun den norske debatten som eksempel på at rasistiske argumenter framføres under dekke av feminisme.

Årets pris for fremragende bidrag til kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo gikk til kriminolog Anja Enger.

Hardt arbeid, dristige valg – og uhelbredelig sceneskrekk – har preget Beatrice Halsaas karriere.

Forklaringen på gutters skoleproblemer ligger hos skolen og samfunnet, ikke hos guttene. Det hevder pedagog May-Britt Revheim Brekke. Hun etterlyser mer kjønnsdebatt i skolen.

Unge menn søker bekreftelse gjennom å gi kvinnen orgasme heller enn gjennom selve erobringen. Dermed fremstår de som moderne samtidig som de beholder tradisjonelle maskulinitetskonstruksjoner, sier Sveinung Sandberg, stipendiat ved UiB.

Læstadianske jenter som kler seg usømmelig «egger kjødet», ifølge læren. Det kan føre både dem og gutta ut i fortapelsen. Med skjørtelengden kommuniserer jentene tilhørighet og avstand til menigheten, ifølge religionsviter Torjer Olsen.

Gutter blir skoletapere fordi skolen er for feminin, hevdes det ofte. Men er det å avvise skolen mer typisk for gutter enn for jenter? Nei, mener skoleforsker Selma Therese Lyng. Hun tror antiskoleholdninger handler mer om selvverd enn om maskulinitet og femininitet og advarer mot tiltak rettet spesielt mot gutter.

Det norske kravet om 40 prosent kvinner i styrene er unikt i verden. Hvordan gikk det til at et så radikalt likestillingstiltak ble innført i et kvoteringsuvillig næringsliv? Og attpåtil av en statsråd fra det kvoteringskritiske Høyre?

Svarte menn i Europa opplever mer rasisme fordi svart maskulinitet oppfattes som en trussel mot hvite menns hegemoni, sier antropologen Uli Linke, som gjestet Bergen denne måneden.

«Hvem koker kaffen og hvem forkynner ordet?» Det er tittelen på prosjektet til doktorgradsstipendiat Ottar M. Michaelsen. Han forsker på likestilling i menigheter på Sørlandet, og undersøker om maktstrukturene i kristenlivet endrer seg i takt med at samfunnet ellers blir mer likestilt.

Forskningsrådets programplan for kjønnsforskning for de neste fem årene er nå klar. – Vi ønsker oss mer teoretisk refleksjon, både om kjønn og om likestilling. Tverrfaglige prosjekter ønskes spesielt velkommen, sier leder for programstyret, professor Unni Langås.

– Hijabdebatten kan tyde på at seksualitet oppfattes som vår tids sentrale likestillingsspørsmål, mens økonomi tillegges mindre betydning. Det sier Berit Gullikstad, som har analysert den store norske mediedebatten i kjølvannet av Frankrikes hijabforbud i 2003/2004.

Kan feministisk kunnskap forandre verden? Hva er viktige tendenser i feministisk teori og filosofi i dag, og hvilke veivalg står feministiske teoretikere overfor? Slike grunnleggende spørsmål ble stilt under den norsk-amerikanske samarbeidskonferansen «The Future of Feminist Theory».

Kristin Spilkers «I slekt med far» er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang.

– Vi trenger å bygge teori om seksualitet og intimitet som er tilpasset nordiske forhold og som gir plass for lyst og begjær, sier Jørgen Lorentzen og Wencke Mühleisen. De bidrar til teoribyggingen med siste nummer av tidsskriftet NORA, som har tema «Nye intimiteter».

Ansatte i typiske kvinneyrker, som sykepleiere, helsesøstre og sosionomer, lar  seg undertrykke av leger og legevitenskapen, mener professor Kari Martinsen. Kravet om at kunnskap skal være forskningsbasert fratar omsorgsprofesjonene respekt, hevder hun.

Carmen – den utøyelige sigøynerjenta som forfører og trollbinder både mennene og sitt publikum – er en av operaverdenens mest elskede kvinneskikkelser. Hvorfor fascineres vi av Carmen? Og hvorfor må hun dø? Hedda Høgåsen-Hallesby skriver om sin beundring for operafiguren i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Nå er tiden inne for en muslimsk feminisme. Det mener professor Ziba Mir-Hosseini. Feminister som henter sin legitimitet i Koranen, slipper anklagen om at de løper Vestens ærend.

Domstolene bruker loven feil i voldtektssaker der offeret har psykiske lidelser eller er psykisk utviklingshemmet. Anne Jorun Bolken Ballangrud har gått gjennom 69 overgrepssaker og funnet flere eksempler på at forbrytelser som ifølge loven er voldtekt, i stedet dømmes som utnyttelse, som har en mye lavere strafframme. – Oppsiktsvekkende, mener juristen.

– Kropper som virker kjønnsmessig tvetydige, kan føre til mobbing blant ungdom, sier den amerikanske kriminologen James Messerschmidt, som tidligere i høst besøkte Universitetet i Oslo.

Hvordan skal ofre for menneskehandel telles? Hva mener folk flest om sexkjøp? Og hvor kommer vår kunnskap om prostitusjon fra? Til tross for omfattende prostitusjonsforskning er det fremdeles store hull i kunnskapen. Et nytt fellesnordisk forskningsprosjekt vil samle, systematisere og diskutere det vi tror vi vet om prostitusjon i Norden.

Kosovoalbanske gutter sliter med å få innpass i det norske samfunnet. Særlig hvis de har en kropp som passer med nordmenns fordommer; stor og veltrent – og aggressiv? Kropp, vennskap og maskulinitet er blant temaene i Anila Naunis doktorgradsprosjekt om unge kosovoalbanere i Norge.

Historiske tilbakeblikk kan gi nye perspektiv på homopolitikken. Måter å forstå seksualitet og identitet endrer seg kontinuerlig, sier Stine Bøe, som har skrevet masteroppgave om kjærlighetsforhold mellom menn i skjønnlitteraturen.

Blant 15-16-åringer er andelen overvektige gutter nesten dobbelt så stor som blant jenter i samme aldersgruppe. Overvektige jenter har mer psykiske plager enn overvektige gutter. Det er noen av funnene i en undersøkelse av vekt hos tiendeklassinger i Oslo.

Sørlandet skårer dårligst av alle landsdeler når det gjelder likestilling. Nå vil lokale krefter samle kjønnsforskerkompetansen i regionen for å hjelpe næringslivet og offentlig sektor med likestillingsarbeid.

– Jeg har bygd min karriere på en bok som knapt fikk en eneste positiv reaksjon, sier Susan McClary. Kvinnen som har fått æren for å bringe kjønnsperspektivet inn i musikkforskningen blir nå professor II ved UiO.

Fra «til døden skiller oss ad» til «så lenge jeg får nok ut av det». Moderne mennesker forlater partneren hvis forholdet ikke er givende nok. Samtidig er kjærligheten viktigere enn noensinne, for gjennom den realiserer vi oss selv, sier sosiolog Cathrine Hassel.

– Det er klart det er en motsetning mellom det muslimske sløret og vestlig feminisme. Jeg forstår godt at mange føler seg truet. Men fordømmelse og konfrontasjon er en linje som er dømt til å tape, spår den tyrkiske sosiologen Nilüfer Göle. 

Å spørre en gruppe aktivister om jeg, den fremmede, kunne sette meg ved deres lunsjbord, ga den samme følelsen som "den nye jenta" har når hun prøver å finne et sted å sitte i en overfylt kafeteria på ungdomsskolen, skriver den amerikanske sosiologen Kimberly Creasap etter sin sommer i Skandinavia.

«Prostituerte». «Svikere». «Smittefarlige». «Svakt begavede». Ifølge etterkrigstidas myter om de såkalte tyskertøsene var de moralsk korrupte og lavtstående mennesker. Historiker Terje A. Pedersen tror de fleste av dem ganske enkelt fant kjærligheten.