Arkiv

Kan feministisk kunnskap forandre verden? Hva er viktige tendenser i feministisk teori og filosofi i dag, og hvilke veivalg står feministiske teoretikere overfor? Slike grunnleggende spørsmål ble stilt under den norsk-amerikanske samarbeidskonferansen «The Future of Feminist Theory».

Kristin Spilkers «I slekt med far» er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang.

– Vi trenger å bygge teori om seksualitet og intimitet som er tilpasset nordiske forhold og som gir plass for lyst og begjær, sier Jørgen Lorentzen og Wencke Mühleisen. De bidrar til teoribyggingen med siste nummer av tidsskriftet NORA, som har tema «Nye intimiteter».

Ansatte i typiske kvinneyrker, som sykepleiere, helsesøstre og sosionomer, lar  seg undertrykke av leger og legevitenskapen, mener professor Kari Martinsen. Kravet om at kunnskap skal være forskningsbasert fratar omsorgsprofesjonene respekt, hevder hun.

Carmen – den utøyelige sigøynerjenta som forfører og trollbinder både mennene og sitt publikum – er en av operaverdenens mest elskede kvinneskikkelser. Hvorfor fascineres vi av Carmen? Og hvorfor må hun dø? Hedda Høgåsen-Hallesby skriver om sin beundring for operafiguren i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Nå er tiden inne for en muslimsk feminisme. Det mener professor Ziba Mir-Hosseini. Feminister som henter sin legitimitet i Koranen, slipper anklagen om at de løper Vestens ærend.

Domstolene bruker loven feil i voldtektssaker der offeret har psykiske lidelser eller er psykisk utviklingshemmet. Anne Jorun Bolken Ballangrud har gått gjennom 69 overgrepssaker og funnet flere eksempler på at forbrytelser som ifølge loven er voldtekt, i stedet dømmes som utnyttelse, som har en mye lavere strafframme. – Oppsiktsvekkende, mener juristen.

– Kropper som virker kjønnsmessig tvetydige, kan føre til mobbing blant ungdom, sier den amerikanske kriminologen James Messerschmidt, som tidligere i høst besøkte Universitetet i Oslo.

Hvordan skal ofre for menneskehandel telles? Hva mener folk flest om sexkjøp? Og hvor kommer vår kunnskap om prostitusjon fra? Til tross for omfattende prostitusjonsforskning er det fremdeles store hull i kunnskapen. Et nytt fellesnordisk forskningsprosjekt vil samle, systematisere og diskutere det vi tror vi vet om prostitusjon i Norden.

Kosovoalbanske gutter sliter med å få innpass i det norske samfunnet. Særlig hvis de har en kropp som passer med nordmenns fordommer; stor og veltrent – og aggressiv? Kropp, vennskap og maskulinitet er blant temaene i Anila Naunis doktorgradsprosjekt om unge kosovoalbanere i Norge.

Historiske tilbakeblikk kan gi nye perspektiv på homopolitikken. Måter å forstå seksualitet og identitet endrer seg kontinuerlig, sier Stine Bøe, som har skrevet masteroppgave om kjærlighetsforhold mellom menn i skjønnlitteraturen.

Blant 15-16-åringer er andelen overvektige gutter nesten dobbelt så stor som blant jenter i samme aldersgruppe. Overvektige jenter har mer psykiske plager enn overvektige gutter. Det er noen av funnene i en undersøkelse av vekt hos tiendeklassinger i Oslo.

Sørlandet skårer dårligst av alle landsdeler når det gjelder likestilling. Nå vil lokale krefter samle kjønnsforskerkompetansen i regionen for å hjelpe næringslivet og offentlig sektor med likestillingsarbeid.

– Jeg har bygd min karriere på en bok som knapt fikk en eneste positiv reaksjon, sier Susan McClary. Kvinnen som har fått æren for å bringe kjønnsperspektivet inn i musikkforskningen blir nå professor II ved UiO.

Fra «til døden skiller oss ad» til «så lenge jeg får nok ut av det». Moderne mennesker forlater partneren hvis forholdet ikke er givende nok. Samtidig er kjærligheten viktigere enn noensinne, for gjennom den realiserer vi oss selv, sier sosiolog Cathrine Hassel.

– Det er klart det er en motsetning mellom det muslimske sløret og vestlig feminisme. Jeg forstår godt at mange føler seg truet. Men fordømmelse og konfrontasjon er en linje som er dømt til å tape, spår den tyrkiske sosiologen Nilüfer Göle. 

Å spørre en gruppe aktivister om jeg, den fremmede, kunne sette meg ved deres lunsjbord, ga den samme følelsen som "den nye jenta" har når hun prøver å finne et sted å sitte i en overfylt kafeteria på ungdomsskolen, skriver den amerikanske sosiologen Kimberly Creasap etter sin sommer i Skandinavia.

«Prostituerte». «Svikere». «Smittefarlige». «Svakt begavede». Ifølge etterkrigstidas myter om de såkalte tyskertøsene var de moralsk korrupte og lavtstående mennesker. Historiker Terje A. Pedersen tror de fleste av dem ganske enkelt fant kjærligheten.

Maria Grönroos har ett bein i Norge, ett i Finland, hjertet i kjønnsforskningen og blikket vendt framover. Systematikk og samarbeid er stikkord for KILDENS nye, daglige leder.

Unge kvinner strømmet til Fremskrittspartiet ved stortingsvalget i 2005. Hver fjerde kvinne under 30 år ga sin stemme til partiet. Valgforsker Hanne Marthe Narud ser ikke bort fra at samme tendens kan gjøre seg gjeldende i årets valg.

Kvinner i nominasjonskomiteen er viktig for å få flest mulig kvinner på partienes kommunevalglister. – Helst bør komiteen ledes av en kvinne, konkluderer forskerne Ingrid Guldvik og Janneke van der Ros.

«En godtepose» for å studere hva kropp og kjønn betyr i samfunnet og i kulturen, sier religionsviter Anne Kalvig om alternativ terapi og nyreligiøse miljøer.

- Kvinner forsvinner fra realfagene, både i studietiden og etter oppnådd grad. Men hvorfor gjør de det? Det skal et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo forsøke å svare på.

Mange par er uenige om hvordan de skal bruke pengene de tjener, og mange kvinner er dårlig informert om familiens inntekt. Det var blant funnene i økonomen Ellen Katrine Nyhus’ studie av nederlandske par. Nå vil Nyhus finne ut om norske kvinner har bedre oversikt.

– Å være den rette typen mann er helt avgjørende for å være valgbar som president i USA, sier Stine Helena Svendsen. Hun har skrevet masteroppgave om kjønnssymbolikk i amerikanske presidentvalgkamper, og mener presidenten mer og mer minner om en klassisk patriark.

– Hijab berører maktspørsmål, men ofte på andre måter enn vi tror. Det sier antropologen Kristin Engh Førde som har forsket på unge Oslojenters bruk av hijab. Hun mener det religiøse sløret får for stor plass i offentlig debatt, og setter spørsmålstegn ved om fokuset bidrar til å gjøre muslimske jenter friere.

«Hvordan er det mulig», spør mediene, forskere og hjelpeapparatet når unge jenter banker hverandre opp. Forsker Sidsel Natland mener vi må slutte å la oss sjokkere av at også jenter og kvinner kan utøve vold. – «Jentevold» er et tomt begrep, sier hun.

Inntrykkene er mange etter nylig å ha tilbrakt seks måneder som gjesteforsker ved Stanford Universitetet, samt feltarbeid i IT-industrien i Silicon Valley. Dette er et uformelt forsøk på å beskrive noen av observasjonene fra dette oppholdet, først og fremst møtet mitt med andre kvinner, både som forsker og forelder.

Hva håper østeuropeiske kvinner å oppnå når de kommer som prostituerte til Norge? I en ny masteroppgave presenterer Irina Polyakova prostituerte kvinners håp, virkelighet og muligheter.

Nyere norsk barnelitteratur mangler heltinner! Det slår litteraturviteren Nina Méd fast. Hun har lett etter gode heltinnemodeller i barnelitteraturen, og funnet sørgelig få. – Fortsatt må vi faktisk tilbake til Frøken Detektiv og Pippi Langstrømpe for å finne gode beskrivelser av jenter som er handlende, uavhengige hovedpersoner i det offentlige rom, sier hun.