Arkiv

Kan man være et offer uten samtidig å bli fratatt sin verdighet? Sosiolog Helga Eggebø har utforsket offerbegrepets karriere fra 1970-tallets kamp mot vold mot kvinner til 1990-tallets individualisme. – Vi trenger et offerbegrep som er en karakteristikk av relasjoner, ikke av individet, sier hun.

Massevoldtekter ser ut til å være en nærmest uunngåelig følge av krig. Hvorfor og hvordan blir alminnelige unge menn forvandlet til brutale overgripere i uniform? Det er spørsmålet Anja Enger forsøker å besvare i sin masteroppgave i kriminologi.

– Vi har i altfor liten grad spurt oss hva det har betydd å være mann opp igjennom historien. Det må vi finne ut av! Norges første og mest kjente kvinnehistoriker er klar for nye utfordringer. Og hun gir seg ikke før noen sier «Gabrielsen».

- Kjønnsbalanse gir ikke nødvendigvis likestilling, sier kjønnsforsker Cathrine Holst. I siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning advarer hun mot en feminisme som er mer opptatt av prosentfordelinger enn av rettferdighet.

Menn med kreft synes mannlige leger er for røffe og for kjappe. Derfor foretrekker mange kvinnelige leger. En utfordring for helsevesenet, mener sosiolog Kari-Anne Bjørnerud.

Ekteskap og barn har motsatt lønnseffekt for kvinner og menn: Gifte menn tjener bedre enn ugifte, mens mødre taper sammenlignet med barnløse kvinner. Men det er ikke arbeidsgivernes skyld, ifølge professor Geir Høgsnes. Han advarer mot å legge for stor vekt på diskriminering i likelønnsdebatten.

Profeten Mohammed stoppet sine egne sokker, men ville han gått inn for radikal kjønnskvotering? Unge norske muslimer stiller spørsmålstegn ved det foreldregenerasjonen har lært dem om kjønn og religion.

«Kultur» blir brukt til å forklare alt fra nigerianske kvinners prostitusjon til vold mot kvinner. Mediene bruker begrepet på en lettvint og ugjennomtenkt måte, hevder forfatterne av den aktuelle boka «Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning». Forskerkollega Anja Bredal advarer mot å kaste kulturbegrepet på søppelhaugen.

I vår tid flommer aviser og tv over av personlige historier og betroelser. Men det er for lettvint å hevde at det private gjør mediene mindre maktkritiske, mener sosiolog Unn Conradi Andersen.

1800-tallets hysterikere var ikke bare seksuelt frustrerte borgerfruer. Også menn og underklassens kvinner ble rammet. Hysteriet kan forstås som et opprør mot marginalisering, sier Hilde Bondevik, som har jaktet på hysteri i medisinske fagbøker, sykejournaler og samtidas skjønnlitteratur.

Hva skal man med rett til utdanning hvis man ikke kan gå på skolen fordi man har mensen? – Menneskerettighetene er vår tids viktigste prosjekt. Men skal de bli reelle, må virkemidlene tilpasses konteksten, sier Anne Hellum. Den norske jussprofessoren er en av fire redaktører for en flernasjonal bok som ser den rettighetsbaserte kvinne- og utviklingspolitikken nedenfra og innenfra.

At far tar permisjon det første året er ingen garanti for at han lærer seg omsorgsjobben. Hvilke holdninger han har til sin egen rolle er vel så avgjørende. Det hevder Anette Meling, som har forsket på hvordan foreldre fordeler permisjon og omsorgsoppgaver når de får baby i hus.

Er du på jakt etter informasjon om kvinners politiske deltakelse i Belgia? Vil du vite mer om skilsmisser i Frankrike? Eller barnehager i Nederland? Da er kanskje dokumentasjonssenteret RoSa i Belgia stedet for deg.

Under slagordet ”Kreativ Ulikhet” vil ledelsen i Statens vegvesen gjøre den tradisjonelle mannsetaten til en moderne, likestilt etat. Kjønnsforsker Marianne Fostervold har undersøkt hvordan de ansatte tenker om kjønn, likestilling og teknologi.

Linda Sannesmoen fikk en storm av henvendelser da hun annonserte etter menn som ville snakke om sine erfaringer med kjøp av sex. Sammen med traffickingofre og en bakmann kommer de til orde i masteroppgaven hennes om kvinnehandel.

Minoritetskvinner med høyere utdanning fra Norge har vanskeligere for å få seg jobb og tjener dessuten dårligere enn etnisk norske kvinner. Svake nettverk og skeptiske arbeidsgivere kan være noe av årsaken.

Det er femti år siden Finn Grodals bok Vi som føler annerledes kom ut. Boka blir utropt til ett av de modigste uttrykkene for femtiårenes diskrete homofil-bevegelse og til en viktig forløper til dagens homoforskning.

En skikkelig mann jobber fulltid og gir alt for jobben. Ved å spille på tradisjonelle maskuline dyder som yrkesstolthet, ansvar og æresfølelse driver arbeidslivet arbeiderklassemenn vekk fra familien, ifølge sosiolog Erik Koldre.

Mennesket er en mann på museum, selv etter flere tiår med kvinnekamp og kjønnsforskning. Er løsningen å lage egne kvinnemuseer?

- Samisk tradisjon og kultur må ikke få skylda når problemene ligger et helt annet sted, sier forsker Rauna Kuokkanen om overgrepene i Kautokeino. Hun var en av innlederne under Nordisk Samisk Likestillingskonferanse.

Mens kvinner i andre europeiske land velger bort familie til fordel for karrieren, holder norske kvinner fødselstallene oppe. Spørsmålet for dem er ikke om de skal ha barn, men når, ifølge antropolog Malin Noem Ravn.

Det er en solfylt torsdag ettermiddag på University of California, Berkeley. Nordboere flest kan lett fristes til å sette seg på en av de mange gressplenene på campus. Men ikke de amerikanske sosiologene. Hver torsdag de siste ti årene har sosiologisk institutt arrangert seminar der de inviterer forskere som jobber med viktige samfunnsrelaterte spørsmål.

Politikere i Latvia som ikke vil si ordet homofil snakker i stedet om «mosaikk-menneskene». Norsk nettverk for forskning om homoseksualitet inviterte en av disse, som også er den første åpent lesbiske i Latvia.

«Forbudet» mot feminine menn på bygda får mange homofile til å legge bånd på seg i måten de kler seg og ter seg på. Men det gjelder så visst ikke alle.

Stadig flere par velger samboerskap som samlivsform, selv etter at de har fått barn. Men det betyr ikke at samboerskapet har erstattet ekteskapet.

Det er kanskje lettere å være homofil eller lesbisk i dag enn for 50 år siden. Men betyr det egentlig at samfunnet har blitt mer tolerant, spør idéhistoriker Marianne Butenschøn. Hun har studert toleransebegrepet og dets dilemmaer.

Hvordan skrive om kjønn i lokalhistorisk sammenheng? Det var et av spørsmålene da Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening inviterte til kurs for sine medlemmer.

- Vårt blikk skal være kritisk, men kjærlig, sier Hilde Danielsen og Tone Hellesund. De to etnologene vil trenge gjennom mytene, når de nå skal forske på en av forrige århundres viktigste sosiale bevegelser: 70-tallsfeminismen.

Filosof Kjersti Fjørtoft slutter seg ikke til parolen om at "alt er politisk". I stedet vil hun at vi går opp grensene mellom det politiske og det private, gang på gang.

”Ut av ghettoen!” og ”Kjør debatt!” Slik spissformulerer Jorun Solheim og Åse Røthing sine ambisjoner, når de nå tar over som redaktører for Tidsskrift for kjønnsforskning.