Arkiv

Maria Grönroos har ett bein i Norge, ett i Finland, hjertet i kjønnsforskningen og blikket vendt framover. Systematikk og samarbeid er stikkord for KILDENS nye, daglige leder.

Unge kvinner strømmet til Fremskrittspartiet ved stortingsvalget i 2005. Hver fjerde kvinne under 30 år ga sin stemme til partiet. Valgforsker Hanne Marthe Narud ser ikke bort fra at samme tendens kan gjøre seg gjeldende i årets valg.

Kvinner i nominasjonskomiteen er viktig for å få flest mulig kvinner på partienes kommunevalglister. – Helst bør komiteen ledes av en kvinne, konkluderer forskerne Ingrid Guldvik og Janneke van der Ros.

«En godtepose» for å studere hva kropp og kjønn betyr i samfunnet og i kulturen, sier religionsviter Anne Kalvig om alternativ terapi og nyreligiøse miljøer.

- Kvinner forsvinner fra realfagene, både i studietiden og etter oppnådd grad. Men hvorfor gjør de det? Det skal et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo forsøke å svare på.

Mange par er uenige om hvordan de skal bruke pengene de tjener, og mange kvinner er dårlig informert om familiens inntekt. Det var blant funnene i økonomen Ellen Katrine Nyhus’ studie av nederlandske par. Nå vil Nyhus finne ut om norske kvinner har bedre oversikt.

– Å være den rette typen mann er helt avgjørende for å være valgbar som president i USA, sier Stine Helena Svendsen. Hun har skrevet masteroppgave om kjønnssymbolikk i amerikanske presidentvalgkamper, og mener presidenten mer og mer minner om en klassisk patriark.

– Hijab berører maktspørsmål, men ofte på andre måter enn vi tror. Det sier antropologen Kristin Engh Førde som har forsket på unge Oslojenters bruk av hijab. Hun mener det religiøse sløret får for stor plass i offentlig debatt, og setter spørsmålstegn ved om fokuset bidrar til å gjøre muslimske jenter friere.

«Hvordan er det mulig», spør mediene, forskere og hjelpeapparatet når unge jenter banker hverandre opp. Forsker Sidsel Natland mener vi må slutte å la oss sjokkere av at også jenter og kvinner kan utøve vold. – «Jentevold» er et tomt begrep, sier hun.

Inntrykkene er mange etter nylig å ha tilbrakt seks måneder som gjesteforsker ved Stanford Universitetet, samt feltarbeid i IT-industrien i Silicon Valley. Dette er et uformelt forsøk på å beskrive noen av observasjonene fra dette oppholdet, først og fremst møtet mitt med andre kvinner, både som forsker og forelder.

Hva håper østeuropeiske kvinner å oppnå når de kommer som prostituerte til Norge? I en ny masteroppgave presenterer Irina Polyakova prostituerte kvinners håp, virkelighet og muligheter.

Nyere norsk barnelitteratur mangler heltinner! Det slår litteraturviteren Nina Méd fast. Hun har lett etter gode heltinnemodeller i barnelitteraturen, og funnet sørgelig få. – Fortsatt må vi faktisk tilbake til Frøken Detektiv og Pippi Langstrømpe for å finne gode beskrivelser av jenter som er handlende, uavhengige hovedpersoner i det offentlige rom, sier hun.

Kan man være et offer uten samtidig å bli fratatt sin verdighet? Sosiolog Helga Eggebø har utforsket offerbegrepets karriere fra 1970-tallets kamp mot vold mot kvinner til 1990-tallets individualisme. – Vi trenger et offerbegrep som er en karakteristikk av relasjoner, ikke av individet, sier hun.

Massevoldtekter ser ut til å være en nærmest uunngåelig følge av krig. Hvorfor og hvordan blir alminnelige unge menn forvandlet til brutale overgripere i uniform? Det er spørsmålet Anja Enger forsøker å besvare i sin masteroppgave i kriminologi.

– Vi har i altfor liten grad spurt oss hva det har betydd å være mann opp igjennom historien. Det må vi finne ut av! Norges første og mest kjente kvinnehistoriker er klar for nye utfordringer. Og hun gir seg ikke før noen sier «Gabrielsen».

- Kjønnsbalanse gir ikke nødvendigvis likestilling, sier kjønnsforsker Cathrine Holst. I siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning advarer hun mot en feminisme som er mer opptatt av prosentfordelinger enn av rettferdighet.

Menn med kreft synes mannlige leger er for røffe og for kjappe. Derfor foretrekker mange kvinnelige leger. En utfordring for helsevesenet, mener sosiolog Kari-Anne Bjørnerud.

Ekteskap og barn har motsatt lønnseffekt for kvinner og menn: Gifte menn tjener bedre enn ugifte, mens mødre taper sammenlignet med barnløse kvinner. Men det er ikke arbeidsgivernes skyld, ifølge professor Geir Høgsnes. Han advarer mot å legge for stor vekt på diskriminering i likelønnsdebatten.

Profeten Mohammed stoppet sine egne sokker, men ville han gått inn for radikal kjønnskvotering? Unge norske muslimer stiller spørsmålstegn ved det foreldregenerasjonen har lært dem om kjønn og religion.

«Kultur» blir brukt til å forklare alt fra nigerianske kvinners prostitusjon til vold mot kvinner. Mediene bruker begrepet på en lettvint og ugjennomtenkt måte, hevder forfatterne av den aktuelle boka «Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning». Forskerkollega Anja Bredal advarer mot å kaste kulturbegrepet på søppelhaugen.

I vår tid flommer aviser og tv over av personlige historier og betroelser. Men det er for lettvint å hevde at det private gjør mediene mindre maktkritiske, mener sosiolog Unn Conradi Andersen.

1800-tallets hysterikere var ikke bare seksuelt frustrerte borgerfruer. Også menn og underklassens kvinner ble rammet. Hysteriet kan forstås som et opprør mot marginalisering, sier Hilde Bondevik, som har jaktet på hysteri i medisinske fagbøker, sykejournaler og samtidas skjønnlitteratur.

Hva skal man med rett til utdanning hvis man ikke kan gå på skolen fordi man har mensen? – Menneskerettighetene er vår tids viktigste prosjekt. Men skal de bli reelle, må virkemidlene tilpasses konteksten, sier Anne Hellum. Den norske jussprofessoren er en av fire redaktører for en flernasjonal bok som ser den rettighetsbaserte kvinne- og utviklingspolitikken nedenfra og innenfra.

At far tar permisjon det første året er ingen garanti for at han lærer seg omsorgsjobben. Hvilke holdninger han har til sin egen rolle er vel så avgjørende. Det hevder Anette Meling, som har forsket på hvordan foreldre fordeler permisjon og omsorgsoppgaver når de får baby i hus.

Er du på jakt etter informasjon om kvinners politiske deltakelse i Belgia? Vil du vite mer om skilsmisser i Frankrike? Eller barnehager i Nederland? Da er kanskje dokumentasjonssenteret RoSa i Belgia stedet for deg.

Under slagordet ”Kreativ Ulikhet” vil ledelsen i Statens vegvesen gjøre den tradisjonelle mannsetaten til en moderne, likestilt etat. Kjønnsforsker Marianne Fostervold har undersøkt hvordan de ansatte tenker om kjønn, likestilling og teknologi.

Linda Sannesmoen fikk en storm av henvendelser da hun annonserte etter menn som ville snakke om sine erfaringer med kjøp av sex. Sammen med traffickingofre og en bakmann kommer de til orde i masteroppgaven hennes om kvinnehandel.

Minoritetskvinner med høyere utdanning fra Norge har vanskeligere for å få seg jobb og tjener dessuten dårligere enn etnisk norske kvinner. Svake nettverk og skeptiske arbeidsgivere kan være noe av årsaken.

Det er femti år siden Finn Grodals bok Vi som føler annerledes kom ut. Boka blir utropt til ett av de modigste uttrykkene for femtiårenes diskrete homofil-bevegelse og til en viktig forløper til dagens homoforskning.

En skikkelig mann jobber fulltid og gir alt for jobben. Ved å spille på tradisjonelle maskuline dyder som yrkesstolthet, ansvar og æresfølelse driver arbeidslivet arbeiderklassemenn vekk fra familien, ifølge sosiolog Erik Koldre.