Arkiv

Fleire menn til feltet og meir maskulinitet er noko av det vi kan venta oss når landets første professor i likestillings- og maskulinitetsforsking er tilsett.

Skal feministisk litteratur gi oss svarene, eller er det snarere spørsmålene den stiller som er det mest interessante? Litteraturviter Kari Jegerstedt mener det er når kunsten er tvetydig at den har størst politisk potensiale.

Ble det gutt eller jente? Hva skjer når svaret på det aller første spørsmålet er «vi er ikke helt sikre»? Marit Vaula Rasmussen forsker på intersexbarna, de som fødes med ubestemmelig kjønn.

Wencke Mühleisen er godt i gang som faglig leder for Nettverk for feministisk teori og kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger. Dermed er nettverket ett skritt nærmere målet om å bli Senter for kjønnsforskning.

Er det sant at svenske feminister er sintere enn norske? Hvorfor mener russiske kvinner at likestillling er det norskeste av alt? Hva kan det komme av at transseksuelle ser ut til å være lite opptatt av sex? Dette og mye mer fikk man høre om på Kjønnsforskningsprogrammets avslutningsmesse.

– Enkelte kjønnsforskere som uttaler seg offentlig om biologiske kjønnsforskjeller framstår som de rene analfabeter. Det er både pinlig og bekymringsfullt. Det sier professor og fem-darwinist Tone Bleie. Hun mener norske kjønnsforskere har mye å vinne på å gjøre seg kjent med biologisk-influert forskning på kjønn.

Mens mediedebatten fokuserer på karriereorienterte og travle mødre, lurer barna på når pappa kommer hjem. Brita Bungum har forsket på hvordan barn opplever foreldres tidsbruk, og mener fedres fravær er et av flere viktige spørsmål som drukner i tidsklemmedebatten.

- Det er så mye bevegelse, energi og faglig trøkk i kjønnsforskningen nå om dagen at du må rett og slett bare smile når du er i den, sier Anne-Jorunn Berg.

Dei meiner muslimar kan handhelsa på motsett kjønn, oppmodar kvinner om å sikra seg retten til skilsmisse og er imot niqab. Islam.no tilpassar islam norsk kvardag, men innanfor ei religiøs ramme.

Storbritannia har i en årrekke forsøkt å øke andelen kvinner i mannsdominerte fag. Men fungerer tiltakene? Det har sosiolog Alison Phipps forsket på. Hun mener det må satses på mer feministiske tiltak.

De tidlige kvinnelige journalistene tok med seg nytt stoff inn i avisene. De dekket områder menn ikke skrev om, som sosialpolitikk, skole og forbrukerstoff. Det forteller Else-Beth Roalsø, som forsker på kvinnelige journalister i fire distriktsaviser fra 1920- til 1970-tallet.

Må en kvinne være sexy for å uttale seg om stamcelleforskning? Britiske forskere har studert hvordan vitenskapskvinner blir framstilt i media.

Kvinneandelen i politikken påvirker våre holdninger til kvinnelige politikere mer enn motsatt. Det hevder statsviter Johannes Bergh i en fersk doktoravhandling.

Trodde du heteronormativitet først og fremst var et problem for de skeive? Helt feil. Heteronormene begrenser og styrer oss alle sammen. Det hevder redaktørene av den ferske boka Når heteroseksualiteten må forklare seg.

Kan liberal seksualpraksis eksistere i et patriarkalsk samfunn? Ja, dette er situasjonen i dagens Russland, ifølge sosiologen Anna Temkina. Unge kvinners sexvaner endres raskt, men ellers er kjønnsrollene fortsatt tradisjonelle.

De bor alle i feminismens hus, men insisterer på hvert sitt rom. Og de setter ikke alltid pris på å treffe hverandre i korridoren heller. Slik beskriver Brigitte Huitfeldt Midttun forholdet mellom de ti feministiske superstjernene hun portretterer i boka Kvinnereisen. Møter med feminismens tenkere.

Fra livsfarlig motstandsarbeid og radikal kvinnekamp til barnefødsler og trangboddhet. KILDENs nye nettutstilling Uhørte stemmer gir deg uvanlige historier om vanlige kvinner – og omvendt. – Med disse fortellingene får vi dokumentert til nå ukjente sider både ved krigs- og kvinnehistorien, sier forsker Beatrice Halsaa.

Kinesernes nyvunne frihet handler først og fremst om friheten til å tjene penger og bli rik. Mange millioner mennesker mangler fortsatt friheten til å holde kjæresten i hånda på gata. Det forteller Øystein Ruud, som har forsket på homofile menns situasjon i OL-landet.

Norsk-pakistanske kvinner ser ut til å velge det lovsystemet som passer deres interesser best, når de velger mellom norsk og islamsk lov. Det sier Farhat Taj Andersen, som har undersøkt sju saker knyttet til ekteskap, skilsmisse og vold.

Verden blir bedre om flere jenter blir ingeniører. Det mener Camilla Schreiner, som forsker på sammenhengen mellom kjønn og valg av realfag.

Voldskriminelle menn, undertrykte slørkledde kvinner og mistilpassede barn og unge dominerer mange nordmenns forestillinger om norsksomaliere. Bak mediemyten har forsker Katrine Fangen funnet et mer nyansert bilde av Norges fjerde største innvandrerbefolkning.

Lauren Osen kom til Norge for å studere den nye loven om kjønnsbalanse i styrerommene, men har også fått bryne seg på nordmenns merkelige lunsjvaner!

Arthur-legenden sett fra kvinnenes side, gudinnedyrkelse og feministisk kamp mot framtidige patriarkalske skrekkvisjoner. I feministisk fantasy-litteratur snus både roller, verdier og fortellergrep på hodet.

Å realisere seg selv står fortsatt i motsetning til å være en ideell mor, skal vi dømme etter nyere norsk litteratur. Litteraturviter Line Fallan Sørensen har undersøkt hvordan moderskap framstilles i to familieromaner fra 2000.

Å kreve like rettigheter er ikke nok for å velte kjønnshierarkiet. Både feminister og kjønnsforskere har bruk for en teori om forskjell, sier filosof Ingeborg Owesen, som har skrevet doktorgrad om Luce Irigaray. I siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning presenterer hun det hun kaller Irigarays kjønnsforskjellsfeminisme.

Hva kan historien om hvordan t-skjortene våre blir produsert – fra bomullsfrø til klesbutikken – fortelle oss om kjønn, fattigdom og sosial endring? En hel del, ifølge økonom Priti Ramamurthy. Forrige uke var hun i Tromsø og anbefalte feministisk varekjedeanalyse for å forstå hvordan globalisering endrer folks liv.

«Prostitusjon» er et vestlig begrep som ikke uten videre kan overføres til andre kulturer. Det hevder antropolog Turid Misje, som har studert kvinnelige bararbeidere i Tanzania.

I 30 år har hun forsket på kjønn, i halvparten av dem i en av norsk kjønnsforsknings topposisjoner. Men det er ikke kjønnspolitikk 60-årsjubilanten Harriet Bjerrum Nielsen brenner aller mest for.

Ristende rumper, homofobe hip hop-ere, styla syngedamer og hypermacho «kukkrock». Musikkvideoenes verden er full av klisjeer om kjønn, rase, klasse og seksualitet. Men utfordrende unntak finnes, ifølge musikkviter Marita Buanes.

Nigerianske kvinner i prostitusjon framstilles som ofre for svart magi. De strukturelle forholdene – den sviktende europeiske migrasjonspolitikken – faller bort fra debatten. Det hevder Synnøve Økland Jahnsen, som har undersøkt norske avisers dekning av nigerianske prostituerte.