Arkiv

2004

Bare intrigemakere?

Kvinnelige brukere i behandlingsinstitusjoner for rusmisbrukere er nesten alltid i mindretall. I tillegg har mange et dårlig forhold til andre kvinner. – Kvinner omtales ofte som potensielle intrigemakere, mens menn er til å stole på, sier forsker ved Tyrilistiftelsen, Heid Nøkleby.
Les mer

Homofile familier

Det finnes både norsk og internasjonal forskning om barn av homofile foreldre. Forskningen viser at disse barna klarer som like bra som andre barn – både sosialt og psykisk. Her følger en presentasjon av norsk forskning gjort på dette området, og litt om hva som har skjedd i Sverige.
Les mer

Feministuniversitet på gang

Berit Ås og feminister fra ulike deler av verden var nylig samlet på Kvinneuniversitetet Nord for å diskutere et ”Wise Women’s International Feminist University Network” (WWIFUN). Feministene, med bakgrunn i blant annet Papua New Guinea, Barbados, Zimbabwe, Nigeria, Italia og Canada ønsker å utvikle et feministisk universitet på egne premisser, utenom de patriarkale rammene som de mener dagens universitet opererer innenfor.
Les mer

Ideologi og IKEA

I august er den nye IKEA-katalogen her, i over 1 million eksemplarer, bare i Norge. Hva slags ideologisk budskap formidler IKEA-katalogen? Hvordan behandles maktforhold mellom kjønn, klasser og generasjoner? Har du tenkt på det? Torgny Amdam har.
Les mer

Forfengelige på fotballbanen

- Guttene på årets Norway Cup vil være mer feminine og jålete enn noen sinne, spår idrettsviter Siv Anita Sandnes. For selv om fotballjenter og fotballgutter er ulike på mange måter, nærmer de seg hverandre i forfengelighet.
Les mer

Homofile på laget

I sommerens nummer av BLIKK hevder Åge Hareide at en åpen homofil spiller ville være en belastning for fotball-landslaget. Han frykter det ville skape hets og baksnakkelse, og ødelegge konsentrasjonen. Sosiologen Ulla-Britt Lilleaas har intervjuet toppidrettsutøvere i en ballidrett. Ett av temaene var homofile menn.
Les mer

Følelsenes talskvinner

Er det bare kvinner som blir utbrent? Kvinnene er i hvert fall i solid flertall i medias oppslag om utbrenthet. Når menn omtales, er det stort sett idrettsutøvere eller trenere som har ”møtt veggen”. - Kvinner er de utbrentes ansikt utad, de er følelsenes talspersoner i medieoffentligheten, mener etnolog Mia Marie Lundén.
Les mer

Takket være Anette

Skal jenter få være prøvehoppere i skiflyging? Dette var en av vinterens store saker på avisenes sportssider. Gerd von der Lippe har studert hvorfor. Hennes konklusjon er klar: uten Anette Sagens kule, lyse, vakre og litt frekke stil mot Thorbjørn Yggeseths gamle-gubbe-framtoning, ville saken fått betraktelig mindre oppmerksomhet.
Les mer

Far: den Annen forelder

I 1892 fastslo en norsk odelstingsproposisjon at mor gir barn mer kjærlighet enn far, og at hun er best egnet til å ta vare på barna. Bjarne Markussen er forsker i norsk litteratur ved Høgskolen i Agder. Han bruker Chaplin-filmen The Kid, fra 1921 som eksempel på at det fantes flere syn på saken – også den gangen.
Les mer

Det kvinnelige og det menneskelige

Toril Moi skriver bok om Henrik Ibsen. Hun er glad i ham, fordi han lar kvinner være mennesker. Moi var nylig i Norge og holdt innledningsforedraget på en konferanse om kjønn og kropp på Høgskolen i Agder, Kristiansand.
Les mer

Feministisk vår på Island

Våren 2003 er blitt kalt ’Islands feministiske vår’, på grunn av etableringen av the Feminist Association of Iceland. Seinere samme år var det valg til Alltinget, det islandske parlamentet, og likestilling ble, overraskende for mange, sentralt i valgkampen. Likevel sank kvinneandelen blant de folkevalgte. Thorgerdur Thorvaldsdottir, ved Háskóli Íslands (Island Universitet), har studert hvorfor det ble slik.
Les mer

En 'tjejgrupp' gjør sterkere

I Sverige organiseres ’tjejgrupper’ for å styrke selvfølelsen og synliggjøre jenters sterke sider. Mia Hanström, som har vært leder av jentegrupper i mange år, og lært opp nye ledere, fortalte om prosjektet på konferansen 'Kvinnorörelser – inspiration, intervention, irritation' i Reykjavik nylig. Forsker Liv Mette Gulbrandsen kan fortelle om lignende tiltak på norske skoler.
Les mer

Sykdom, skam og maskulinitet

Hvordan håndterer unge menn med astma og allergi sykdommen sin? Og hvordan håndterer de følelser i møte med omgivelsene generelt, og leger og sykepleiere spesielt?
Les mer

Studerer den norske likestillingsmodellen

Hvorfor er kvinnerepresentasjonen i parlamentene i Norge og Sverige så mye høyere enn i Østerrike? Med dette spørsmålet i bagasjen kom statsvitenskapstudent Alice Hengl (25) fra Wien til Oslo. Én måned senere er hun litt nærmere svaret.
Les mer

Barn gjør kjønn

Gutter og skole later til å være en kombinasjon som ikke fungerer så bra. Hvorfor? Kan det være at voksnes stereotype oppfatninger av kjønn bidrar til å reprodusere et gammeldags kjønnsrollemønster? Ole Bredesen har på oppdrag fra Nordisk ministerråd skrevet boka Nye gutter og jenter -– en ny pedagogikk? Målet er å øke forskolelæreres og læreres bevissthet om barn og kjønn.
Les mer

EU bra for homofiles rettigheter

EU og Europarådet er bra for homofiles rettigheter. Det slår Kristin Mikkelsen fast etter å ha sammenlignet de europeiske landenes lovgivning i forhold til homofile og lesbiske. Ønske om EU-medlemskap har blant annet ført til at land i Øst-Europa har legalisert likekjønnsseksualitet.
Les mer

Undset – vanskelig for feminister

Moderskapet står sentralt i flere av Sigrid Undsets romaner. Og i essaysamlingen Et kvinnesynspunkt understreker Undset kvinnens rolle som husmor, kone og mor. Dette gjorde henne lite populær blant datidens kvinnesakskvinner. Hun står neppe på topp-ti-lista til dagens feminister heller. Undset diskuterer med moderskap et begrep som fortsatt er vanskelig for feminister, mener Christine Hamm.
Les mer

Skal evaluere kvinnekampanje i EU

EU vil at flere kvinner skal delta der makta sitter, og støtter en kampanje for å øke kvinneandelen på valglistene foran EU-valget i juni. Sosiolog Lise Østby ved Kvinneuniversitetet Nord (KUN) i Steigen skal evaluere prosjektet.
Les mer

Kroppsuniformering

Sjekk forsidene i dagens aviser og ukebladhylla hos Narvesen. Du vil garantert finne den ene veldreide, lettpåkledde og utfordrende kroppen etter den andre. Det handler også om kropp i Kristiansand 3.-5. juni. Da går konferansen "The Gendered Body, Aesthetics and Experience" av stabelen. Hit kommer blant annet Toril Moi og Thomas Laqueur.
Les mer

Dypdykk i virkeligheten

Katrine Fangen har tidligere blant annet studert ungdomsgrupper i DDR og nynazister i Norge. Nå studerer hun somaliere i Norge. En viktig metode i dette arbeidet er deltagende observasjon. Målet er å fange et helhetlig og dyptgående bilde av miljøene hun studerer. Fangen ga nylig ut en bok om muligheter og utfordringer med deltagende observasjon som metode. Noen av dem er knyttet til kjønn.
Les mer

Likestilling på autopilot

Likestillingsperspektivet skal gjennomsyre all virksomhet i Den norske kirke. Men det gjøres ikke noe for å få det til. Det forventes at likestillingen skal komme av seg selv. Gry Friis Eriksen har skrevet rapporten Den automatiske likestillingen, om likestillingsarbeidet i Den norske kirke.
Les mer

Under overflaten

Foreldre som mener du har ødelagt livet deres. Venninner som synes lesbisk er kult, men som ikke godtar homofil praksis. Dette er erfaringer unge lesbiske jenter forteller om til Maria Kahn ved Gøteborgs Universitet. Hennes doktoravhandling har arbeidstittelen Lesbisk liv, lesbisk identitet: kulturelt identitetskapande bland unga honosexuella kvinnor i 1990-talets Sverige. I den svenske offentligheten er homofile liv godtatt. Under overflaten er det annerledes.
Les mer

Statistikkens husmødre

Fra 1875 til 1970 var 'husmor' en kategori i folketellingene til Statistisk sentralbyrå. De aller fleste gifte kvinner ble plassert i denne kategorien. Imidlertid kan man ikke uten videre regne med at betydningen av begrepet husmor var den samme i disse 95 årene. Doktorgradsstipendiat Hege Roll-Hansen vil se nærmere på hvordan en tilsynelatende 'naturlig' kategori ble formet av samfunnsdebatt og synet på gifte kvinners økonomiske og sivilrettslige status.
Les mer

Magefølelse

Graviditet ble tidligere sett på som en begivenhetsløs ventetid. Barnets liv begynte ikke før fødselen. I dag blir svangerskapet tillagt mening som en egen erfaring, og er blitt til en hel industri. Det mener antropologen Malin Noem Ravn.
Les mer

Hvordan jenter blir jenter

S-jentene forbinder BF-jentene med bråk, vulgariteter og slappe holdninger. BF-jentene synes S-jentene er tilgjorte og falske. I ett år satt sosialantropolog Fanny Ambjörnsson på skolebenken og studerte hvordan gymnasiejenter former hverandre.
Les mer

Kjønn i bevegelse

Andelen kvinnelige regissører har gått ned de siste årene. Ingen kvinnelige fotografer jobber med spillefilm. Hele den faglige staben ved Den norske filmskolen består av menn. Og de kvinnelige hovedrollene er det langt mellom. Dette vil en samlet norsk filmbransje endre, og for å få det til tar de forskningen i bruk.
Les mer

Sex: menns rett, kvinners plikt

Slik forklarer en mann hvorfor han kjøper sex: ”Jeg er nødt til det. Jeg får ingenting av kona …Hvis ikke den ene oppfyller krav, er det ingen vei utenom. Å kjøpe sex er naturlig.” Kriminolog Elin Kippe har intervjuet 20 menn som kjøper sex. Flere av mennene anser sex som en rettighet for menn og en plikt for kvinner.
Les mer

Kjønn i omstilling

Ansatte i offentlig sektor befinner seg i en kontinuerlig omstillingsprosess. Berit Gullikstad og Bente Rasmussen ved SINTEF har studert omstillingene i et kjønnsperspektiv. På plussiden anføres at flere kvinner blir ledere og at mer myndighet delegeres til den enkelte arbeidstaker. Samtidig gjenskapes kjønnsmønstre som skiller kvinnejobber fra mannsjobber, og som rangerer mannsjobber over kvinnejobber.
Les mer

Vil popularisere og politisere

Snart får den feministiske debatten i Norge en ny aktør: Et flunkende nytt blad - foreløpig uten navn - tar over for det som i dag er Kvinnejournalen. Med en egen redaksjon for forskning og akademia ønsker det nye tidsskriftet å bygge bro mellom den politiske og den akademiske feminismen.
Les mer

Kroppen: fra natur til iscenesettelse

Når maskuliniteter og feminiteter diskuteres, kan det være greit å kikke seg i speilet og tenke: godt at kroppen er der, den er i hvert fall uforanderlig. Men slik er det slett ikke. Professor, dr.art. Unni Langås, ved Høgskolen i Agder, studerer kjønn i nordisk attenhundretalls litteratur, og som en rød tråd bruker hun kroppens betydning. Hvordan kroppen blir framstilt, forhandlet om, og hvordan den endres - for også kroppen fortolkes.
Les mer

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.